Når livet glimter til.

[Pinocchio]

Har for så vidt ingenting med saken å gjøre.. uansett sak..

Men, jeg fant en katt for en uke siden. (Forrige mandag) Den lå ved siden av en sten og virket livløs. Jeg skvatt nesten av at den ikke selv skvatt vekk når jeg kom. Da forsto jeg at noe var galt og at det ikke bare vare et lite pelsdyr som nøt naturen men at det var et forsvarsløst dyr i nød.

Den ønsket nok å komme seg vekk når jeg kom trampende, men hadde ikke makt til det. Den var nok livredd.

Jeg løftet den opp og kjente en puls som uten tvil hadde blitt anerkjent som hjerteflimmer for et menneske.

Noe var galt og jeg tok den med meg hjem.

Det var ingen spor etter blod og den fulgte meg med blikket sitt. Men den ville ikke spise. Og den ville ikke slappe av. Første natten lå den bare i et hjørne og skalv. Den hadde kramper og lagde, for meg, ukjente lyder.

Noen hadde gjort noe mot den. Jeg vet ikke hva. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg så skrekk i øynene. Det virket umulig å komme inn på den.

En lang historie kort.

En uke etter var lille pus totalt annerledes. Fortsatt skeptisk, men langt mer avslappet. En uke på feriekoloni. Vi satt og lekte. Den var toppen tre måneder, men det er vel det samme som for mennesker å kalle pubertet.

Jeg tok den med på kantarelltur ovenfor sørkedalen og slapp den.

Den fulgte meg et stykke og så stoppet den og så på meg.

Den satt og så på meg og nesten betraktet meg ut og inn.

Så sa den "ha det" og "takk."

Kort etter så bykset den avgårde og forsvant med halen rett i vers.

Jeg sto der og så etter min nye venn som jeg egentlig hadde håpet skulle gjøre akkurat det den det gjorde.

Jeg er glad den gjorde det. Den bykset avgårde med selvtillit og livslyst.

Hva som hadde skjedd, vet jeg ikke, men noen ganger skal det så lite til.

Noen ganger så glimter livet til fra sin aller lyseste side.

Noen ganger holder det med litt omtanke.

:kgsmil:

[Bertha]

Vakkert. Og tankefullt. :D

[Madison]

Du er god du, ikke første gangen du er snill med dyr:)

klem til deg

[Gjest sunshine-t]

endelig en solskinnshistorie!! :D

[Gjest ~Hanne~]

Hvem skal gi kattungen mat, da

[Pinocchio]

Hanne.

Hallo?

Den ble ikke født på Rimi..

Jeg lover den klarer seg!

[Gjest Hanne, utlogget]

Ja, den klarer seg sikkert. Det er ikke det. Det er bare det at den kunne klart seg bedre med litt annen mat enn mus proppfull av innvollsorm, søppel og annet rask.

Det er mange villkatter som dør når vinteren blir kald. En lite nøste som ikke er halvåret engang når vinteren er på sitt strengeste... Den er ikke rustet til 20 minus.

Hva med å plukke den opp igjen når du tar deg en tur i marka neste - og finne noen som vil gi den mat og varme?

[Gjest Anonymous]

Tur i marka neste gang

Hanne

[Pip]

:smile:

*Gir Pinocchio en klem*

[*Lavendel*]

Så fin historie...

[Tusenfryd]

Har veldig sansen for Pinocchio som alltid er snill med dyr.

Klem, håper går bra med deg :-?

[MarianneE]

Søt historie, den gjorde meg varm om hjertet!

[Gjest Kinga]

Skjønn historie, ja, men jeg må si meg enig i Hannes bekymringer...

Hvorfor fant du ikke noen mennesker som kunne se etter noret, Pinocchio? Noen som bor i nærheten av en skog for eksempel, slik at kattungen fremdeles kunne kost seg i det fri.

Jaja. Kanskje noen andre finner den

[Sheba]

En vakker historie ja, men jeg er også bekymret for denne sjarmøren

i pels. Jeg har sett alt for mange av "årets" katter som lider skrekkelig når vinteren setter inn og som sulter og fryser seg til døde. Det skal desverre mye til for at denne kattungen klarer seg bra til vinteren.

Jeg vil oppfordre alle som finner vergeløse eller tydelig hjemløse kattepuser til å kontakte Bjørg ved kattehuset på mosseveien. De har hjulpet meg flere ganger med herreløse katter, og forsøker alltid å finne en løsning selv om det stort sett alltid er fullt belegg ute på Mosseveien.

jeg har også telefonnummeret til en ideell organisasjon som heter "Katter i nød" som kan hjelpe for kortere tid dersom det ikke er mulig å få pusen inn på kattehuset. Dersom noen vil ha telefonnummeret til disse, send meg en PM.

[Gjest Sheba - ikke innlogget nå]

Hei Pinnocchio

Jeg leste denne tråden før jeg fant den andre hvor du forteller oss alle om hva som har skjedd i livet ditt. Ønsker bare å si at jeg forstår at du ikke kunne ta denne kattungen til deg slik som livet nå har blitt. Jeg krysser fingrene for pusen, og jeg krysser fingrene for deg. Har tenkt masse på deg i hele ettermiddag og kveld, du har rørt ved noe som bor langt inne i hjertet mitt. Jeg håper så inderlig at det allikevel skal gå bra med deg til tross for hva legene sier. Mirakler skjer innimellom, også på radiumhospitalet. Uansett så er hver dag vi får en gave, jeg vil bli flinkere til å behandle hver dag som akkurat det. Takk igjen for at du fortalte meg det jeg egentlig alltid har visst, men ofte glemmer.

Varme klemmer og gode ønsker til deg fra Sheba.

[Quinden]

Har selv en liten kattunge hjemme på ca.3 mndr. som var forlatt i en øde skog, der jeg fant den, nå 1 mnd. etter har den endelig glemt den vanskelige starten i livet og blitt tillitsfull og glad, vi som skulle gi den bort, men neida, er blitt så glad i den og har t.o.m. fått retrieverens velsignelse til å la den bli et familiemedlem. Lurer ofte på hva som bor i disse menneskene som bare kan kaste et levende vesen fra seg, så hjelpeløst og så avhengig av oss, men vi er blitt en liten venn rikere, selv om det ikke var meningen men men... sånn er livet :D