kutte ut all kontakt etter 5 år?

[Gjest trist]

Det ble slutt mellom meg og kjæresten gjennom 5 år, ved juletider. Det var jeg som valgte å gjøre det slutt. Hadde da vært usikker i en lang periode. Vi ble sammen da vi var 18 og 19 år, og jeg begynte å tenke på om det kanskje kunne være mer i livet enn det jeg hadde med han. Var utrolig glad i han og vi hadde det utrolig fint disse årene. Men jeg begynte å tenke at vi lever kun en gang, og kanskje finnes det noe enda bedre der ute. Jeg så en stund bare de negative sidene ved kjæresten min. Han roter, bruker alt for mye tid på hobbyen sin, han er så lite romantisk og spontan, og han hadde sluttet å bry seg om sitt eget utseende, og mitt for den saks skyld. I jula var jeg mye ute på byen, som jeg aldri er ellers. jeg fikk oppmerksomhet fra andre gutter, og jeg likte det. Det skjedde ingenting med noen, var bare godt å føle seg attraktiv igjen. Og det var i løpet av jula (vi var forøvrig på hvert vårt hjemsted da), jeg bestemte meg. Jeg fortalte han hva jeg følte, og at jeg trengte tid alene nå. Han ble fullstendig knust. Vi bodde sammen to måneder etter det ble slutt, derfor ble jeg vitne til hvor knust han var. var utrolig vondt å se han, samtidig som det var vondt for meg også. 5 år setter virkelig spor. Vi er fra hver vår del av landet og da han flyttet hjem til sitt hjemsted, begynte det å bli verst for meg. Da merket jeg hvor mye han betydde for meg og hva jeg hadde gitt slipp på. Vi hadde nesten daglig kontakt, men jeg fortalte ikke hva jeg følte. Jeg kunne ikke ødelegge han ennå mer ved å si at jeg angret, kanskje var det bare panikk fra min side. Han sa heller ikke så mye, bare at det var godt å komme hjem. Vi har møttes to ganger etter dette av praktiske årsaker. Første gangen snakket vi ikke om hvordan vi hadde det, og jeg syntes han virket glad og fornøyd. Andre gangen som var for to uker siden, ble det helt annerledes. Han spurte meg hvordan jeg hadde det. Jeg svarte at jeg tenkte mye på han. Han sa han gjorde det samme, og vi kysset, elsket og lå å holdt rundt hverandre. Det var ubeskrivelig godt. Jeg følte at jeg endelig kunne slappe av, og at det var det mest rette i hele verden. Da jeg satte meg på toget, hadde vi stått og holdt rundt hverandre og kysset, og jeg kjente en enorm glede, akkurat som da vi ble forelsket. Noen dager etter sendte jeg han et brev med alle mine tanker. Jeg skrev at jeg ønsket at vi skulle finne ut om det kunne bli oss igjen, og at jeg håpet at han en dag ville flytte nedover til meg igjen, som var planen opprinnelig. Han ringte å sa at det var godt å lese brevet. Men han er allerede i prosessen med å kjøpe hus på hjemstedet sitt, han kunne aldri flytte til mitt hjemsted etter alt som har skjedd, det ville han ikke ta sjansen på. Jeg ble utrolig skuffet og lei meg og gråt i telefonen. Han sa at hvis det skulle blitt oss måtte jeg flytte til han. Noe som jeg alltid har sagt er uaktuelt. Det er 60 mil unna familien min og er bittelite sted med få innbyggere og jeg kunne aldri fått det bra der. Han hadde gått med på å bo på mitt hjemsted da vi var sammen, fordi han har ikke så godt forhold til sin familie. Jeg sa at det kunne jeg ikke. Dagene etter denne samtalen var jeg veldig lei meg. Jeg begynte å hate meg selv for å ha ødelagt alt da jeg gjorde det slutt. Jeg hadde drømmelivet foran meg, med drømmemannen, og vi skulle finne drømmehuset. Vi skulle gifte oss og få barn, alt dette hadde vi pratet om mange ganger. Nå hadde jeg ødelagt alt. Jeg var nesten pskykotisk. Så gjorde jeg noe utrolig dumt. Og folkens jeg veit det er helt forferdelig gjort, så vær snill å ikke døm meg for dette. Jeg kunne passordet på facebooken hans, hadde selvfølgelig aldri gått inn på den før. Men nå var det en kraft i meg som bare måtte sjekke. Og der så jeg at han hadde kontakt med ei anne jente han hadde møtt i påsken. Han skrev masse fint til henne, som han aldri har sagt til meg. Han ville treffe henne nå til helgen igjen. Jeg fikk fullstendig sammenbrudd. Jeg falt sammen i krampegråt, og ringte han. Jeg sa hva jeg hadde gjort og at jeg aldri ville se han igjen. han hadde til og med sendt melding til henne etter den fine helga vi hadde. Jeg la på før han fikk sagt så mye. men han ringte og ringte helt til jeg til slutt tok den. Han bedyret at han ikke hadde rørt henne, de hadde bare prata sammen og hun hadde tatt kontakt med han etter en stund. han sa at han hadde bare sendt melding fordi han hadde fulgt et råd om å begynne å flørte igjen og at alt bare var tull. jeg klarer ikke tro på han. Og jeg veit at det er slutt og at han kan gjøre hva han vil, men jeg følte virkelig at det var noe sterkt mellom oss den helga. Han sendte til og med melding til meg dagen etter der han sa han savnet meg allerede. og så et par dager etter sender han melding til denne fremmede jenta om at han vil treffe henne. de siste dagene har vært et helvete. Han sier han ikke skal møte henne, og vil at jeg skal tro på at det bare var tull. Han sier han fortsatt elsker meg og vil bli sammen med meg igjen, og han angrer på at han fulgte rådet til kameraten. jeg har sagt at jeg jeg vil bryte kontakten med han nå. Er det noe jeg har funnet ut nå, er at vi kan ike ha kontakt, det er for vondt. Jeg klarer ikke se på at han har får seg ny dame, jeg klarer ikke at han flørter med noen andre engang. Han sier at han orker ikke miste meg ut av livet sitt, og at jeg ikke får lov å kutte kontakten. Men så lenge det ikke er noe håp mellom oss, ingen av oss vil flytte på oss, hvordan skal vi klare å være venner? Vi vil jo etterhvert finne nye, og det klarer ikke jeg å se på. Det jeg aller helst vil er å være sammen med han, jeg elsker han. Jeg tror det er best å ikke ha kontakt, slik at jeg ikke vet hva han holder på med, ellers kommer jeg til å tenke på det hele tiden. Det vil bli utrolig vondt, men jeg tenker at jeg heller vil ha det veldig vondt noen måneder, og så sakte men sikkert glemme han, enn å ha sånne dager som jeg har hatt i det siste i lang tid. for det kommer til å skje hvis vi har kontakt. Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis noen har orket å lest alt jeg har skrevet, så hadde jeg blitt glad for noen tanker. Er redd dere vil si at jeg får som fortjent, og at jeg ikke har rett til å bli sint for at han har hatt kontakt med andre. Var bare utrolig vondt etter den fine helga vi hadde. Og jeg veit ikke om jeg tror på han heller, at det ikke har skjedd noe. Bør jeg kutte kontakten?

[Gjest AnonymBruker]

Syns du fikk som fortjent ja. Det høres ut som du vil ha i pose og sekk!!

Du vil være alene og flørte med andre, du vil ha han både som venn og elsker, du vil ikke han skal finne seg noen ny dame, du vil heller ikke flytte til han!!

Da lurer jeg på hvor dypt følelsene dine stikker om du ikke kan flytte til han, som han faktisk har bedt deg om! Kanskje han tenker det samme vet du......

Hadde jeg vært deg så hadde jeg enten hoppet i det og flytta for en prøveperiode eller kuttet kontakten frem til dere begge har fått dette på avstand. Det behøver ikke å være for alltid. Vennskap kan komme etterhvert.

[saltvann]

Uff, skjønner at du ikke har det godt for tiden.

Jeg vil faktisk tro at typen din hadde det så utrolig vondt og var utrolig lei seg at kameraten ville hjelpe med å si "det går bedre hvis du glemmer henne. Begynn å flørt med andre kvinner. Kom deg ut. Finn på ting. Ikke vær hjemme og vær lei deg". Så da gjør han som han sier. Får kontakt med en annen dame (for å prøve å glemme deg).

Hvis du føler at han er den rette for deg, og han føler det samme for deg, skal du gi slipp på det fordi ingen vil flytte på seg? Det var tross alt du som gjorde det slutt med han. Han flytter hjem og vil finne seg en bolig. Kanskje han føler det blir for enkelt at han bare skal flytte tilbake til deg. At hvis du virkelig vil ha han så kommer du til han. Hva med å prøve å bo hos han en stund? Og så prate om muligheten til å flytte til en større plass. Det kan jo også hende du kommer til å trives der.

Ring han og si at du er villig til flytte til han, og om det er mulighet for å flytte tilbake der dere bodde før hvis dere fortsatt har det bra sammen. (Kan godt hende han er redd for at du skal ombestemme deg igjen).

Når man har vært sammen såpass lenge blir ting en vane. Man glemmer å tenke over hva man faktisk har. Du mistet han, og merket hvor mye han betyr for deg. Da dere møttes hadde dere det helt fantastisk sammen. Det høres ut for meg at det er dere to som skal være sammen

Masse lykke til! Jeg vet det kommer til å ordne seg til slutt

Og ikke vær sint på han fordi han har flørtet med en dame (du flørtet jo med fyrer i julen!). Det var kun noe han gjorde for å komme over deg. Ring han eller dra hjem på overraskelse til han!

[Gjest trist]

Uff, skjønner at du ikke har det godt for tiden.

Jeg vil faktisk tro at typen din hadde det så utrolig vondt og var utrolig lei seg at kameraten ville hjelpe med å si "det går bedre hvis du glemmer henne. Begynn å flørt med andre kvinner. Kom deg ut. Finn på ting. Ikke vær hjemme og vær lei deg". Så da gjør han som han sier. Får kontakt med en annen dame (for å prøve å glemme deg).

Hvis du føler at han er den rette for deg, og han føler det samme for deg, skal du gi slipp på det fordi ingen vil flytte på seg? Det var tross alt du som gjorde det slutt med han. Han flytter hjem og vil finne seg en bolig. Kanskje han føler det blir for enkelt at han bare skal flytte tilbake til deg. At hvis du virkelig vil ha han så kommer du til han. Hva med å prøve å bo hos han en stund? Og så prate om muligheten til å flytte til en større plass. Det kan jo også hende du kommer til å trives der.

Ring han og si at du er villig til flytte til han, og om det er mulighet for å flytte tilbake der dere bodde før hvis dere fortsatt har det bra sammen. (Kan godt hende han er redd for at du skal ombestemme deg igjen).

Når man har vært sammen såpass lenge blir ting en vane. Man glemmer å tenke over hva man faktisk har. Du mistet han, og merket hvor mye han betyr for deg. Da dere møttes hadde dere det helt fantastisk sammen. Det høres ut for meg at det er dere to som skal være sammen

Masse lykke til! Jeg vet det kommer til å ordne seg til slutt

Og ikke vær sint på han fordi han har flørtet med en dame (du flørtet jo med fyrer i julen!). Det var kun noe han gjorde for å komme over deg. Ring han eller dra hjem på overraskelse til han!

Tusen takk for at du sier det du sier. Det var godt å høre de ordene. Jeg håper det er som du sier, og jeg vil jo ikke gi slipp på han. Kanskje jeg skal reise opp til han. Er bare redd for å bli mer skuffa nå, det tror jeg ikke jeg klarer. Men jeg må kanskje ta den sjansen.

[saltvann]

Tusen takk for at du sier det du sier. Det var godt å høre de ordene. Jeg håper det er som du sier, og jeg vil jo ikke gi slipp på han. Kanskje jeg skal reise opp til han. Er bare redd for å bli mer skuffa nå, det tror jeg ikke jeg klarer. Men jeg må kanskje ta den sjansen.

Bare hyggelig

Hadde vært litt gøy å dratt på overraskelsesbesøk!

Men i dagens samfunn så skal jo alt planlegges :S

Husk at folk angrer mest på det de ikke gjorde enn det de har gjort

Dra til han og fortell han at du elsker han, hvis han ikke føler det samme så får du en utrolig kjip periode. Men livet går videre Men jeg vil tro han elsker deg like mye tilbake:)

Jeg håper dere klarer å finne ut av dette, om hvor dere skal bo osv.

Lykke til og god tur :D

[Poppsilopp]

Det ble slutt mellom meg og kjæresten gjennom 5 år, ved juletider. Det var jeg som valgte å gjøre det slutt. Hadde da vært usikker i en lang periode. Vi ble sammen da vi var 18 og 19 år, og jeg begynte å tenke på om det kanskje kunne være mer i livet enn det jeg hadde med han. Var utrolig glad i han og vi hadde det utrolig fint disse årene. Men jeg begynte å tenke at vi lever kun en gang, og kanskje finnes det noe enda bedre der ute. Jeg så en stund bare de negative sidene ved kjæresten min. Han roter, bruker alt for mye tid på hobbyen sin, han er så lite romantisk og spontan, og han hadde sluttet å bry seg om sitt eget utseende, og mitt for den saks skyld. I jula var jeg mye ute på byen, som jeg aldri er ellers. jeg fikk oppmerksomhet fra andre gutter, og jeg likte det. Det skjedde ingenting med noen, var bare godt å føle seg attraktiv igjen. Og det var i løpet av jula (vi var forøvrig på hvert vårt hjemsted da), jeg bestemte meg. Jeg fortalte han hva jeg følte, og at jeg trengte tid alene nå. Han ble fullstendig knust. Vi bodde sammen to måneder etter det ble slutt, derfor ble jeg vitne til hvor knust han var. var utrolig vondt å se han, samtidig som det var vondt for meg også. 5 år setter virkelig spor. Vi er fra hver vår del av landet og da han flyttet hjem til sitt hjemsted, begynte det å bli verst for meg. Da merket jeg hvor mye han betydde for meg og hva jeg hadde gitt slipp på. Vi hadde nesten daglig kontakt, men jeg fortalte ikke hva jeg følte. Jeg kunne ikke ødelegge han ennå mer ved å si at jeg angret, kanskje var det bare panikk fra min side. Han sa heller ikke så mye, bare at det var godt å komme hjem. Vi har møttes to ganger etter dette av praktiske årsaker. Første gangen snakket vi ikke om hvordan vi hadde det, og jeg syntes han virket glad og fornøyd. Andre gangen som var for to uker siden, ble det helt annerledes. Han spurte meg hvordan jeg hadde det. Jeg svarte at jeg tenkte mye på han. Han sa han gjorde det samme, og vi kysset, elsket og lå å holdt rundt hverandre. Det var ubeskrivelig godt. Jeg følte at jeg endelig kunne slappe av, og at det var det mest rette i hele verden. Da jeg satte meg på toget, hadde vi stått og holdt rundt hverandre og kysset, og jeg kjente en enorm glede, akkurat som da vi ble forelsket. Noen dager etter sendte jeg han et brev med alle mine tanker. Jeg skrev at jeg ønsket at vi skulle finne ut om det kunne bli oss igjen, og at jeg håpet at han en dag ville flytte nedover til meg igjen, som var planen opprinnelig. Han ringte å sa at det var godt å lese brevet. Men han er allerede i prosessen med å kjøpe hus på hjemstedet sitt, han kunne aldri flytte til mitt hjemsted etter alt som har skjedd, det ville han ikke ta sjansen på. Jeg ble utrolig skuffet og lei meg og gråt i telefonen. Han sa at hvis det skulle blitt oss måtte jeg flytte til han. Noe som jeg alltid har sagt er uaktuelt. Det er 60 mil unna familien min og er bittelite sted med få innbyggere og jeg kunne aldri fått det bra der. Han hadde gått med på å bo på mitt hjemsted da vi var sammen, fordi han har ikke så godt forhold til sin familie. Jeg sa at det kunne jeg ikke. Dagene etter denne samtalen var jeg veldig lei meg. Jeg begynte å hate meg selv for å ha ødelagt alt da jeg gjorde det slutt. Jeg hadde drømmelivet foran meg, med drømmemannen, og vi skulle finne drømmehuset. Vi skulle gifte oss og få barn, alt dette hadde vi pratet om mange ganger. Nå hadde jeg ødelagt alt. Jeg var nesten pskykotisk. Så gjorde jeg noe utrolig dumt. Og folkens jeg veit det er helt forferdelig gjort, så vær snill å ikke døm meg for dette. Jeg kunne passordet på facebooken hans, hadde selvfølgelig aldri gått inn på den før. Men nå var det en kraft i meg som bare måtte sjekke. Og der så jeg at han hadde kontakt med ei anne jente han hadde møtt i påsken. Han skrev masse fint til henne, som han aldri har sagt til meg. Han ville treffe henne nå til helgen igjen. Jeg fikk fullstendig sammenbrudd. Jeg falt sammen i krampegråt, og ringte han. Jeg sa hva jeg hadde gjort og at jeg aldri ville se han igjen. han hadde til og med sendt melding til henne etter den fine helga vi hadde. Jeg la på før han fikk sagt så mye. men han ringte og ringte helt til jeg til slutt tok den. Han bedyret at han ikke hadde rørt henne, de hadde bare prata sammen og hun hadde tatt kontakt med han etter en stund. han sa at han hadde bare sendt melding fordi han hadde fulgt et råd om å begynne å flørte igjen og at alt bare var tull. jeg klarer ikke tro på han. Og jeg veit at det er slutt og at han kan gjøre hva han vil, men jeg følte virkelig at det var noe sterkt mellom oss den helga. Han sendte til og med melding til meg dagen etter der han sa han savnet meg allerede. og så et par dager etter sender han melding til denne fremmede jenta om at han vil treffe henne. de siste dagene har vært et helvete. Han sier han ikke skal møte henne, og vil at jeg skal tro på at det bare var tull. Han sier han fortsatt elsker meg og vil bli sammen med meg igjen, og han angrer på at han fulgte rådet til kameraten. jeg har sagt at jeg jeg vil bryte kontakten med han nå. Er det noe jeg har funnet ut nå, er at vi kan ike ha kontakt, det er for vondt. Jeg klarer ikke se på at han har får seg ny dame, jeg klarer ikke at han flørter med noen andre engang. Han sier at han orker ikke miste meg ut av livet sitt, og at jeg ikke får lov å kutte kontakten. Men så lenge det ikke er noe håp mellom oss, ingen av oss vil flytte på oss, hvordan skal vi klare å være venner? Vi vil jo etterhvert finne nye, og det klarer ikke jeg å se på. Det jeg aller helst vil er å være sammen med han, jeg elsker han. Jeg tror det er best å ikke ha kontakt, slik at jeg ikke vet hva han holder på med, ellers kommer jeg til å tenke på det hele tiden. Det vil bli utrolig vondt, men jeg tenker at jeg heller vil ha det veldig vondt noen måneder, og så sakte men sikkert glemme han, enn å ha sånne dager som jeg har hatt i det siste i lang tid. for det kommer til å skje hvis vi har kontakt. Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Hvis noen har orket å lest alt jeg har skrevet, så hadde jeg blitt glad for noen tanker. Er redd dere vil si at jeg får som fortjent, og at jeg ikke har rett til å bli sint for at han har hatt kontakt med andre. Var bare utrolig vondt etter den fine helga vi hadde. Og jeg veit ikke om jeg tror på han heller, at det ikke har skjedd noe. Bør jeg kutte kontakten?

Er litt godt å høre tilfeller der folk er lei, gjør det slutt og faktisk angrer. Jeg mener du bør gi han en sjans. Det er ikke rart at han har prøvd å komme seg videre. Det er sikker kjempe vanskelig å se for seg han med noen andre når det ikke har vært noen andre for han enn deg i fem år, men han har ikke gjort noe annet enn å prøve å komme seg videre, det var jo tross alt du som gjorde det slutt. Så hvis du virkelig vil ha han så skader det jo ikke som de andre sier å prøve. Han er sikkert redd for å flytte til deg fordi han er redd for at du skal dumpe han igjen.

Og ta det du skriver at du ble sint på han fordi han hadde kontakt med noen andre, du fortalte til og med at du hadde skjekket facebooken hans(noe som er krenking av privatliv) og fortsatt vil han ha deg, og han ble ikke sint. Du bør virkelig gripe sjansen hvis du vil, for ellers så mister du han nok, han kan faktisk finne seg noen andre han elsker og da er det for sent.

Masse lykke til! Håper du holder oss oppdater

[Pinkee]

Elsker du han, så flytter du til han!

Forstår nemlig veldig godt at han ikke vil flytte tilbake til deg. Du gjorde det slutt, da er det du som må rydde opp og. Så enkelt, og så vanskelig

Lykke til, la ikke bagateller drepe kjærligheten!

[Gjest Gjest]

Jeg tror du skal la det gå fra deg. Han har allerede gått videre på mange vis, kjøpt hus på sitt hjemsted. Det er en ganske stor greie. Han har også funnet ut at det er flere fisk i havet. Du er nærmest nå på grunn av alt dere har hatt sammen, men den andre jenta er der.. Kanskje hun rett og slett ikke forsvinner igjen.. Og da sliter du. For han tester hvordan det er å være sammen med deg igjen, egentlig. Og så finner han kanskje ut at det var greit å bli kvitt deg i alle fall. Så dumper han DEG.

Eller den andre jenta begynner å kjempe for ham. Nei la det gå. Du ba om det og du fikk det..

[Green Lady]

Snu problemstilligen på hodet: Hvis ei venninne av deg hadde blitt dumpet av kjæresten etter fem år, og bare satt hjemme og sturet.. Ville ikke du også gitt henne rådet om å komme seg litt ut? Flørte litt med andre gutter, og prøve å glemme den kjipe kjæresten som dumpet henne?

Du knuste hjertet hans. Du logget deg inn på facebookprofilen hans. Du ringte han i sinne, og sa du aldri mer ville se han før du la på. Han ringte deg opp gjentatte ganger, og sa det bare var en flørt, det betød ingen ting. Han ville ha deg tilbake. Hvorfor skulle han sagt det om han ikke mente det, etter "alt" du har gjort?

Gutter er egentlig ikke så kompliserte. Han sier han elsker deg og vil ha deg tilbake. SELVFØLGELIG mener han det!

Og ja, jeg skjønner han er noe skeptisk til å flytte ned til deg etter det som har skjedd. Han er sannsynligvis ikke helt sikker på deg, og vil ta det gradvis.

Og hvis det ender med at ingen vil flytte på seg, så kan dere jo i verste fall pendle litt. Fnner dere ut at ja, dette forholdet ønsker vi å satse på, så får dere sa se hva dere gjør.

Du sier selv at det var en stor feil av deg å dumpe han, og at du angret skikkelig etterpå. Nå har du muligheten de færreste får; nemlig å finne tilbake til det som var. Vil du virkelig gå glipp av denne sjansen? Med tanke på hvor mye du angret på at du hadde gjort det slutt?

Endret 27. april 2010 av Green Lady

[Gjest trist]

Jeg skjønner dere som sier at jeg har bedt om det selv, og bør la han gå. Jeg veit selv at alt dette er min egen skyld. Men nå angrer jeg altså, og jeg har fortalt han det. Var bare vondt at han fortsatt ville treffe hun andre. Føler meg nesten litt lurt, på en måte. Men han har all retttil å gjøre hva han vil. Og det er utilgivelig at jeg gikk inn på facebooksiden hans. Han sier han ble sint i et halvt minutt, men at han ikke klarer det heller. Han har jo løyet til meg også. Jeg spurte om det var noen andre jenter, eller hadde vært det, og han sa at det ikke var noen ting, det var han ikke klar for i det hele tatt. Men det viste seg å ikke stemme. Selv om han fikk råd om det, så er han ikke typen som bare lar seg lede sånn av kameratene hans. Han har nok villet noe med det selv også. Men jeg vil virkelig ha han tilbake. Og om jeg får konkurranse skal jeg kjempe for han. Jeg lurer på om jeg skal dra oppover til han på torsdag. Det tar åtte timer å kjøre. Men hva skal jeg si til han? Hva blir riktig å si til han i en sånn situasjon. Og er det rett av meg å dra? Overaske han?

[Loveangel]

Uff jeg forstår deg veldig godt. Brudd er så vondt for begge parter. Særlig siden dere har vært sammen så lenge. Hvis du vil ha han tilbake, så må du absolutt kjempe for han.

Men du må også respektere han, og valget han tar.

Synes det passet bra med dette mottoet: If you love someone,set him free. if he comes back he's yours, if he dosen't he never was...

masse lykke til

klemmer

[Gjest Mann]

Sier bare, in your face, TS!

Håper han kjøper seg hus, finner seg ei å etablere seg med så kan du sitte å tenke på det du gjorde resten av livet.

Skjønner ikke hvordan noen kan ha symptati med deg etter du dumpet han for å se om gresset var grønnere på andre siden, krenket privatlivet og tatt han i løgn på grunnlag av at du har snoket som en annen frøken detektiv.

Eksen din virker som en kjernekar som gjør så godt han kan, han fortjener noe bedre og mer stabilt.

Om du mot formodning skulle greie å ro iland dette er ikke du rette personen av dere to til å sette noe som helst krav til å begynne med. Du bør flytte til han å prøve det, han flytta til deg også. Dette mener jeg uavhengig av om han hadde dårlig kontakt med sin familie, er ikke bare familie man flytter fra men også kontakter og venner.

[Poppsilopp]

Jeg skjønner dere som sier at jeg har bedt om det selv, og bør la han gå. Jeg veit selv at alt dette er min egen skyld. Men nå angrer jeg altså, og jeg har fortalt han det. Var bare vondt at han fortsatt ville treffe hun andre. Føler meg nesten litt lurt, på en måte. Men han har all retttil å gjøre hva han vil. Og det er utilgivelig at jeg gikk inn på facebooksiden hans. Han sier han ble sint i et halvt minutt, men at han ikke klarer det heller. Han har jo løyet til meg også. Jeg spurte om det var noen andre jenter, eller hadde vært det, og han sa at det ikke var noen ting, det var han ikke klar for i det hele tatt. Men det viste seg å ikke stemme. Selv om han fikk råd om det, så er han ikke typen som bare lar seg lede sånn av kameratene hans. Han har nok villet noe med det selv også. Men jeg vil virkelig ha han tilbake. Og om jeg får konkurranse skal jeg kjempe for han. Jeg lurer på om jeg skal dra oppover til han på torsdag. Det tar åtte timer å kjøre. Men hva skal jeg si til han? Hva blir riktig å si til han i en sånn situasjon. Og er det rett av meg å dra? Overaske han?

Bare reis. Men gi han en lyd om at du komme slik at han vet det, kan jo være at han har litt å tenke på også. Ikke tenk så mye på hva du skal si, følg hjertet ditt. Fortell han hva du føler!

Det ordner seg nok skal du se

[Gjest Gjest]

Det var da voldsomt til fordømming! Spesielt av mann i innlegg #12 og noen til..

Jeg har ingen problem med å forstå at man kan havne i en slik situasjon som TS. De fleste av oss kommer en eller annen gang i livet til et punkt der man ikke klarer å sette nok pris på det man har. Ofte må man gjøre en feil før man skjønner hva man har.

Og feil er det jeg tror du har gjort TS, men det er ikke på noen måte for sent etter mitt syn. Det er tydelig at han elsker deg, og jeg tror du elsker han også. Det er lett å blande det og panikk, så her må du være sikker, men jeg tror du er det..

At han har fått kontakt med en annen dame er også forståelig. Dette er menns helt typiske måte å pleie kjærlighetssorg på. Men jeg tror han sier sannheten når han sier at han ikke har hatt noe særlig med henne å gjøre, og det du ellers forteller sier meg at han på ingen måte er over deg, og heller ikke har fått ordentlige følelser for noen ny.

MEN: Om du kutter kontakten eller lurer på dette lenge, så kommer han til å gjøre det, og da er det virkelig for sent! La ikke en bagatell som bosted hindre deg i å få han tilbake, det tror jeg du kommer til å angre på for alltid, slik det høres ut. Det med bosted kommer til å ordne seg, han trenger bare bli sikker på deg og stole på at du mener alvor først.

Så jeg sier; ikke nøl, go for it NÅ! Lykke til:)

[saltvann]

Hei igjen!

Så gøy å høre at du tenker på å kjøre til han på torsdag :D

Jeg mener fortsatt du ikke skal si noe, bare overraske han. Hvis han blir sjokkert / har besøk (vær forberedt på det, og ikke bli sur da) så ta en natt på hotell / i bilen og gi han litt tid.

De fleste vil sette pris på at noen faktisk gidder å sette seg inn i en bil i 8 timer for å møte dem. Det sier også litt om hvor glad du er i han.

Hva du skal si når du møter han.. Spør om han vil på date med deg Eller bare si at du har savnet han utrolig mye.

Håper dere får en fantastisk helg sammen!

Kjør forsiktig.

[Gjest mann]

Jeg kjenner meg igjen i eksen din, kan love deg at han savner deg!

Hvis du virkelig vil ha ham tilbake så reis til ham ja. Dere har vært sammen 5 år, og da blir det litt for dumt å bare gi opp så lett. NOE spesielt må det være mellom dere.

Hadde du vært min eks så hadde jeg blitt helt fra meg av lykke .

Lov meg bare: Når du snakker med ham igjen så nevner du ikke denne jenta han holdt på med. Han hadde fullstendig "rett" til å gjøre dette uten at det forandrer hans følelser for deg. Å pule andre rett etter et brudd hjelper bra på sorgen, det vet jeg av egen erfaring. Du flørta jo med andre du også?

Og hvis dere finner sammen igjen, gi det en sjanse. Ikke gi opp etter to uker og reis hjem igjen...

Personlig hadde jeg hatt vansker med å stole på deg igjen hvis jeg var eksen din, her må du nok gi ham god tid. Jeg krysser uansett fingrene mine for deg

[Gjest trist]

Jeg får vel oppdatere litt her. Det som skjedde var at han ringte onsdag og sa at han hadde bestilt flybilett og kommer nedover i helga. Derfor ble det ikke til at jeg kjørte til han. Jeg ble jo glad for at han ville komme. Da han kom var det ganske rar stemning, ingen sa så mye. Men da vi la oss, sa jeg at jeg hadde tenkt mye, og at jeg var villig til å flytte til han og prøve å bo der. Jeg trodde han skulle bli glad. Men han sa at jeg ikke bare kunne love det nå. Hvis vi noen gang skal finne tilbake til hverandre så må vi bruke tid, kanskje jeg vil forandre mening neste uke. Han stoler ikke på meg og trenger tid til å tenke. Jeg spurte hva han følte for meg, og han sa at han ikke visste. Han var glad i meg, men det var mye som var ødelagt. Han har brukt flere måneder på å prøve å komme over meg og hadde i løpet av denne tiden, ingen tro på at jeg ville bli sammen med han igjen. Så jeg kunne ikke bare komme nå å si at jeg ville flytte dit. Jeg ble veldig lei meg når han sa dette. Hadde forventet en annen reaksjon. Jeg måtte spørre om det var noe mer med hun han hadde flørta med, men det var det ikke, det måtte jeg ikke tenke på. Jeg spurte hvorfor han egentlig kom. Og det var fordi han ville ikke at vi skulle kutte ut kontakten, og han trodde at det var det jeg ville. Han må ha meg i livet sitt. Så da han do i går var jeg egentlig bare trist, og det er jeg fortsatt. Det ble ikke som jeg trodde. Og nå lurer jeg på om jeg skal sette meg helt tilbake og gi han tid, eller om jeg skal aktivt kjempe mer for han. Jeg er bare utrolig lei meg nå, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

[Gjest Kevlarsjäl]

Skulle gjerne svart deg på spørsmålet ditt, men jeg slutta å lese fire setninger nedover fordi du ikke bruker avsnitt.

Sorry, men jeg må ha luft.

[Mann 42]

Jeg vet ikke riktig hva jeg vil anbefale deg å gjøre, men dersom jeg skulle gitt eksen din et råd, så var det å bryte over tvert og finne seg en jente som ville investere i forholdet og som IKKE begynte å fantasere om "The bigger, better deal" etter 5 år sammen. Du dumpet ham av verdens dårligste grunn. Etter å ha oppdaget at singellivet strengt tatt ikke er så innmari kult sammenligna med å ha en bra kjæreste, vil du gjerne tilbake. Det er lett nok å forstå. Men i denne prosessen har du såra en kar som virker ganske anstendig, på det groveste. Du har også gått bak ryggen hans og snoket i hans private saker gjennom å gå inn på facebook-profilen. Folk som dumpes, lurer ofte på om det ikke egentlig er deres feil, og om de kunne hatt forholdet enda, hvis de f.eks hadde vært mer oppmerksomme, mer romantiske, eller hva som helst. Og de har vansker for å forsone seg med bruddet. Så når det kommer en mulighet, vil de kanskje forsøke igjen. Det funker ikke. For man kan ikke glemme det enorme sviket det er å bli dumpa på en slik måte.

Jeg har vært nesten akkurat der eksen din er nå, og jeg gjorde nesten akkurat det samme som ham. Jeg beit først tenna sammen, prøvde å komme over det hele, og begynte på nytt. Da de første følerne kom fra eksen, som var kommet på andre tanker, var jeg ambivalent, og tenkte på hvor hyggelig vi hadde hatt det sammen, hvor bra det var å holde rundt hverandre, og de åra vi hadde delt. Så jeg forsøkte, en gang til. Men da merket jeg at den dama som jeg nå prøvde å innlede et forhold til, var ikke den samme for meg som før. Det ble ganske taust mellom oss, praten gikk ikke som før, vi hadde ikke den samme emosjonelle kontakten. Ikke engang sexen var noe videre. Jeg hadde stolt 100% på denne dama, åpnet meg for henne, delt alt med henne, bare for å oppleve å bli dumpet, og sågar å bli invadert på personlig plan. Ikke gjennom facebookprofil eller lignende, men gjennom at ting jeg hadde fortalt henne i fortrolighet, ble brukt mot meg. Når man krangler, så prøver man gjerne å såre motparten. Hun brukte ting som var delt med henne i fortrolighet til å ramme meg med emosjonelt. Ikke så vellykket, men bare det at hun forsøkte, var dypt skuffende for meg. Så da vi forsøkte igjen, kjente jeg at jeg ikke hadde tillitt til henne i det hele tatt. Ikke til at hun ville være stabil, ikke til at hun ville være trofast, og ikke til at hun ville respektere meg som person. Og jeg var ikke komfortabel med å være sammen med henne lenger. Om det ikke var for at jeg hadde denne lille selvbebreidelsen om at jeg kanskje kunne gjort ting anderledes før bruddet, at det kanskje var min feil, også, så tror jeg aldri at jeg hadde giddet.

[saltvann]

Jeg får vel oppdatere litt her. Det som skjedde var at han ringte onsdag og sa at han hadde bestilt flybilett og kommer nedover i helga. Derfor ble det ikke til at jeg kjørte til han. Jeg ble jo glad for at han ville komme. Da han kom var det ganske rar stemning, ingen sa så mye. Men da vi la oss, sa jeg at jeg hadde tenkt mye, og at jeg var villig til å flytte til han og prøve å bo der. Jeg trodde han skulle bli glad. Men han sa at jeg ikke bare kunne love det nå. Hvis vi noen gang skal finne tilbake til hverandre så må vi bruke tid, kanskje jeg vil forandre mening neste uke. Han stoler ikke på meg og trenger tid til å tenke. Jeg spurte hva han følte for meg, og han sa at han ikke visste. Han var glad i meg, men det var mye som var ødelagt. Han har brukt flere måneder på å prøve å komme over meg og hadde i løpet av denne tiden, ingen tro på at jeg ville bli sammen med han igjen. Så jeg kunne ikke bare komme nå å si at jeg ville flytte dit. Jeg ble veldig lei meg når han sa dette. Hadde forventet en annen reaksjon. Jeg måtte spørre om det var noe mer med hun han hadde flørta med, men det var det ikke, det måtte jeg ikke tenke på. Jeg spurte hvorfor han egentlig kom. Og det var fordi han ville ikke at vi skulle kutte ut kontakten, og han trodde at det var det jeg ville. Han må ha meg i livet sitt. Så da han do i går var jeg egentlig bare trist, og det er jeg fortsatt. Det ble ikke som jeg trodde. Og nå lurer jeg på om jeg skal sette meg helt tilbake og gi han tid, eller om jeg skal aktivt kjempe mer for han. Jeg er bare utrolig lei meg nå, og vet ikke hva jeg skal gjøre.

Uff, så trist å høre at helgen ikke ble så bra.

Men han er nok fortsatt usikker. Han vet ikke helt hvor han har deg. Om du kommer til å gjøre det igjen..

Hvis han sier at han trenger tid, så kan dere prøve med å møtes hver 3-4 helg. Og når dere møtes må dere gjøre ting sammen.

Du kan ringe og høre om han vil ha besøk om 2-3 uker. Så tar dere et skritt om gangen.

Fortell han at han betyr alt for deg og at du er villig til å ta små skritt om gangen.

Dere har vært sammen i 5 år, har dere gjort noe spesielt sammen som dere kan gjøre igjen? For å få tilbake gamle minner. Eller kanskje ikke så lurt, for da tenker han bare på hvordan det var før.

Er vanskelig å si hva du skal gjøre. Men du må vel gi han tid og kjempe for han!

Snart er det sommer, har dere laget noen planer i sommeren? Hvis dere har ferie likt kan dere prøve å komme dere litt vekk, det kan hjelpe Bare kose seg!