Bli stefar for kamerats barn...

[Gjest AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre en lang historie kort her..

Jeg var i flere år god venn med begge parter i et par,det utviklet seg noen følelser mellom meg og dama i forholdet, men vi gjorde ikke noe med det, av respekt for mannen og ingen av oss ville bidra til utroskap på noen måte.

De gikk fra hverandre for et års tid siden av andre grunner enn følelsene jeg og hun hadde hatt, men det var hun som valgte å gå, de samarbeider bra om ungen som er 3,5 år gammel, deler 40/60 og alle virker fornøyde med det..

Jeg er en slags "onkel" for barnet, vært der hele veien både for mamman og pappan. Er veldig glad i alle tre.

Har utvikla et nært forhold til jenta i dette x-forholdet, og vi er nok mer og mer på vei til å bli et par.. Eller, vi er et par, bare ikke out in the open enda.

Jeg tenker mye på hvordan kameraten vil reagere på å få høre om forholdet.. Vi er nære venner, så nære at det var jeg som skulle være forlover da de snakket om bryllup for noen år tilbake... Han vet at jeg og x-dama har god kontakt og mye kontakt og et godt forhold, men vet ikke noe om at det er så godt som det er nå...

Har noen noe råd, tanker, erfaringer?

[Gjest Gjest]

Ungen, ungen tenk på ungen. Neida det er da hennes og ditt liv det dreier seg om. Kjør på- om en tid kan du tenke på den gang du hadde to venner mer enn det du vil ha i fremtiden. Men for alldel, det trenger ikke å være så dramatisk som jeg fremstiller det.

Det er i nuet vi skal leve, ikke sant.

[Gjest AnonymBruker]

Ungen, ungen tenk på ungen. Neida det er da hennes og ditt liv det dreier seg om. Kjør på- om en tid kan du tenke på den gang du hadde to venner mer enn det du vil ha i fremtiden. Men for alldel, det trenger ikke å være så dramatisk som jeg fremstiller det.

Det er i nuet vi skal leve, ikke sant.

Ærlig talt! Det behøver da ikke å gå utover ungen selv om moren forelsker seg igjen. Det skjer da stadig uten at barna lider noen nød av det. Han skriver jo at han har et godt forhold til alle sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde det var en "uskreven regel" om at man ikke ble sammen med kameratens "avlagte"?

Men mitt råd er, hvis du fremdeles vil ha ham som kamerat, er å snakke med kameraten din, fortelle ham om følelsene du har for eksen hans, og få hans "velsignelse" før dere fortsetter.

Og hvis vennskapet ikke er så viktig for deg, er det likevel viktig å huske på at dere må samarbeide, på grunn av barnet, de neste 15 årene, og at du trår forsiktig på grunn av det.

[Glitnir]

Dette er fy-fy i min verden i alle fall. Du setter vennskapet med en god kamerat i alvorlig fare om du fortsetter med dette. For ungens del får man da tro at alle vil samarbeide, men i mine øyne er dette et alvorlig svik mot din kompis - fra både deg og dama.

[Kosteskaft]

Ta en prat med kameraten din, være ærlig og åpen om dine/deres følelser.

Synes du skriver reflektert og omsorgsfullt, så håper på det beste for alle dere.

[I Grosny]

Ta en prat med kameraten din, være ærlig og åpen om dine/deres følelser.

Synes du skriver reflektert og omsorgsfullt, så håper på det beste for alle dere.

Helt enig.

Hvis din kamerat ikke er sjalu av seg, så er det ingen ting som kan glede han mer enn at du stiller opp for barn og x. Jeg tror samtalen med kameraten din er uhyre viktig, og kan legge grunnlaget for ett godt samarbeid med ungen og han. Jeg håper det lykkes.

Husk at en av din kamerats sorger er at han ikke lenger får stillt opp fullt ut for sine nærmeste, han kan ha stor glede av din hjelp, og vissheten om at hans x og barn er i gode hender kan være veldig god.

[I Grosny]

Jeg antar at du bør gå fram litt forsiktig.

[Gjest AnonymBruker]

Takk for alle saklige svar.

Jeg vet det er mange hensyn å ta, og kanskje jeg og hun faktisk bare må innse at det ikke går, hvis ting blir vanskelig mellom foreldrene, for samme hva det kan virke som jeg synes så er det barnet som er viktigst her, definitivt!

Og jeg vil jo ikke miste kameraten min heller, har kjent han siden vi var små, men nettopp derfor håper jeg kanskje han lettere kan se min side også.. Jeg vet ikke.

Følelser får man ikke alltid vridd i den retningen man kanskje burde heller liksom.

[I Grosny]

Takk for alle saklige svar.

Jeg vet det er mange hensyn å ta, og kanskje jeg og hun faktisk bare må innse at det ikke går, hvis ting blir vanskelig mellom foreldrene, for samme hva det kan virke som jeg synes så er det barnet som er viktigst her, definitivt!

Og jeg vil jo ikke miste kameraten min heller, har kjent han siden vi var små, men nettopp derfor håper jeg kanskje han lettere kan se min side også.. Jeg vet ikke.

Følelser får man ikke alltid vridd i den retningen man kanskje burde heller liksom.

Korrekt prosedyre er jo å spørre kameraten din først om du kan ta over hans x, før du faktisk gjør det. Det er mange som har blitt rimelig forbanna på "kamerater", helt enkelt fordi de ikke har blitt spurt. Man kan jo si at de ikke har noen rettigheter lenger etter brudd, men her handler ting om følelser og stolthet. Slike menneskelige ting kan være minst like viktig som "rettigheter".

[Havbris]

Korrekt prosedyre er jo å spørre kameraten din først om du kan ta over hans x, før du faktisk gjør det. Det er mange som har blitt rimelig forbanna på "kamerater", helt enkelt fordi de ikke har blitt spurt. Man kan jo si at de ikke har noen rettigheter lenger etter brudd, men her handler ting om følelser og stolthet. Slike menneskelige ting kan være minst like viktig som "rettigheter".

Støtter denne I Grosny! Det er viktigere å oppsøke og snakke med han som kan bli berørt, enn å følge uskrevne regler. De er ikke gyldige i enhver sammenheng. Det kan være som du skriver tidligere i tråden I Grosny, at han faktisk vil sette pris på å kunne fortsette sitt eget liv i trygghet om at de han "mister" blir tatt godt vare på. Dette kan ikke TS vite før han har snakket med kameraten sin. Ingen grunn til å ta avgjørelser før han har undersøkt saken.

Jeg har selv en slik litt "utradisjonell" bakgrunn på noe tilsvarende. Det har gått helt greit og forutsetningen har vært at vi har snakket og vært åpne.

[Gjest -L-]

Støtter de som sier at du bør snakke med kameraten din, men hver forbredt på at han kan kutte dere ut.

[Gjest Gjest]

Au det der høres ikke bra ut. Han kommer til å mistenke dere begge for noe FØR det ble slutt.. eller at du har sittet og siklet og håpet at det skulle bli slutt.. og det har du jo.

Jeg hadde ønsket at helvete frøs over før jeg godtok noe slikt. Men folk ER forskjellige.. Du bør i alle fall ta en mann til mann prat med fyren og legge kortene på bordet FØR noen andre sprenger bomba.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som at du har tenkt nøye gjennom ting, og det er bra.

Men du må nok også være forberedt på at et kan hende det bare ikke fungerer.

Hun er nok i hns øyne ende litt "hans" - hvis du skjønner...

Lykke til!