Forlovelse

[Karmosin]

Mannen min og jeg forlovet oss ikke, vi bare giftet oss (etter ti år som kjærester, ni år og ti måneder som samboere). Vi så ikke noe poeng med å forlove oss når vi bare kunne banke en bryllupsdag og så gå og gifte oss, og det er heller ikke vanlig i vår omgangskrets å forlove seg før giftermålet. Jeg kjenner personlig få som har gjort det.

Her inne ser jeg imidlertid at forlovelse virker veldig vanlig, så jeg lurer på om det er "the done thing" utenfor min kanskje litt sære omgangskrets?

Hvorfor forlovet dere dere, eventuelt hvorfor ikke?

Har den mannlige parten også forlovelsesring?

Har dere egne forlovelsesringer, eller resirkuleres forlovelsesringen(e) som giftering? Moren og faren min skiftet bare finger for ringene, vet jeg, fra venstre ringfinger til høyre. De var vant til at venstre ringfinger var for forlovelsestiden.

[Pooo]

i min krets er det vanlig, men dersom dere hadde vært sammen i ti år er det vel ikke så viktig?

når det gjelderforlovelsesring på mannen er dette opp til hver enkelt. det er ofte mannen som frir og har kjøpt ring. i min omgangskrets har den amerikanske varianten blitt mer vanlig. diamantring til henne, ingen ring til han. på br.dagen derimot får mannen også ring.

vi forlover oss vel egentlig for å vi se at vi har tenkt å ta det et skritt til. mange av mine venner bor ikke sammen før de gifter seg, og jeg mener de gifter seg for å ha sex. de er jo knapt 20 år på bryllupsdagen. men for de litt mer liberale av vennenne mine må jeg si at forlovelse er noe vi ser på som et rituale, en tradisjon, før giftemål. sånn er det bare. når det er sagt så er det ingen regel at man skal forlove seg, og det er mange som ikke gjør det. jeg synes det er en koselig tradisjon, men så kommer jeg fra sørlandet og blir sett ned på fordi jeg bor med kjæresten min uten å være gift. for oss/meg vil det nok bli litt lettere i forhold til familie dersom jeg hadde en ring på fingern som viser at vi har tenkt å gifte oss en dag.

[Barcelone]

Slik jeg ser dere så var dere vel på sett og vis forlovet da dere bestemte dere for å gifte dere.

Vi forlovet oss fordi vi ville gifte oss. Vi hadde snakket om ekteskap i mange måneder før min forlovede faktisk fridde (var litt sånn at vi var enige om at vi skulle gifte oss, men det er jo koselig å blir fridd til og det var opp til min kjære å avgjøre når han ville og han tok meg heeelt på senga!). Vi har ingen ringer rett og slett fordi vi ikke har hatt råd(jeg er ikke så opptatt av de ringene heller, det viktigste er jo at vi har bestemt oss for å dele resten av livet med hverandre!), så vi kjøper bare gifteringer, men jeg vet at flere av de jeg kjenner har brukt de samme ringene hele tiden (mannen har også hatt forlovelsesring).

[Karmosin]

Pooo: Vi syntes ikke det var viktig, nei. Bryllupet var mye en formalitet for oss, vi hadde tenkt å tilbringe resten av livet sammen uansett. Vi er fra Østlandet, fra kretser hvor samboerskap er standard, og blant vennene våre er det vanligste å styre rett på bryllupet hvis man i det hele tatt gifter seg.

Jeg kjenner jeg blir litt sur hvis det skal være American Style og hun skal ha et synlig bevis på at hun har lovet å binde seg, men han skal ikke ha det... Jeg liker at begge har.

Endret 26. april 2010 av Karmosin

[Vera Vinge]

Jeg har bare tenkt at man automatisk forlover seg når man har bestemt seg for å gifte seg, jeg, om det gjøres et nummer ut av det eller ikke. Jeg og mannen min bestemte oss for å gifte oss (han fridde, jeg sa ja - ganske tradisjonelle der), vi bestemte så en dato for bryllupet, og gikk sammen og kjøpte ringer som vi brukte både i tiden før bryllupet og etter at vi var gift.

[Karmosin]

Vi satte på oss ringene på bryllupsdagen. Jeg er sykelig glad i de ringene, altså, men a propos ringer er det naturligvis helt i orden om man velger å ikke ha. Vi omtalte oss ikke som forlovet, bare som samboere, helt til vi faktisk var gift.

Jeg lurer på om jeg har i bakhodet noe i retning av at det er litt harry med forlovelse, for de jeg kjente da jeg var tenåring som forlovet seg (og som fortløpende gjorde det slutt med forlovede både nr. 1 og 2 og 3 også videre...) var ganske harry. Det kan ha satt varige spor!

[Vera Vinge]

Vi satte på oss ringene på bryllupsdagen. Jeg er sykelig glad i de ringene, altså, men a propos ringer er det naturligvis helt i orden om man velger å ikke ha. Vi omtalte oss ikke som forlovet, bare som samboere, helt til vi faktisk var gift.

Jeg lurer på om jeg har i bakhodet noe i retning av at det er litt harry med forlovelse, for de jeg kjente da jeg var tenåring som forlovet seg (og som fortløpende gjorde det slutt med forlovede både nr. 1 og 2 og 3 også videre...) var ganske harry. Det kan ha satt varige spor!

Jeg kalte heller aldri mannen min for "min forlovede" osv. i forlovelsestiden, og tenkte ikke så mye på dette med forlovelse, siden det var giftemålet som var viktig for meg (jeg fikk faktisk også litt fjortisassosiasjoner til å gjøre et stort poeng ut av at jeg var forlovet). Men jeg anser oss fortsatt som forlovet fra vi hadde satt dato til vi sa våre ja.

[Vindmølle]

I det man har bestemt seg for å gifte seg samt satt en dato så er man etter min oppfatning forlovet.

I min vennegjeng vet jeg ikke om noen som ikke har vært forlovet før de giftet seg. Det har riktignok vært veldig forskjellig hvor mye de har gjort ut av det. Alt fra storslåtte frieri og flotte ringer og å stadig omtale den andre som sin forlovede til de som har bestem seg for å gifte seg uten frieri og ring, og som heller ikke har snakket noe særlig om det. Alle sammen har jeg likevel hørt på et eller annet tidspunkt omtalt seg som forlovet.

[Gjest Iril]

I det man blir enige om å gifte seg (og helst setter en dato) er man forlovet, uavhengig av om man har ringer eller ikke.

[Karmosin]

Jeg har lest meg litt opp på skikk og bruk nå, og det later til at forlovelsen skal gjøres offentlig for å være en offisiell og årntli forlovelse, før det er det en såkalt hemmelig forlovelse. Å gjøre offentlig innebærer tydeligvis ikke noe annet enn å fortelle slekta at man skal gifte seg. Heh, vi gjorde faktisk det, men det ville ikke falt oss inn å kalle oss forlovet i de ti månedene som gikk fra vi satte dato til vi skrev under papirene.

[LindaM]

Vi har vært forlovet i litt over ett år, men vært sammen i 8 år.

Jeg synes det var utrolig koselig å bli fridd til!

Den dagen er veldig spesiell for oss, og kommer aldri til å glemme den herlige følelsen!

Er redd for at jeg kanskje hadde følt meg litt "snytt" for opplevelsen hvis vi hadde hoppet over dette.

Men det har nok veldig mye å si hva som er vanlig i omgangskrets/familie.

Vi bruker de samme ringene, bare flytter de over på høyre finger. De skal også graveres og pusses ekstra pene for anledningen

[Gjest AnonymBruker]

hm... så man er altså forlovet så lenge man er enige om at man skal gifte seg?

Min samboer og jeg er slett ikke forlovet slik jeg ser det. Vi er begge klar over at det blir oss og at vi en dag skal gifte oss, men vi snakker ikke om det til venner eller familie. Familien min "tar det vel forgitt" at det blir bryllup innen 2-3 år, våre mødre har allerede begynt å planlegge det litt økonomisk i forhold til slik de gjorde i forbindelse med min bror og hans søster sine bryllup og det hender de nevner det av og til som en selvfølge at vi skal gifte oss.

En forlovelse for meg innebærer at man setter en dato om at nå skal giftemålet inngås innen rimelig tid, dvs f.eks. sommeren og man begynner bryllupsplanleggingen. Det er da man med rett grunn kan begynne å planlegge et bryllup og de neste stegene i forhold til det å starte på livet som en familie.

Og forlovelse er ganske vanlig i mine kretser. Kjenner vel ikke noen ektepar som ikke først har vært forlovet.

[Anglofil]

For meg er en forlovelse når man planlegger et bryllup i framtiden.

Vi forlovet oss fordi det var en fin gest og hyllest til vår kjærlighet, og ønsket om å love hverandre troskap og et langt liv sammen.

Vi har begge forlovesesringer i hvitt gull og vil bytte dem ut til ringer i gult gull når vi gifter oss.

Mvh Yvonne

[Pooo]

Pooo: Vi syntes ikke det var viktig, nei. Bryllupet var mye en formalitet for oss, vi hadde tenkt å tilbringe resten av livet sammen uansett. Vi er fra Østlandet, fra kretser hvor samboerskap er standard, og blant vennene våre er det vanligste å styre rett på bryllupet hvis man i det hele tatt gifter seg.

Jeg kjenner jeg blir litt sur hvis det skal være American Style og hun skal ha et synlig bevis på at hun har lovet å binde seg, men han skal ikke ha det... Jeg liker at begge har.

jeg er enig, når jeg forlover meg vil jeg at han og skal ha ring. men noen har ikke mulighet til å bruke ring, grunnet arbeid (lege, snekker etc) og velger da å ikke kjøpe ring til seg selv før giftemål. jeg vet også at mange ikke går med ringen selv om de har den. jeg sier ikke at det er noe galt å bo sammen, jeg gjør det. og jeg er super fornøyd, mine foreldre derimot, liker det ikke. jeg ser heller ikke noe problem i å gifte seg uten forlovelse dersom man vil det. jeg har ikke kritisert deg hvis du trodde det, jeg bare svarte på innlegget.

[Kråkesaks]

Vi forlovet oss. Det var en fin måte å markere at vi skulle gifte oss. Vi hadde begge forlovelsesringer, som ble til gifteringer.

[Tweak]

I mine øyne så var dere forlovet fra den dagen dere faktisk bestemte dere for å gifte dere!

Det behøver ikke være frieri og heller ikke forlovelsesringer. Forlovelsen er perioden frem til bryllupet.

[HedvigS]

Vi hadde en nokså pangstart på forholdet, flyttet sammen etter 4 dager! Etter halvannet år fridde han, og vi dro sammen til gullsmeden, for å finne ringer. (Han hadde lyst til at jeg skulle finne ring som jeg likte, og kom til å trives med, og ville ikke finne ring på forhånd).

Når friereri og ringer var på plass satte vi en (foreløpig) dato for bryllupet. (Endelig dato kan ikke settes før kirkene i vår kommune tar i mot bestillinger til neste år).

Der er vi litt i utakt med store deler av bekjentskapskrets og kollegaer. Flertallet av de jeg kjenner som er forlovet er det uten å ha bryllupsplaner. Men det er og flere jeg kjenner som ikke ringforlovet seg før bryllupet.

Sent og litt rotete, men dere skjønner !

PS: våre ringer er tofargede, gult og hvitt gull, begge bærer de på høyre ringfinger. Det er mye mulig at vi kommer til å ordne egne gifteringer, og at jeg kansje kommer til å bære begge på høyre ringfinger, eller flytte forlovelsesringen over på venstre, og bare ha gifteringen på høyre. Hva er gjengs oppfatning på det?

Endret 27. april 2010 av HedvigS

[Solsikke84]

Jeg og samboer har begge forlovelsesringer som vi hadde klare den dagen vi forlovet oss. Vi følger gammel tradisjon fra der jeg kommer fra.

Den "amerikanske" tradisjonen med at Hun får ring med sten til å bære på ventre hånd til hun blir gift og får giftering i tillegg, går vi litt bort fra.

Vi bærer matchende allianseringer på høyre hånd og kommer til å bruke de samme ringene når vi gifter oss. Samme som mine foreldre. Mamma har standard "giftering", glatt og tykk gullring, men hun omtaler den som forlovelsesringen sin.

Har vært forlovet i noen år, og gifter oss forhåpentligvis neste år.

[Ahurorah]

I det man blir enige om å gifte seg (og helst setter en dato) er man forlovet, uavhengig av om man har ringer eller ikke.

Det hun sa.

[Frk. Belle]

Vi er ganske romatiske av oss og for meg var det fantatisk at han fidde til meg og at jeg fikk en forlovelsesring:) Vi hadde bodd sammen ca 1 år før vi forlovet oss, og gifter oss ca 1 år etter forlovelsen (satte dato for bryllupet ganske kjapt etter forlovelsen).