Gjest AnonymBruker Skrevet 25. april 2010 #1 Skrevet 25. april 2010 Kort og enkelt: Bestemor på den ene siden hos oss går på sterke smertestillende medikamenter hver dag og har i tillegg diabetes som er dårlig kontrollert. Er jeg hysterisk om jeg ikke synes det er ok at barna er alene med henne? Har ingen problemer med å la noen av de andre tre besteforeldrene ha de alene
onyx Skrevet 25. april 2010 #3 Skrevet 25. april 2010 Min far går på sterke smertestillende medikamenter og har diabetes, men hadde allemenntilstanden vært bedre ville jeg ikke hatt problemer med å etterlate barna hos han. Medikamentene er kroppen hans så vant til at de ikke sløver han, diabetes går greit så lenge han husker å spise og drikke jevnlig. Dessverre er det den generelt dårlige helsen hans som gjør at han ikke passer barnebarn, rett og slett fordi dette gjør han såpass sliten at han trenger flere dager for å komme til hektene igjen.
Gjest Bella Skrevet 26. april 2010 #4 Skrevet 26. april 2010 Det kommer an på hvor gamle og modne barna er ja. Jeg ville nok ikke latt henne passe smårollinger, men det hadde vært greit når barna var store nok til å ta vare på seg selv ei lita stund og ringe etter hjelp om noe skulle skje. Man kan jo argumentere med at det er ubehagelig for barna om noe skulle skje, men skal man tenke sånn må man jo ha et team av omsorgspersoner rundt alle barn, for det kan alltid skje noe. Lær barna hva de må gjøre hvis sånn eller sånn, så går det nok fint. Hva som er gammelt nok må man vurdere fra barn til barn, men sånn generelt ville jeg sagt det var greit fra skolealder.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2010 #5 Skrevet 26. april 2010 Som flere sier: Barnas alder er en viktig faktor. I tillegg mener jeg bestemors rutiner for oppbevaring og håndtering av medikamenter må være gode. Jeg ville ikke latt smårollinger eller små skolebarn være alene med henne hvis paralgin forte osv. ligger løst og slenger.
Gjest Gjest Skrevet 26. april 2010 #6 Skrevet 26. april 2010 Jeg synes at bestemor rett og slett skal slippe å passe barn. Går hun på sterke smertestillende har hun tydeligvis mye smerter og trenger vel heller å hvile litt enn å passe barn.
Gjest AnonymBruker Skrevet 26. april 2010 #7 Skrevet 26. april 2010 Heisann! Takk for fine svar, og spesielt greit å høre fra en i tilsvarende situasjon. Til du siste som sier at hun burde slippe å passe barn: det er jeg helt enig med deg i, men problemet er at hun gjerne VIL ha de alene. De er under 4 år begge to. En gang hun fikk prøve å ha de alene måtte hun eksempelvis ringe etter hjelp fordi de hadde løpt i hver sin retning ute på tur, og hun ikke klarte huke de inn selv. Likevel vil hun gjerne bevise ovenfor seg selv og andre at hun kan ha de alene. Problemet ligger vel mer i hvor grensene skal gå, hva hun faktisk kan takle helt fint alene og hvordan vi kan si nei uten at det blir ufint
Disturbed Skrevet 26. april 2010 #8 Skrevet 26. april 2010 Jeg ville ventet med å la denne bestemoren ha ansvar for barna mine til de selv var store nok til endel av ansvaret selv. Under 4 år ville dermed vært utaktuelt. Og jeg ville sagt det som det er uten dikkedarier: sterke smertestillende medikamenter og små barn går dårlig ihop, slik er det bare. Så lenge det er slik, må hun vente. Og så får dere heller invitere dere til henne/hun til dere så ofte som mulig slik at hun får kontakten med barnebarna på denne måten.
Gjest AnonymBruker Skrevet 26. april 2010 #9 Skrevet 26. april 2010 Hva med å la henne passe et av barna (den som er roligst) f.eks mens du skal i butikken, til lege e.l slik at hun kan føle at hun bidrar også?
Sugerøret Skrevet 26. april 2010 #10 Skrevet 26. april 2010 (endret) alder på barn helt klart. Det er et nederlag ja å ikke klare det en vil,men nå er stååa en gang slik ,for min del også som er ung,syk og gjerne vil mye mer enn hva kroppen klarer må jeg bare face the facts Ville ikke latt et lite barn være aleine med bestemor med dårlig kontrollert diabetes. OM besta får føling da? Å bli surrete/susete i toppen,svimmel osv er vanskelig for et lite barn å forstå og kan være skremmendes. Min mor har diabetes og det har skjedd flere ganger hun detter fullstendig ut av ting,ser på meg som jeg er en fremmed,snakker sløvt osv svimmel med blodsukker på 2.Ikke snakk om at mine barn fikk være hos henne før de var store nok til å forstå hva dette er snakk om. Kunne ringe etter hjelp ,vel om besta blir susete,går i koma er hun ikke til å stole på den veien,da MÅ barnet i mitt syn kunne gjøre dette.Og der kommer alder inn Smertestillende kan være en grunn til at enkelte blir surrete/borte,men om en er normalbruker og ikke misbruker er dette ikke et særlig aktuelt tema eller? Har kroniske smerter med bruk av sterke smertestillende,har en mor som sagt med diabetes og har sett begge sider. Mitt barn fikk være aleine med besta da h*n var 8år. Da var barnet stort nok til å forstå hva diabetes var,hva barnet da kan gjøre om xxx skjer, lært inn 113 Og mitt nummer. Besta her er en rolig snill dame med mye godt humør.Hun er verdens herligste til å sitte på fanget hos og få høre historier.Eller så kan besta lese nattahistorier fra bøker. Ta en alvors prat med besta og forklar hva du føler og er redd for,men ikke glem å høre med besta hva hun ønsker ,drømmer om osv.Det er stort å være bestemor.På toppen av alt dette,må dere som foreldre også føle at barna er trygge hos bestemor og det tror jeg besta forstår Endret 26. april 2010 av Kårky
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå