Flytting med barn

[Jodi]

Jeg er alenemor for datteren min på 7 år, faren bor 20 minutter unna (i samme kommune), og mormor (for øvrig eneste familie på min side) bor 5 minutter unna.

Jeg har hatt det stritt siste året, med dårlig økonomi og ellers depresjon. Har kommet meg veldig til hektene igjen, men får stadig tilbakefall mye pga. masse dritt fra eksen (faren til datteren min), og ei mor som stadig ubevisst får meg til å huske hvor håpløs jeg er.

Har tenkt lenge på å flytte, komme meg vekk, om ikke annet enn for en periode. Kjenner at jeg har veldig behov for nye omgivelser, starte litt på ny frisk på en måte.

Nå har det seg sånn, at jeg har muligheten til akkurat det. Selvfølgelig med min datter. Vi kan få leie leilighet på gården til ei venninne, og den er 2000,- billigere enn den jeg har nå (jeg leier). Der har jeg også muligheten til å ha med hesten min, og kommer til å spare 2-3000,- i mnd. på å ha den der kontra her jeg har den nå. Der er det også ponnier som datteren min kan låne gratis.

Venninnen min har ei datter som er et år yngre enn min, og de kommer godt overens. Skolen hun evt. vil gå på er kjent for å være en meget god skole – den hun går på nå har et dårlig rykte på seg (bl.a. over 150 barn på SFO…)

Jeg skal på jobbintervju der på fredag, og sjansen er stor for at jeg kan få en god jobb der oppe. Har full jobb her, men har muligheter for å kunne søke 1 års permisjon derfra (har ikke spurt enda, men vet flere andre har fått det). På den måten har jeg evt. en jobb å falle tilbake på her, om vi skulle finne ut at vi vil hjem igjen etter 1 år.

Jeg ser bare positive ting med å flytte, eneste negative er hensynet til min datter. Å flytte henne vekk fra faren, mormor og venner, får meg til å kvie meg. Jeg tror neppe at hun vil få noen problemer, hun er veldig utadvent og blid, lett å ha med å gjøre, skoleflink, og ikke veldig knyttet til de vennene hun har nå. Jeg har luftet litt forsiktig hvordan hun hadde stilt seg til å bytte skole, og det var visst helt greit. Men jeg skjønner at hun ikke har noen forutsetninger for å skjønne omfanget av det hele.

Dette nye stedet er 2 timer unna her vi bor nå. Jeg ser ikke det som noe problem å skulle bringe/hente henne til faren annenhver helg (hun er ikke der noe oftere nå).

Og det er jo ikke lange turen å dra ned til Mormor innimellom heller (mormor jobber mye og sent, så det er stort sett i helgene hun får vært der).

Hva syns dere? Syns dere jeg er veldig egoistisk?

[liv]

Go for it!

[Beauté]

Go for it, sier jeg også.

[Gjest gjest]

Her er det ikke noe mer å tenke på, flytt i vei.

Kan du få permisjon er det jo ingen fare forbundet med å prøve, får du ikke permisjon så si opp jobben.

Barn tar ikke skade av å flytte, og spesielt ikke når de flytter til noe mer gunstig enn der de var.

[Gjest Cho]

Go for it, absolutt!

[Jodi]

Tusen takk alle sammen - det trengte jeg å høre!

[Sørlandsmamma]

Gå for det, hvis du er rimelig sikker på å bli værende der...

Det er jo ikke bare bare å bytte skole veldig ofte, når de er såpass store. Kjipt å flytte fra venner, bytte skole og nærmiljø hvis det ikke er planen å bli værende.

Vi skal flytte og da må min håpefulle bytte skole, men jeg er jo veldig sikker på at vi blir væende på den nye plassen da

Følg hjertet ditt og masse lykke til uansett hva du gjør )