Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #1 Skrevet 16. september 2003 Heisann! Jeg er 24 og har en datter på 4. Jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til mat. Hele livet har jeg gått opp og ned i vekt siden jeg var barn. Da jeg ble gravid hadde jeg endelig nådd min normale vekt tror jeg, for når jeg ser på bilder fra den tiden så var jeg i mine øyne perfekt. Da var jeg 67 kg, jeg er 175 høy. Men da jeg gikk gravid la jeg på meg 40 kg, og jeg skyldte det på at jeg sluttet å røyke, men ser jo nå at det er ikke mulig. Da jeg fikk datteren min var jeg dypt ulykkelig over hvordan jeg så ut....gamlehjemmet neste......eller kansje Ricki Lake.....? Siden har jeg gått opp og ned i vekt. I det siste halve året har jeg begynt å kaste opp en del(ikke hver dag,men alt etter inntak av mat og hva slags mat) og jeg har begynt å ta avføringstabletter som jeg ødela fordøyelsen min med da jeg var 16. Jeg trener også en del. Nå går vekten bare nedover og jeg har nådd 5 tallet, 58,5 kg!!!!!! Egentlig en stor seier, men hvordan skal jeg klare å holde vekten min nede????? Og til slutt mitt viktigste spm. Jeg vil ikke overføre disse problemene til min datter, vil at hun skal ha et sunt og normalt forhold til kropp, mat og trening. Hun ser aldri at jeg gjør noe av det jeg har beskrevet oppfor, men allikevel, er det noen fare for at hun vil oppfatte det likevel? Nå er hun så liten, og jeg skal få et normalt forhold til alt dette før hun blir stor nok til å skjønne, det er jo tross alt ikke en spiseforstyrrelse, men allikevel, jeg vil ikke påføre dette til min datter. Hun skal være fornøyd med den hun er. Noen med erfaringer?
elinia Skrevet 17. september 2003 #2 Skrevet 17. september 2003 Barn oppfatter veldig mye, og det ser ikke ut som du er ikke ute av spiseforstyrrelsen enda siden du skriver at det er en stor seier at du er nede i 58,5 og vekten bare fortsetter nedover. Spiser du samme mat som din datter? Spiser du faste måltider med henne? Har hun noen gang sett deg ta piller eller kastet opp maten? Fler du at du forandrer deg i oppførsel ovenfor henne når du har gode perioder i forhold til dårlige? Har din datter noen gang kommentert vekten din; at du blir tynnere eller tykkere? Foreldres spisevaner vil påvirke barna. Jeg synes det er bra du bekymrer deg for at din datter kan ta dine problemer, men synes også du skal jobbe med å bli frisk. Etterhvert som din datter blir eldre vil hun se mer av hva som skjer.
Gjest Anonymous Skrevet 17. september 2003 #3 Skrevet 17. september 2003 Tusen takk for svar! Jeg vil ikke gå så langt å kalle det en spiseforstyrrelse heller da, for i motsetning til andre, så kan jeg spise mat uten å kaste opp eller få dårlig samvittighet. Avføringstabletter tar jeg bare i helgene, har jo ikke mulighet til å springe på do i ett kjør i ukene. Min datter har aldri sett at jeg har kastet opp eller tatt tabletter, vi spiser sammen i helgene. Føler heller ikke at jeg endrer oppførselen min i forhold til henne. Det jeg er redd for er at hun ,til tross for at jeg gjør alt for at hun ikke skal merke noe, skal merke noe. Det eneste hun kan se er at jeg leser på matvarer jeg handler, men det ser jeg at mange andre og gjør. Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg. Er bare bekymret for at hun skal dra dette videre i livet. Vet selv at jeg har dratt dette med meg fra barndommen, der alle var opptatt av slanking. Min mor var stadig på slank, og det samme var min tante og mormor. Men de snakket høyt om det, det gjør ikke jeg. På forhånd takk!
Champagne Skrevet 17. september 2003 #4 Skrevet 17. september 2003 Barn oppfatter og forstår mye mer enn hva voksne tror. Jeg mener det kun er et spørsmål om tid (eller alder) før hun ser tegningen. Jeg vil anbefale deg å få hjelp, for å spise avføringspiller og/eller kaste opp er faktisk ikke normalt og heller ikke sunt for kroppen. Husk at du er hennes største forbilde, og det er opp til deg å vise henne hvordan verdier og matvaner hun burte ha. Før eller siden merker hun dette. Jeg jobber i barnehage, og tro meg, barna vet mye om foreldrene og kan fortelle mye rart om dem i barnehagen (som foreldrene ikke tror barna oppfatter). Veldig fint at du tenker på henne og er bekymret for hennes fremtid. Prøv å tenk litt på din fremtid også da, det finnes andre måter å holde vekten på. Klem fra meg (og lykke til).
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå