alkohol - samboer

[Gjest urolig]

Hei. Jeg skriver dette her litt for å høre hva andres erfaringer er. Har en kjæreste som jeg er veldig glad i og som jeg har vært sammen med i over 2 år. Hverdagen er veldig fin. Vi er hverandres beste venn, og både støtter hverandre og har det veldig fint / koselig / morsomt sammen. Jeg har reagert på det med drikking fra begynnelsen. Han drikker ikke oftere enn andre i 20-30-årene tror jeg, men jeg syns han drikker mye når han først drikker (jeg tror han har vært sånn fra han var i slutten av tenåra. Han forteller også innimellom at han savner den problemløse tida med festing og kamerater osv). Han er klar over selv at det ikke går an å kjøpe noen øl til å ha i kjøleskapet. Da blir det borte samme kveld oftest. Jeg har alltid hatt et avslappa forhold til alkohol, og kan drikke ganske mye uten å bli dårlig / gjøre dumme ting. Men det er ikke sånn at jeg MÅ drikke, og jeg stopper med drikking hvis jeg føler at jeg blir rar / kvalm eller noe. Jeg syns han forandrer personlighet veldig fort når han drikker. Først blir han veldig skravlete og i godt humør, deretter mer sånn at det virker som han ikke bryr seg om noe. Denne siste fasen var noe som bekymra meg til å begynne med, før jeg kjente han så godt. Jeg opplevde at han virka ulykkelig eller deprimert, tenkte at han kanskje ikke hadde det noe bra med meg osv. Jeg prøver å ikke være masete osv, men likevel kan han lett bli litt sånn "slapp av nå da!". Han blir ikke slem eller noe, men det kan lett bli dårlig stemning på vei hjem fra en pub f eks, da jeg føler at jeg må støtte han og leie han og at han går og sjangler / faller osv hele veien hjem. Jeg har prøvd å snakke med han om det mange ganger, men det blir aldri noen forandring. Enten blir han stille / trist etterpå, eller så sier han "unnskyld" eller "ja, jeg er en idiot, sånn er det bare" eller lignende. Nå har det gått så langt (for meg. han har ikke endra seg) at jeg gruer meg til sosiale sammenhenger som innebærer alkohol. Særlig hvis det er selskaper som jeg tenker vil være litt "anstrengte" i utgangspunktet. Sånn at man reiser fordi man føler at man må... Da føler jeg meg så falsk og fæl fordi jeg liksom tar på meg en rolle og later som ingen ting, later som jeg ikke bryr meg om noe og bare er glad, mens jeg egentlig har lyst til å legge meg ned og grine. Det har vært noen situasjoner jeg har grudd meg spesielt til, der jeg har sagt fra på forhånd og spurt om vi kan ta det med ro med drikking. Likevel syns jeg det sklir helt ut. Han sjangler hjem og har blackout etterpå, drikker alt han finner til han sovner. Jeg ligger hele natta med klump i halsen og går med en ekkel følelse helt til han står opp neste kveld. VI blir fort venner igjen (har ikke vært uvenner heller da, men når hverdagen kommer er ting fint igjen).

Jeg føler meg veldig slem når jeg skriver dette. Han er den beste jeg vet om og jeg vil ikke "forandre" han eller såre han eller noe. Men han er også klar over hvor vondt dette er for meg. Jeg vurderer å oppsøke noen jeg kan snakke med for å finne strategier for hvordan jeg kan bli mer likegyldig og takle disse situasjonene bedre. Er det noen som har vært i lignende situasjon og har noen tanker å dele?

[magic-lulu]

heisann!

For det første vil jeg nå fortelle deg at man kan jo ikke "forandre" måten hans å være på. Om han velger å bli full, å la det gå utover deg..bør du nok egnetlig ta deg en prat med ham! ELLER...så kan du la han bli full, drite seg ut..uten deg tilstede. Hadde det vært opp til meg, ville jeg nok sagt hva problemet var...Han må lære seg å respektere bruken av alkohol om han er så glad i det som du forteller. Ellers blir det fort missbrukt...

Lykke til!

[Gjest gjest]

Er det noen som har vært i lignende situasjon og har noen tanker å dele?

[Gjest AnonymBruker]

Det med at han sier 'jada jeg er en idiot, sånn er jeg bare' er bekymrende. Dette er manipulerende, og det er IKKe noe som heter 'jeg er bare sånn' Det er alltid rom for forbedring.

Jeg hadde en eks som drakk, og kom hjem, rev ned ting og spydde..Jeg er så glad for at han er en eks.

[Gjest ts]

Tusen takk for gode svar. Akkurat nå var det bare godt å få trøst og støtte, og selv om det er kjempesynd at flere har opplevd slike ting, så kjenner jeg meg mindre alene. HAr liksom ikke samvittighet til å snakke med noen om det. Bestevennen min har kommentert det, og mener det er viktig at jeg gjør noe med det. Han sa dette helt fra begynnelsen av forholdet, men han bor langt unna så vi er ikke så ofte sammen (dette er en venn jeg har vært på mange fester med, men som likevel har en helt anna alkoholkultur eller hva man kan kalle det. Det kan være kjempestemning og hæla i taket, men ikke på denne måten).

Jeg vet ikke om jeg tenker at han har et problem. Tenker helt klart at jeg har det, i alle fall. Kjenner SÅ godt igjen det med å se ting som ikke er der. Ofte snakker han til meg som om det er flere personer i rommet, og det skremmer meg veldig. Små ting som at han sier "dere"... eller "hva med alle de der...?" og peker rundt seg. Det er på stadier da han er nær ved å sovne så det kan jo hende han tror han fremdeles er blant flere folk, men ofte har det jo bare vært oss to.

Ofte har vi ikke så kjempemye alkohol i hus. Sjelden noe sterkere enn øl eller vin. Har vi det så forsvinner det også. Han kan flere ganger si at han skal legge seg osv, men han stopper ikke før det er tomt eller han slokner (som oftest da. Nesten 100% av tilfellene vi drikker og har mer enn en øl til middagen). Når det er tomt gjemme vil han ut på byen. Da maser han om at jeg skal bli med (det er jo koselig). Ofte har jeg jobb tidlig neste dag og sier at jeg ikke orker, men han mener jeg kan bli med han bare på EN øl. Noen ganger sier bartendere at han ikke får mer, ofte går jeg og kjøper for at han ikke skal bli kasta ut, og så prøver jeg heller å begrense det. Det kan gjerne bli en whisky eller noe til hver øl, og det styrtes ned ofte før jeg føler jeg har fått satt meg ned. Det er veldig vanskelig å snakke om, fordi jeg føler det vil bli så tungt for han. Vil ikke ta fra han de dagene hvis han koser seg så mye med det, men jeg syns slike "helgedager" / "kosedager" bare er et helvete nesten. Ser etter signaler, endra atferd, bekymrer meg enten jeg er med han eller ei. Redd for at han skal komme i bråk. En gang havna han på fest med noen fremmede mens jeg jobba nattevakt. Da fikk jeg ikke svar på telefonen før neste formiddag, og var kjemperedd for at noe hadde skjedd. Det var vinter og kaldt, trodde han hadde blitt slått ned og liggende i snøen osv. Han havner aldri i bråk i fylla sier han selv, og jeg tror på det, men jeg har sett mange reagere og tro han prøver å erte dem på seg osv...

Tusen takk igjen. Selv om jeg har dårlig samvittighet

[Gjest anonym]

Jeg er i samme situasjon. En kjæreste som drikker alt for mye når han først gjør det. Vi har snakket om det og han er fullt klar over at det er et problem.som regel etter en fyllekule sier han at han skal bli avholds. Så går det ei uke eller 2 og vi er i samme situasjon. Jeg har sagt at han må snakke med legen og at om vi skal ha en fremtid, må jeg se at han aktivt prøver å endre ting.

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med Alanon http://www.al-anon.org/norway/

[Gjest]

Kjære TS.

Mannen din har et alvorlig alkoholproblem.

Det at du snakker om hva du kan gjøre for å tilpasse deg er bare tull. Da blir du bare enda mer aktiv i å tilrettelegge for at han kan fortsette.

At du kjøper drinker når han er så full at du vet han blir kastet ut eller nektet kan få alvorlige konsekvenser for skjenkeløyve til utestedet om det er kontroll. Har du tenkt på det?

Jeg støtter forslaget om al-annon.

Videre mener jeg at du må ansvarliggjøre han mer og slutte å tilrettelegge for han.

Han er en type alkoholiker. Om han har så dårlig kontroll at han ikke kan ha to øl i kjøleskapet hjemme uten å drikke de samme kveld, og er nødt til å gå ut for å få mer når han først har fått smaken på øl, så har man problemer.

Det hjelper ikke her å leke struts.

Det han driver med får store konsekvenser for forholdet deres. Både økonomisk og følelsesmessig.

Klem til deg.

[Gjest girlfriendm]

Har det sånn selv. Sa han måtte velge mellom alkoholen og meg. Han har valgt meg, men gjør du som meg lar du framtiden være usikker og du tar en stor sjanse. Jeg håper at mannen min ikkedritet seg ut, men skuløe det skje håper jeg det skjer innen kort tid.

[Lilliani]

Huff, dette er ikke gøy. Eksen min var også sånn, utrolig travelt. Og der var det drikking nesten hver helg også. Så ble han direkte slem i tillegg. Glad det forholdet er over!

Menja, du må bare snakke med fyren. Si at dette faktisk ikke er greit. At man koser seg og har det gøy med alkohol er jo helt i orden, men når det ender med at han sjangler hjem og ikke bryr seg hver eneste gang, da går det over streken. Det kan være skummelt å stille et ultimatum som "girlfriendm" over her gjorde. Men om han faktisk ikke forstår etter utallige samtaler om temaet, da tror jeg faktisk at jeg hadde gjort det!