Åpenbaring!

[Ulvemor]

Gikk en tur på fjellet og tenkte i dag...

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å "bare" ha et seksuelt forhold til en rette vedkommende - uten forelskelse og dill, hehe...

Så skjer det da, at jeg treffer en grådig kjekk - og morsom og grei - kar, som jeg faller veldig for - men jeg vet ikke ennå om det er gjensidig. Greit nok. Jeg blir ihvertfall helt tullete i hodet og tenker på ham hele tiden

Så slo det meg da, mens jeg stod og kikket utover bergensdalen:

Hvis jeg i det hele tatt skal ønske å ha et forhold til noen må det nødvendigvis inkludere noen følelser av den typen. (De andre jeg har truffet som jeg IKKE følte noe for, ville jeg jo heller ikke treffe igjen ) Cluet må vel heller være å være klar til å gi slipp på personen hvis det skulle falle seg sånn.

Eller hur?

Endret 24. april 2010 av Ulvemor

[Gjest Tidssone]

fikk du telefonnummeret?

[Ulvemor]

Klart det Har sagt i fra at jeg hadde det fint med ham, men nå må jeg ha litt is i magen

[Gjest Tidssone]

Jeg dør litt av spenning!

[Ulvemor]

He he... hvis du dør av spenning, hva skal jeg si? :D

Men det var veldig greit å erkjenne det at noen følelser må være med i bildet - og så være mentalt klar til å ta både et eventuelt avslag, eller en avslutning på forholdet senere. Selv om det vil føles kjipt en liten stund, så kommer det til å gå over

[Steinar40]

Er du virkelig så avhengig av sex og bekreftelse at du tar til takke med et forhold uten følelser?

Endret 25. april 2010 av Steinar40

[Ulvemor]

Det var jo akkurat det jeg oppdaget at jeg ikke gjør God morgen

[Steinar40]

Det var jo akkurat det jeg oppdaget at jeg ikke gjør God morgen

Ja, sånne aha-opplevelser er jo aldri feil!

[Gjest AnonymBruker]

Å møte et menneske som en kommer godt over ens med, se en del ting likt med, kjenne godhet og respekt for, å kunne snakke åpent sammen som voksne mennesker og bli enige om å dele en hverdag sammen i smått og stort: det går helt greit det.

Man hopper over den første rosa svime-tilværelsen, går rett på hverdagen, og begge vet at det varer så lenge det varer. Man gjør så godt man kan, deler sorger og gleder en del av livsveien. Et godt vennskap, sammen. Jo, det lar seg fint gjøre.

Tror ikke at det er noen dårligere sjanse for å ha det greit sammen om en velger å gjøre det på dette viset.

[Steinar40]

Å møte et menneske som en kommer godt over ens med, se en del ting likt med, kjenne godhet og respekt for, å kunne snakke åpent sammen som voksne mennesker og bli enige om å dele en hverdag sammen i smått og stort: det går helt greit det.

Man hopper over den første rosa svime-tilværelsen, går rett på hverdagen, og begge vet at det varer så lenge det varer. Man gjør så godt man kan, deler sorger og gleder en del av livsveien. Et godt vennskap, sammen. Jo, det lar seg fint gjøre.

Tror ikke at det er noen dårligere sjanse for å ha det greit sammen om en velger å gjøre det på dette viset.

Kalles ikke dette også for (gjensidig) kjærlighet med andre ord?

Eller kan det ikke være kjærlighet uten den første rosa svime-tilværelsen (forelskelsen)?

[Ulvemor]

Akkurat - hvis begge liker hverandre, så er jo saken biff uansett Man må jo ikke være helt i svime for å like noen...

[Gjest AnonymBruker]

Kalles ikke dette også for (gjensidig) kjærlighet med andre ord?

Eller kan det ikke være kjærlighet uten den første rosa svime-tilværelsen (forelskelsen)?

For min del er det ingen kjærlighet med i dette, slik som jeg kjenner den betegnelsen/følelsen. Det bobler ingen steder, men det er en hyggelig, varm og stille glede over å se ham igjen når jeg treffer ham. Vi har snakket en del om dette, og ingen av oss er forelsket i hverandre, men anerkjenner hverandre som et bra menneske som vi kan dele en liten hverdag med.

Gjensidig respekt er det, og en lyst til å fortsette å dele denne opplevelsen sammen.

[Gjest gjestdeluxe]

Så slo det meg da, mens jeg stod og kikket utover bergensdalen:

Hvis jeg i det hele tatt skal ønske å ha et forhold til noen må det nødvendigvis inkludere noen følelser av den typen.

Eh, ja.

[Ulvemor]

Ja, jeg trodde jeg kunne slippe unna det styret jeg, og bare være kynisk

Men det gikk altså ikke

[Hoppetaujenta]

Du kan gjøre akkurat hva du vil du, Ulvemor - det er helt i orden for meg.

[Ulvemor]

ja, ja, ja Dette forumet her finnes jo for å sittte og småprate om sånt dill som dette.

[Gjest AnonymBruker]

Bl.annet.....

[Steinar40]

For min del er det ingen kjærlighet med i dette, slik som jeg kjenner den betegnelsen/følelsen. Det bobler ingen steder, men det er en hyggelig, varm og stille glede over å se ham igjen når jeg treffer ham. Vi har snakket en del om dette, og ingen av oss er forelsket i hverandre, men anerkjenner hverandre som et bra menneske som vi kan dele en liten hverdag med.

Gjensidig respekt er det, og en lyst til å fortsette å dele denne opplevelsen sammen.

Jeg syns du nedvurderer forholdet ditt/deres!

Hvor mange tror du fortsatt er vilt og hemningsløst forelsket i hverandre etter å ha bodd i sammen ett års tid?

Det er ikke mange vil jeg påstå!

Og hvorfor er ikke det å ha gjensidig respekt, omtanke og hensyn for hverandre - kjærlighet?

Det eneste poenget med forelskelsen er faktisk at 2 ulike individer skal klare å være intime med hverandre.

[Wildlily]

Svime-forelskelsen er vel ofte en egenskapt psykose basert på hormon-overdose man selv har skilt ut.

Når de følelsene går over til "kjærlighets" fasen og man ser at man faktisk kan leve med dette fantastiske mennesket, da har man funnet den rette.

Ihvertfall den rette for øyeblikket, personer endrer seg, og hvis en ikke endrer seg sammen så glir en fra hverandre.

[Gjest gjestdeluxe]

Ja, jeg trodde jeg kunne slippe unna det styret jeg, og bare være kynisk

Du mener det er en attraktiv egenskap?