Gjest Emma Skrevet 24. april 2010 #1 Skrevet 24. april 2010 Håper noen kan komme med innspill til meg: Jeg er en kvinne på 26 år, har vært sammen med samboeren i noen år. Nå har jeg vært en stund i dette forholdet, vi har det veldig fint sammen og har det jeg vil kalle et godt og nært forhold med mange flotte opplevelser. Men det er en ting som gnager: Han har en slags "jenteradar", som jeg tror har vært der hele tiden. Det er denne jeg lurer på om "alle menn har", eller om dette er unormalt. Samboeren min er en meget vakker mann, og får naturligvis mange blikk. Han er i tillegg meget sjarmerende, og dette er en sammensetning som har ført til at jeg flere ganger føler sjalusi, og det er så forferdelig vondt. Jeg har vurdert å skaffe meg hjelp i forhold til dette. Jeg vet ikke hvor og hvordan, men jeg vil ikke ha det slik inni meg. Men først prøver jeg likevel å få på det rene om det rett og slett egentlig ikke er meningen at jeg skal tolerere dette, eller at det er hos meg problemet ligger - det føles nesten som å gå på akkord meg seg selv å skulle godta dette. Jeg har over lang tid forsøkt å observere så objektivt som mulig, og dette er den røde tråden i det hele: Det er som han hele tiden trenger bekreftelse fra andre jenter enn meg, via blikkontakt eller snakk. Ikke i ny og ne, men hele tiden - hver dag. Er vi ute blandt mennesker, kan jeg med et enkelt blikk på min kjære lokalisere hvor stedets flotteste jente befinner seg. (Foruten meg.) Det er som han screener rommet, bevisst eller ubevisst, og mange ganger ender dette opp i det jeg oppfatter som ren blikkflørt mellom han og den "utkårede". Etter slike episoder er han i strålende humør. Han får jenter servert på sølvfat i den forstand at jenter alltid faller for hans utseende og forsøker å oppnå kontakt med han. Er vi f.eks. på et kjøpesenter og har "mistet hverandre", kan jeg med et enkelt blikk på den kvinnelig ekspeditøren bak disken lokalisere hvor han befinner seg. Alt fra servitører til konduktører forandrer seg til knising og blafrende øyenvipper når jeg er med han. Og han flørter tilbake. Og blir i strålende humør. Det er som at han bygger seg opp på et vis med all denne bekreftelsen. Jeg satt og ventet på ham en gang, og satt nærmere enn han trodde når han kom gående. Dermed gikk han forbi meg uten å vite det, og jeg obesverte jo dermed han - uten at han visste det. Blikket som han sendte jentegjengen ved siden av meg var ikke til å ta feil av, det så ut som han skulle spise den ene jenta opp med blikket. Jeg ble helt satt ut, og måtte summe meg en stund før jeg gikk og møtte han. I løpet av vårt samliv har jeg opplevd telefoner fra hans kompisers kjærester, som "lurer på noe", jeg har opplevd mine egne venninner i heftig flørt meg han, jeg har opplevd at kvinnen ved siden av oss på teater, buss, båt eller hvor det måtte være, sitter og "har noe på gang" med han. Hvorfor ser han etter andre jenter? Og hvorfor flørter han åpenlyst også når han er med meg? Jeg synes det er respektløst, og kan ikke skjønne hvorfor han skulle trenge all denne kvinnelige "kontakten". Jeg er selvsagt bekymret for hvorvidt dette er noe som kan resultere i utroskap, bare den rette anledningen byr seg. Og det at han flørter er jo i seg selv ubehagelig, som jeg skriver, og kanskje egentlig en form for utroskap i seg selv. Vi har snakket en del om dette med hvor grensen går for utroskap, og den går ved seksuelt realtert kontakt og/eller følelsesmessig involvering. Sånn sett holder han sin sti ren, for han involverer seg jo ikke med disse damene. Men disse blikkene og alt dette gjør meg snart smågærn. Vi skal nå forsøke å få barn, men jeg begynner å lure på om jeg kan bygge et liv med så mye usikkerhet i dagliglivet mitt. Jeg vet ikke hvorvidt jeg er egnet til et liv med en mann som vel egentlig er en stor jentefut. Det sier seg nok selv at vi har mye flott i vårt forhold, ellers hadde vi jo aldri vært sammen. Et eller annet må jeg i allefall gjøre med denne delen av situasjonen. Noen råd fra dere? Hva ville du gjort i min situasjon?
Havbris Skrevet 24. april 2010 #2 Skrevet 24. april 2010 Det er umulig for meg å si hva jeg ville gjort i din situasjon. Men du bør iallefall fastholde det faktum at du er den UTKÅREDE, og som han ønsker som mor for sine barn! Alle de andre som han småflørter med kan ikke komme opp mot det du representerer for ham. Jeg vil tro at han rett og slett "er slik" og at det er lite du kan få endret på det annet enn å være ærlig og fortelle han hvordan du føler det, uten å anklage han. Du skriver jo at dere har et solid forhold, men føler du at din posisjon som hans Kvinne, blir truet av dette? Er det noen ganger mulig for deg å føle stolthet over at denne flotte mannen elsker deg, og ikke de andre kvinnene som blafrer med øyevipper og lekne øyne? Jeg tror du må fortelle ham hvordan du har det med dette. Du kan ikke endre på det at han er så flott og at andre kvinner kaster øynene på ham mange ganger. Husk at det er deg han har valgt som sin Kvinne!
El Capitan Skrevet 24. april 2010 #3 Skrevet 24. april 2010 Det virker jo som litt dårlig sosial oppførsel. Når man er ute sammen med en kjæreste burde det ringe en bjelle i hodet til de fleste som forteller dem at de kanskje ikke bør flørte skamløst med andre kvinner rett foran ansiktet hennes
Gjest AnonymBruker Skrevet 24. april 2010 #4 Skrevet 24. april 2010 Min mann er ikke slik, men min eks var slik. Ubevisst. Det gjør dem glad og får bekreftelse fra masse kvinner, ikke ta det så tungt. Vær stolt over mannen din, det er noen mennesker som krever mer oppmerksomhet for å føle seg bra, mens andre er bare så vandt med det at de er ikke klar over hva de gjør. Men han har vel ikke gitt deg noen grunn til at du kan miste tilliten? Blikk og småflørting er ganske uskyldig. Som den over meg sa, han har valgt deg
Anglofil Skrevet 24. april 2010 #5 Skrevet 24. april 2010 Dette hadde jeg ikke funnet meg i, og jeg synes du slettes ikke er urimelig, synes faktisk dette er ganske respektløst. Du får si klart i fra, det er den eneste måten han kan forstå. Mvh Yvonne
I Grosny Skrevet 24. april 2010 #6 Skrevet 24. april 2010 Jeg måtte passe blikket mitt når jeg var med min x.Det føltes slitsomt og begrensende og klaustrofobisk. Jeg kan ha glede av å se vakkert. Min nye følger ikke blikket mitt, og har ingen poblemer med at vakre damer snakker utstrålende og ivrig med meg. Strålende konversering gir mer glede, men det tar på ingen måte vekk det faktum at det er min kjære som er kosedama mi, og ingen andre. Det at jeg måtte passe meg hele tiden var en medvirkende faktor til at jeg ikke orket å kjempe for forholdet med min x da vi kom i bruddkrise.
Anglofil Skrevet 24. april 2010 #7 Skrevet 24. april 2010 (endret) Jeg måtte passe blikket mitt når jeg var med min x.Det føltes slitsomt og begrensende og klaustrofobisk. Jeg kan ha glede av å se vakkert. Min nye følger ikke blikket mitt, og har ingen poblemer med at vakre damer snakker utstrålende og ivrig med meg. Strålende konversering gir mer glede, men det tar på ingen måte vekk det faktum at det er min kjære som er kosedama mi, og ingen andre. Det at jeg måtte passe meg hele tiden var en medvirkende faktor til at jeg ikke orket å kjempe for forholdet med min x da vi kom i bruddkrise. Jeg synes det er ganske forskjellig å se på andre mennesker, og det å stirre såpass på andre damer at man mister helt munn og mæle og har kun den andre i tankene. Det går an å begrense seg litt og ta litt hensyn til andre. Og man trenger ikke å gjøre det åpenlyst heller, det er noe som heter en mellomting. Og det hjelper ikke om jeg er den som kun er "kosedama" til kjæresten om han hadde gått rundt og stirret hemningsløst på andre damer. Da hadde ikke jeg følt at det kun er jeg "kosedama" hans. Mvh Yvonne Endret 24. april 2010 av Yvonne
Gjest Emma Skrevet 24. april 2010 #8 Skrevet 24. april 2010 Jeg setter pris på svar fra dere alle sammen! Man har jo et håp om at ens elskede skal føle at han er mer enn nok fornøyd med kjæresten sin. Jeg føler derimot av og til at jeg er med på en grundig opplæring i "kunsten å flørte" når jeg er sammen med ham. Mennesker er jo forskjellige, og jeg ser jo også mye vakkert på min vei. Men jeg viser det ikke for ham. Som jeg skriver så er jeg innstilt på å gjøre det jeg kan gjøre i en slik situasjon. Jeg har forsøkt å lese om sjalusi osv. i forbindelse med dette, for å finne ut hvordan jeg kan hjelpe meg selv eventuelt, og det er i den forbindelse at jeg ikke umiddelbart ser noen kjennetegn på sykelig sjalusi eller noe hos meg selv som i utgangspunktet skulle trenge profesjonell behandling. Jeg kontrollerer ham ikke, og føler ikke at den sjalusien jeg føler ikke har rot i virkeligheten, tvert i mot. Jeg har kanskje vært for snill i forhold til denne flørtingen. Jeg har forsøkt å snu på det - og lurer dermed på om denne førtingen egentlig er et uttrykk for dårlig selvtillit eller rett og slett bare ren flørting i kombinasjon med manglende respekt for meg og for forholdet vårt. Jeg skal virkelig forsøke å snakke med han... Dette har jo skuret og gått, mens jeg kjenner det straks blir viktigere for meg med en stabil hverdag hvis det skal bli aktuelt med barn etterhvert her.
I Grosny Skrevet 24. april 2010 #9 Skrevet 24. april 2010 (endret) Jeg synes det er ganske forskjellig å se på andre mennesker, og det å stirre såpass på andre damer at man mister helt munn og mæle og har kun den andre i tankene. Det går an å begrense seg litt og ta litt hensyn til andre. Og man trenger ikke å gjøre det åpenlyst heller, det er noe som heter en mellomting. Og det hjelper ikke om jeg er den som kun er "kosedama" til kjæresten om han hadde gått rundt og stirret hemningsløst på andre damer. Da hadde ikke jeg følt at det kun er jeg "kosedama" hans. Mvh Yvonne Jeg tror ikke jeg stirrer, men en skjønnhet kan fange øynene mine. Jeg kan falle i tanker , og glemme verdenen utenfor synsfeltet. Dette gjelder ikke bare kvinner, en Mercedes 300 SL, den med vingedører fra 60-tallet har samme stopp-effekt. Det betyr ikke at jeg skal ha henne, eller prøvekjøre henne, men det betyr at hun behager mine øyne. Hva er det med menn som ikke bruker øynene sine? Er de redde for sin kjæres tikniversblikk? Bryr de seg ikke om det vakre? Er de blinde? Skjuler de sin egen personlighet? Å binde blikket sitt, er det helseskadelig med tanke på blodtrykket? Husk at blikket handler om visuell glede. Det trenger ikke å bety noe seksuelt i det hele tatt. Jeg blir ikke tiltrukket av vakre kvinner selv om jeg liker å se på dem, iallfall ikke i så stor grad at jeg vurderer å prøve meg i det hele tatt. Jeg har jo dame, og hun er både klok og vakker. Yvonne, hvis mannen din ser på noe vakkert, ikke bry deg , det er noe som skjer helt automatisk , uten tanker. Ren rekreasjon, og estetisk nytelse. Hva med deg selv, lukker du øynene når du ser noe vakkert? Du kan sikkert se blomster, hundevalper og smykker, men er det vakre en mann, går ta-vekk-øynene-alarmen da? For å kunne vise hensyn, så må man ha en bevissthet om problemet. Først åpenbares skjønnheten, så må hjernen si Feil-feil-feil, og blikket må flyttes. Jeg prøvde å ta hensyn til x, og det var slitsomt. Ei vakker dame i bikini dukket plutselig opp to meter foran oss på badestranda. Alarmen slo som en knyttneve, og jeg ble faktisk litt skremt. Jeg var rask til å ta vekk blikket, men ikke rask nok. En gang ble jeg imponert av en løpende skjønnhet i tights, og ble fersket når jeg nøt synet. Men jeg løp ikke etter henne. Jeg ble heller ikke forelsket. Nå er øynene mine fri, jeg slapper av og er lykkelig. Livet er herlig Kanskje min x trenger en god og vakker blind mann. Jeg håper dette innlegget kan gi dere litt mer forståelse for oss gutta som er visuelle. Er det ikke bedre å slappe av sammen med sin kjære, og sammen se på alt som er vakkert, enn å bekymre seg? Og til Emma, jeg forstår at dine problemer er større, fordi din mann faktisk tiltrekker seg damene, men han innleder jo ikke noe action med dem! Endret 25. april 2010 av I Grosny
Anglofil Skrevet 24. april 2010 #10 Skrevet 24. april 2010 Jeg tror ikke jeg stirrer, men en skjønnhet kan fange øynene mine. Jeg kan falle i tanker , og glemme verdenen utenfor synsfeltet. Dette gjelder ikke bare kvinner, en Mercedel 300 SL, den med vingedører fra 60-tallet har samme stopp-effekt. Det betyr ikke at jeg skal ha henne, eller prøvekjøre henne, men det betyr at hun behager mine øyne. Hva er det med menn som ikke bruker øynene sine? Er de redde for sin kjæres tikniversblikk? Bryr de seg ikke om det vakre? Er de blinde? Skjuler de sin egen personlighet? Å binde blikket sitt, er det helseskadelig med tanke på blodtrykket? Husk at blikket handler om visuell glede. Det trenger ikke å bety noe seksuelt i det hele tatt. Jeg blir ikke tiltrukket av vakre kvinner selv om jeg liker å se på dem, iallfall ikke i så stor grad at jeg vurderer å prøve meg i det hele tatt. Jeg har jo dame, og hun er både klok og vakker. Yvonne, hvis mannen din ser på noe vakkert, ikke bry deg , det er noe som skjer helt automatisk , uten tanker. Ren rekreasjon, og estetisk nytelse. Hva med deg selv, lukker du øynene når du ser noe vakkert? Du kan sikkert se blomster, hundevalper og smykker, men er det vakre en mann, går ta-vekk-øynene-alarmen da? For å kunne vise hensyn, så må man ha en bevissthet om problemet. Først åpenbares skjønnheten, så må hjernen si Feil-feil-feil, og blikket må flyttes. Jeg prøvde å ta hensyn til x, og det var slitsomt. Ei vakker dame i bikini dukket plutselig opp to meter foran oss på badestranda. Alarmen slo som en knyttneve, og jeg ble faktisk litt skremt. Jeg var rask til å ta vekk blikket, men ikke rask nok. En gang ble jeg imponert av en løpende skjønnhet i tights, og ble fersket når jeg nøt synet. Men jeg løp ikke etter henne. Jeg ble heller ikke forelsket. Nå er øynene mine fri, jeg slapper av og er lykkelig. Livet er herlig Kanskje min x trenger en god og vakker blind mann. Jeg håper dette innlegget kan gi dere litt mer forståelse for oss gutta som er visuelle. Er det ikke bedre ånslappe av sammen med sin kjære, og sammen se på alt som er vakkert, enn å bekymre seg? Og til Emma, jeg forstår at dine problemer er større, fordi din mann faktisk tiltrekker seg damene, men han innleder jo ikke noe action med dem! Jeg ser ikke på andre menn, rett og slett fordi det blir fullstendig galt for meg. Det er kun kjæresten min som teller i mine øyne, han er den kjekkeste jeg vet om og har derfor heller ingen grunn til å se på andre. Mvh Yvonne
MrRangelet Skrevet 24. april 2010 #11 Skrevet 24. april 2010 (endret) Nei, jeg liker min kjære så godt at ingen andre kommer i nærheten av de følelsene jeg har for henne. Flørter kun med min kjære, og er overhode ikke interessert i å sjekke andre damer. Det får da være måte på hvor langt et menneske skal ramle ned med dårlig selvtillit. Har funnet ut at folk med dårlig selvtillit ofte søker andres oppmerksomhet i form av flørting, som en slags bonus i tilværelsen. Du lar deg nok lure av hans ytre sjarm her TS. Endret 24. april 2010 av MrRangelet
I Grosny Skrevet 24. april 2010 #12 Skrevet 24. april 2010 Nei, jeg liker min kjære så godt at ingen andre kommer i nærheten av de følelsene jeg har for henne. Flørter kun med min kjære, og er overhode ikke interessert i å sjekke andre damer. Det får da være måte på hvor langt et menneske skal ramle ned med dårlig selvtillit. Har funnet ut at folk med dårlig selvtillit ofte søker andres oppmerksomhet i form av flørting, som en slags bonus i tilværelsen. Du lar deg nok lure av hans ytre sjarm her TS. Er det sikkert at han har så dårlig selvfølelse? Noen mennesker bare smiler og er glade, de ser kanskje at andre smiler tilbake, og smiler enda mer, fordi det er hyggelig. Han har kanskje vært sånn siden han var en nusselig baby.
Facepainter Skrevet 24. april 2010 #13 Skrevet 24. april 2010 Jeg vet ikke om du vil nå frem med dine ønsker til ham, dette virker å være en veldig sterk underliggende del av personligheten hans. Instinktene hans sier at han må scoute rommet etter folk som kanskje ser på ham, og om han treffer noen med blikket må han møte blikket deres en stund. Om noen flørter litt med ham må han besvare tilnærmingen, og kanskje på en enda sterkere måte for å få overtaket. Tror det er lettere å jobbe med deg selv enn å forandre ham. Om du virkelig elsker ham og stoler på ham så tror jeg nok det vil være mulig å komme over sjalusien.
Gjest Kiss Skrevet 24. april 2010 #14 Skrevet 24. april 2010 Når jeg er ute med mannen min så ser han faktisk ikke på andre damer i det hele tatt...vel, ikke som jeg legger merke til. Mannen min er utrolig kjekk og har aldri hatt problemer med drag på damene, men han trenger ikke konstant bekreftelse på at han er attraktiv. Det viktigste for ham er at jeg synes han er flott og sexy. Er vi ute sammen så vier han all sin oppmerksomhet til meg. Nå er jeg helt lik ham på den måten. Jeg kan legge merke til at en gutt er kjekk, som om jeg ser at en jente er pen, men det er ingen annen mann som kan måle seg med mannen min i mine øyne. Han har alt jeg ser etter så jeg lengter ikke etter noe annet. Ham får meg til å føle meg elsket og som en gudinne, så jeg trenger heller ikke moe oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Føler egentlig at mennesker som konstant trenger bekreftelse fra det motsatte kjønn er mennesker som er usikre på seg selv, eller ikke har det bra i forholdet sitt....
Gjest Trilla Skrevet 25. april 2010 #15 Skrevet 25. april 2010 Jeg ser ikke på andre menn, rett og slett fordi det blir fullstendig galt for meg. Det er kun kjæresten min som teller i mine øyne, han er den kjekkeste jeg vet om og har derfor heller ingen grunn til å se på andre. Mvh Yvonne Dette er kanskje en ok holdning når man er 15, men ikke når man er 25 og har tenkt å gifte seg. Det er ikke ødeleggende for et forhold å se på andre enn partneren nå og da, og du gjør ikke noe galt dersom du synes at andre enn partneren din er pen å se på. Jeg tror det er mye mer ødeleggende for et forhold å tviholde på fjortistanken om at man må og kan være "alt" for hverandre.
Olivi Skrevet 25. april 2010 #16 Skrevet 25. april 2010 Enig med Trilla over her! Det må da være lov til å snakke, smile og flørte litt med det motsatte kjønn selv om man har kjæreste? Bare fordi man har kjæreste trenger man vel ikke å sperre seg inn i sin egen verden av "bare oss to", det er av erfaring (med venninner) slike kjærestepar som er mest sjalu på hverandre. Synes Yvonne høres ganske ekstrem ut... Jeg hadde syntes det hadde vært slitsomt om kjæresten min skulle hengt seg opp i om jeg fikk blikkontakt med/flørtet litt med en annen. Nå ble vel dette innlegget først og fremst en reaksjon på Yvonnes innlegg. Forstår frustrasjonen til TS, men hallo Yvonne, man trenger ikke å bli nonne fordi om man har en kjæreste.
PecanPie Skrevet 25. april 2010 #17 Skrevet 25. april 2010 Om jeg hadde følt at jeg hadde gjort noe galt om jeg hadde tittet på andre menn ville jeg revurdert forholdet til kjæresten min. Hvorfor skal man sette på skylappene fordi man er kjæreste? TS, om jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg fulgt rådet man får i de "hva ville du gjort?"-trådene her på KG: Satt meg ned og snakket med ham, sagt at det plager meg og prøve å finne en løsning på problemet.
Gjest Bente Skrevet 25. april 2010 #18 Skrevet 25. april 2010 Jeg kjenner meg en del igjen i det TS skriver. Kjæresten min er også en type som ser mye på andre damer og setter pris på bekreftelser gjennom blikk fra damer. Det er klart at man blir litt sjalu av sånt, det er helt normalt. Men du kan ikke "forandre" ham, det er bare sånn han er! Noen typer er mer flørtende enn andre, men det behøver ikke å bety at de kommer til å være utro av den grunn. Så lenge det bare blir med blikkene, og du vet at han til syvende og sist bare vil være sammen med deg, er det jo helt uskyldig.
I Grosny Skrevet 25. april 2010 #19 Skrevet 25. april 2010 (endret) Jeg kjenner meg en del igjen i det TS skriver. Kjæresten min er også en type som ser mye på andre damer og setter pris på bekreftelser gjennom blikk fra damer. Det er klart at man blir litt sjalu av sånt, det er helt normalt. Men du kan ikke "forandre" ham, det er bare sånn han er! Noen typer er mer flørtende enn andre, men det behøver ikke å bety at de kommer til å være utro av den grunn. Så lenge det bare blir med blikkene, og du vet at han til syvende og sist bare vil være sammen med deg, er det jo helt uskyldig. Jeg tror du tenker riktig Bente. Se det positive i det. Gutta deres vasser i tilbud og muligheter. De har sagt nei mange ganger, så de kan å si nei.Tenk om dere hadde hatt litt styggere og kjedeligere menn, og de plutselig hadde fått et tilbud fra annen råsexy dame, utrent som stygge menn er til å si nei? Endret 25. april 2010 av I Grosny
Vanya Skrevet 25. april 2010 #20 Skrevet 25. april 2010 Kjæresten min er ganske så hot (har fått kommentarer om det fra venninner etc.), og kan vel få stort sett dem han vil, om han vil, men han er veldig flink til å fortelle at jeg er den eneste for ham;) Har aldri tatt ham i å se på andre damer, klart han kan synes skuespillere er pene, men har aldri hørt ham omtale andre i rosende ordlag. Ser selv typer hver dag som jeg kunne tenkt var hotte ved nærmere ettertan ke, men hvorfor stirre dem i senk når jeg har en så fin hjemme? Tenkte nok litt annerledes når det gjaldt eksen min, selv om han også så bra ut, så for min del har det med følelser å gjøre. Jeg føler jeg har funnet den rette, da spiller andre menn liten rolle
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå