Når partneren plutselig skal ut og feste

[Venetar]

Diskuterte litt med en kollega på jobb i dag. Han er forlovet og har barn. Jeg... Hm... La oss si en litt sær person med indre konflikter og lite erfaring med lengre forhold ^^

I følge han er det greit å stikke ut med kompisene på lørdagen og feste f.eks 1 gang i måneden. Så lenge det er planlagt et stykke på forhånd. Men hvis dette skjer spontant så er det annerledes.

Altså hvis han f.eks ikke har vært ute på 2 måneder. Får en telefon i 6 tiden på kvelden, og da bestemmer seg for at nå skal han ut og feste. Da er det plutselig veldig galt.

Jeg har hørt lignende fra andre venner i forhold. Men ingen klarte helt å forklare hvorfor. Så kanskje noen her inne klarer?

Endret 23. april 2010 av Venerable

[Titti72]

Vi har oftest spontane fester/byturer. De kan gjerne planlegges samme dag.

Vi har ingen regler rundt dette, men gubben må klarere med meg om det er greit med guttepokerkveld/natt hjemme hos oss.

Stikker han til andre, så kan han gjerne si ifra 10 minutter før han går. Null problem, siden vi ikke eier hverandre, vi vil bare at den andre skal ha det bra. Jeg kjenner ingen som har sånne regler du snakker om.

[Bonnebell]

Vi har oftest spontane fester/byturer. De kan gjerne planlegges samme dag.

Vi har ingen regler rundt dette, men gubben må klarere med meg om det er greit med guttepokerkveld/natt hjemme hos oss.

Stikker han til andre, så kan han gjerne si ifra 10 minutter før han går. Null problem, siden vi ikke eier hverandre, vi vil bare at den andre skal ha det bra. Jeg kjenner ingen som har sånne regler du snakker om.

+1

[Gutt87]

Jeg kjenner flere par med unger opp til 10 år som deler litt på når de skal ut. Den ene er ute også passer den andre unger. Eller så får de tak i barnevakt å går ut sammen

Krever at man stoler på at motparten ikke vil finne på noe tull med det motsatte kjønn på byen da. Kansje det er usikkerhet som ligger til grunn mange ganger?

Aner ikke, har spekulert på det samme som TS mange ganger

[Pinkyh]

Jeg og samboer hadde mange diskusjoner rundt dette i starten da jeg var litt for glad i å feste i forhold til han. Jeg kunne plutselig komme hjem fra jobb på en fredag og si at jeg skulle ut med et par venninner, for så et par uker senere være ute å ta en pils med noen venninner og ringe å si at jeg ble litt senere (og senere, og senere.. til utestedet stengte). Jeg skjønte ikke hvorfor han reagerte, og ble forbannet når han prøvde å skulle styre når jeg skulle ut eller ikke. Jeg var jo tross alt en fri person! For pokker...

For min del måtte jeg gå inn i meg selv og sette meg inn i hans perspektiv. Jeg ville jo ikke ha satt pris på å få beskjed samme kvelden om at han skulle ut med kompiser, og at vi ikke skulle være sammen likevel. Men jeg må presisere at det er stor forskjell på en gutt/jente som sjelden er ute, og kanskje noen ganger i året får lyst å være impulsiv, i forhold til en person som er ofte ute fra før (flere ganger i måneden). Nå som vi begge er sjeldent ute, så er det kanskje litt mer greit å være impulsiv, enn før da vi kanskje var ute hver helg, eller annenhver helg.

I tillegg har det vel mye med tillit å gjøre. Jeg merker hvertfall at vi har en helt annen avslappethet i forhold til å dra ut på byen med venner enn før, da begge stoler på hverandre og vet at man trenger tid med andre enn bare kjæresten.

Jeg syns forøvrig det ville vært kjipt om samboeren min ville ut hver måned å drikke med kompisene sine, hvis det var uten meg ofte.

[Venetar]

Så det kan ha med sjalusi og tillit, spesielt i begynnelsen eller tidlig i et forhold. Den kan jeg se.

Men det siste du snakker om, der forklarer du ikke helt hvorfor. Det nærmeste jeg klarer å lese er at det kan tolkes som et tegn på problemer i forholdet. Men det kan jo ikke være et problem? Hvis han har det helt fint, du har det helt fint, hva har et potensielt 'tegn' å si?

Så det må være noe ekstra der.

Endret 23. april 2010 av Venerable

[Gjest AnonymBruker]

Altså har man barn er det jo klart at man ikke kan springe ut på byen pg overlate dem andre med barna uten at det men har avklart det med den andre først. Med barn er man mer bundet rett og slett. Det forstår til og med single meg.

Er man uten barnløs bør man kunne være fleksible, og la den andre dra ut på byen i ny og ned. Har liten forståelse for de som blir sure fordi patneren tar en tur på byen inniblant. Det er jo en mellomting med å fly på byen og å sitte inne konstant. Et forhold skaljo ikke være et fengsel heller. Desverre fins det de mennnesken som mener at partneren ikke skal få ha et liv utenfor også.

[Pinkyh]

Regner med at du sikter til utsagnet:

"Jeg syns forøvrig det ville vært kjipt om samboeren min ville ut hver måned å drikke med kompisene sine, hvis det var uten meg ofte."

Det har kanskje med interesser å gjøre. Vi er begge glad i friluftsliv, og helgene er for oss en tid vi endelig har mulighet til å holde på med det. Vi har også ganske likt behov i forhold til festing, og er vi ute drar vi ofte ut sammen. Hvis samboeren min plutselig fikk et stort behov for å gå ut ofte og da helst uten meg, så hadde det for meg vært et tegn på at noe kanskje er galt. Men dette er sett i forhold til at situasjonen er som jeg har beskrevet. For andre kan det være greit at samboeren er ute en gang i måneden, da de kanskje er i en annen situasjon. Så man må jo se alt i sammenheng.

[Venetar]

Altså har man barn er det jo klart at man ikke kan springe ut på byen pg overlate dem andre med barna uten at det men har avklart det med den andre først. Med barn er man mer bundet rett og slett. Det forstår til og med single meg.

Hm... Jeg ser fremdeles ikke helt hva forskjellen er for den personen som blir igjen. Om det er planlagt at hun skal være igjen med barnet, eller om det plutselig viser seg at hun skal være igjen med barnet.

Er det noe hun må da gjøre annerledes og denne forskjellen da gir grunn til å bli sur for?

[Fluffe]

Hm... Jeg ser fremdeles ikke helt hva forskjellen er for den personen som blir igjen. Om det er planlagt at hun skal være igjen med barnet, eller om det plutselig viser seg at hun skal være igjen med barnet.

Er det noe hun må da gjøre annerledes og denne forskjellen da gir grunn til å bli sur for?

kanskje litt kjedelig for noen å sitte hjemme aleine med en unge på lørdags kveld

[Shade]

Hvis man er alene igjen med barnet/barna har man hele ansvaret og må være alene om å trøste/legge/lese/kjefte osv det kan også for noen være kjedelig å sitte alene igjen hjemme etter at barna er lagt.

Og hvis partneren har vært på byen må man gjerne stå opp alene med ungene og ta ekstra mye alene utover dagen og.

Når man har barn kan man bare ikke gjøre det til en vane å ta spontane turer ut på byen. Man må ta hensyn til den som blir sittende igjen hjemme og avtale på forhånd

Spontan tur (på byen!) en gang i blant hvis det er en spesiell situasjon- greit

Spontan tur 1-2 ganger i måneden-ikke greit

[cogito]

Hm... Jeg ser fremdeles ikke helt hva forskjellen er for den personen som blir igjen. Om det er planlagt at hun skal være igjen med barnet, eller om det plutselig viser seg at hun skal være igjen med barnet.

Er det noe hun må da gjøre annerledes og denne forskjellen da gir grunn til å bli sur for?

Sjølvsagt er det ein forskjell for den som blir igjen! Dersom eg reknar med at begge skal vere heime, planlegger eg jo kvelden min ut frå det og gleder meg til å vere saman med kjærasten min! Eg hadde ikkje likt det om han då plutseleg hadde bestemt seg for noko anna.

Det er heilt greitt for meg å vere åleine ein kveld av og til, men eg likar litt forutsigbarheit. Og det respekterer han.

[Cordelia]

Hm... Jeg ser fremdeles ikke helt hva forskjellen er for den personen som blir igjen. Om det er planlagt at hun skal være igjen med barnet, eller om det plutselig viser seg at hun skal være igjen med barnet.

Er det noe hun må da gjøre annerledes og denne forskjellen da gir grunn til å bli sur for?

Er det avklart på forhånd/eller den andre godkjenner at partneren plutselig kan dra ut en kveld er det jo klart greit, og ganske teit for en partner og evt. bli sur i ettertid.

Og bare dra ut uten avtale/enighet mellom begge når man har barn er enkelt og greit i mine øyne uakseptabelt, eller kanskje bedre formulert;umodent.

Hadde noe sånt skjedd og jeg hadde sitti igjen med en unge,hadde jeg ikke bare blitt fly forbanna, jeg hadde seriøst begynt å lure på hva slags fyr det var jeg var sammen med.

Endret 23. april 2010 av Cordelia

[Venetar]

Nå begynner vi å falle litt ut her. Poenget er hva som er forskjellen når det er planlagt og ikke planlagt.

Kan godt være det er kjedelig å sitte hjemme alene, men det er det uansett. Og kan ikke være forklaringen på hvorfor det er verre når det er spontant.

cogito kommer med en god forklaring. Hun vil ha forutsigbarhet. Så vi har det + manglende tillit som forklaringer.

Jeg er likevel ikke sikker at alle kjenner seg igjen der? Og "enkelt og greit uakseptabelt" og "forbanna" er ikke forklaringer.

[Shade]

La oss si at det handler om forutsigbarhet og å ta hensyn da Venerable

Når man ikke har barn står man friere til å gjøre hva man vil når man vil, men det er alikevel mest hensynsfult å avtale med partneren på forhånd.

Har man barn står man ikke fritt til å komme å gå som man vil, en person må alltid være hjemme å ta seg av de, så i det tilfelle skulle det bare mangle at man ikke avtaler på forhånd.

Men, i fare for å gjenta meg selv, det er stor forskjell på en spontan tur en sjelden gang og at man har for vane å dra spontant ut på byen.

[thirteen]

Hmmm, jeg skal innrømme at jeg ikke er veldig glad i at samboern drar ut uten meg. Det gjør meg ikke noe heller.

Før var dette et større problem, siden vi ble sammen når jeg var 16 og usikker, så hadde jeg litt tillitsproblemer. Derfor var det "helt forferdelig" når han dro ut alene. Men jeg bestemte meg for at det burde ikke være et problem, så sakte men sikkert gikk det over.

Litt modning, litt mer selvtilitt og litt viljestyrke. Ikke vet jeg, synes det høres rart ut å skape trøbbel om en skal ut, og finner ut dette klokken 6. Om de da ikke har barn sammen, eller har lagt planer for kvelden..

Oj oj oj... så mye rot i mitt innlegg

[Venetar]

La oss si at det handler om forutsigbarhet og å ta hensyn da Venerable

Er i pirkehumør nå. Men jeg bare vet det er noe mer her ^^

"Forutsigbarhet OG hensyn"

Du kan ikke bare si 'og hensyn'. Hensyn til hva? Forutsigbarheten?

Kan det være en slags mer ur-biologisk skjult følelse knyttet til forutsigbarhet rundt det å bli 'forlatt'? En ulogisk og urasjonell følelse? I motsetning til den mer standard synsvinkelen på å ville ha forutsigbarhet.

Men det virker som det er noe spesielt med lørdager og det at man skal ut og feste som er ekstra galt. Hm... "HEY HEY, skal du ut og ha det kjekt mens jeg skal sitte her helt alene. I think not..."

Men igjen, det er jo egentlig det samme om det er planlagt eller ikke.

Endret 23. april 2010 av Venerable

[Eliisa]

Er i pirkehumør nå. Men jeg bare vet det er noe mer her ^^

"Forutsigbarhet OG hensyn"

Du kan ikke bare si 'og hensyn'. Hensyn til hva? Forutsigbarheten?

Hensyn til den personen som må sitte alene og kjede seg. Forskjellen på at det er planlagt eller ikke er at man da for forberedt seg på at den andre skal ut. Man har gjerne skaffet en film å se på eller invitert noen venner over på besøk. Skjer det noen timer i forveien blir man som regel bare sittende i sofaen og se på noe skvip de sender på tv.

Her i gården var vi masse ute spontant før vi fikk barn og det var i grunn ikke noe vi tenkte over. Nå er det nok en helt annen historie og det meste er planlagt lenge på forhånd. Vi gjør det som regel sånn at vi har en helg hver (lørdagskveld) der vi drar ut med våre venner og en helg vi drar ut sammen (har barnevakt). Om han spontant fant ut at han skulle ut med noen kompiser den helgen som er min hadde jeg blitt ganske grinete.

Skjønner at du er pirkete, men ser ikke hva det er du ikke klarer å forstå?

[Venetar]

Hm... Ok kanskje du har det der. Fordi hvis det er planlagt så kan hun forberede sin kveld.

Slik jeg forstod saken (Eller kanskje jeg antok). At hun ikke hadde gjort noen andre planer uansett. Hun hadde sittet der alene og sett TV uansett om det var planlagt eller spontant. At hun pleier å gjøre slikt hvis han skal ut alene.

MEN! Hvis det er planlagt så har hun i hvert fall muligheten til å velge.

Jeg tror vi har noe her Det var en veldig god forklaring indeed.

[Ananasen]

Det har vel kanskje litt med forventningene man har til kvelden også? Om man bor sammen og ser fram til en koselig kveld med kjæresten og så får beskjed om at man blir sittende alene, og heller ikke blir invitert med ut? Da blir man jo skuffet fordi man kanskje har gledet seg til en rolig kveld med kjæresten og så har han plutselig andre planer som du ikke er ikludert i, og sjansene for å finne på noe annet er små på så kort varsel.

Den andre grunnen kan jo være at dersom man ikke bor sammen og ikke heller ikke ser hverandre så ofte, blir helgene på en måte "kjærestetid" som du på en måte tar "for gitt", siden du ikke har hørt noe annet. Og så får du da kontrabeskjed og blir litt skuffet og føler deg kanskje nedprioritert?

Det siste eksempelet var tilfellet i mitt forrige forhold, bortsett fra at det gjerne skjedde på mandag, tirsdager, onsdager osv. Du blir jo skuffa når du har forventninger til hvordan du skal tilbringe helgen, og så blir det ikke sånn, og du blir heller ikke tilbudt å være med. Da føler man seg gjerne litt "svikta".