Ikke ville valgt selv vs kritikk av andres valg

[Gjest AnneShirley]

Jeg har lest (og til en viss grad deltatt) på tråder om småbarnforeldre og tid/ferie de siste dagene.

Og jeg synes det er viktig å poengtere at det er stor forskjell på å si at man ikke ville valgt det samme selv og å "sitte på sin høye hest", mene at andre er dårlige foreledre osv.

Det er svært mange valg andre småbarnsforeldre gjør som jeg ikke helt klarer å forstå eller definitivt ikke ville valgt selv, uten at jeg mener at det gjør dem til dårlige foreldre.

Jeg synes det skal mye til før man direkte skal kritisere andre foreldres valg. Det mener jeg bør reserveres til ting som man mener er skadelig, ikke brukes bare ting ikke er helt ideelt. Samtidig synes jeg man bør kunne fortelle om egne valg og synspunkter, og at disse avviker fra andres, uten at man skal tolkes som at man er negativ til de andre foreldrenes valg.

Jeg synes det er veldig spennende å høre hva andre velger og hvorfor, hvordan folk løser hverdagsproblemer og situasjoner som småbarnsforeldre. Og jeg håper derfor vi alle kan fortsette å dele disse opplevelsene/erfaringene/valgene med hverandre her inne. Uten å være redde for å bli "sablet ned" og uten å gå i forsvarsposisjon bare noen forteller at de selv velger annerledes.

[Kosteskaft]

Veldig enig! Alt kan sier, bare man velger måten det sies på.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men er veldig engasjert i hva slags mor jeg ønsker å bli. Jeg synes det er utrolig givende å lære av foreldre her på forumet, men det er også givende å dele mine synspunkt og få tilbakemeldinger på de fra andre enten de er foreldre eller ennå ikke foreldre.

Jeg har også merket meg at noen mødre tar seg nær av kommentarer fra oss ikkemødre, gjerne om vi har en mening om feks oppdragelse, kanskje fordi man er uenig eller fordi vi ikkemødre ikke ennå er i deres situasjon. Men jeg føler ofte at vi snakker om oppdragelse med tanke på barnas beste, og ikke foreldrenes beste. Ingen er perfekte og vi har nok noe å lære av hverandre, selv om noen har erfaring og andre ikke.

Man diskuterer jo ikke for å henge ut hverandre..

[Caramba]

Jeg tar meg ikke nær av kritikk fra folk uten barn, men husker selv at jeg var "verdensmester" på barneoppdragelse før jeg selv fikk barn. Kamelene har blitt slukt ganske ofte etter jeg satt der med mine egne.

Alikevel synes jeg det er svært viktig at man har prinsippene på plass FØR man får barn, og at man har tenkt mye over hvordan man selv ønsker å utføre jobben. Man bør alikevel være klar over at ikke alt er så enkelt som man trodde på forhånd. Dermed bør man heller ikke være så raske å dømme foreldres valg hvis man ikke har vært i situasjonen selv.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg tar meg ikke nær av kritikk fra folk uten barn, men husker selv at jeg var "verdensmester" på barneoppdragelse før jeg selv fikk barn. Kamelene har blitt slukt ganske ofte etter jeg satt der med mine egne.

Alikevel synes jeg det er svært viktig at man har prinsippene på plass FØR man får barn, og at man har tenkt mye over hvordan man selv ønsker å utføre jobben. Man bør alikevel være klar over at ikke alt er så enkelt som man trodde på forhånd. Dermed bør man heller ikke være så raske å dømme foreldres valg hvis man ikke har vært i situasjonen selv.

Jeg er ennå barnløs, men jeg synes dette høres logisk ut jeg.

Jeg har også merket meg at når man som uerfaren spør om råd angående et problem man kan ha rundt usikkerhet ved barneoppdragelse, så blir det slått hardt ned på av foreldre. "Barn behøver selvsikre rollefigurer, man skal tro på seg og fremtre som trygg"

Jeg tror det er viktig å tenke at det er helt naturlig å være nybegynner, og at vi alle har vært der. Selvsikkerhet og egen trygghet rundt oppdragelse bygges opp ved erfaring, og kan ikke plutselig produseres.

[Gjest AnonymBruker]

Det har vel med formuleringen å gjøre regner jeg med.

For å bruke foreldre/barn-reiser som et eksempel.

Hvis noen sier "jeg ville aldri gjort det. Jeg føler jeg har så lite tid med dem i hverdagen, og jeg liker å være sammen med barna mine når jeg har fri, og vi kan..... ", vil de aller fleste akseptere det.

Den som svarer, svarer da ut i fra seg selv, sine ønsker, og sine behov, og bruker ikke andres valg for å forsvare sitt eget.

Hvis noe andre svarer "Jeg ville aldri gjort det, og jeg skjønner ikke de som setter barn til verden og ikke vil tilbringe mest mulig tid sammen med dem".

Den som svarer, bruker andres valg for å forsvare sitt eget valg, og forteller på den måten at "min måte er den rette, og jeg forstår ikke at andre velger annerledes".

Da havner mange (inkludert meg selv) i forsvar.

De føler behov for å poengtere at alle situasjoner er ulike, alle har ulike behov, osv... for å forsvare sitt valg.

Hilsen tenåringsmor

[Gjest AnonymBruker]

...

Hvis noe andre svarer "Jeg ville aldri gjort det, og jeg skjønner ikke de som setter barn til verden og ikke vil tilbringe mest mulig tid sammen med dem".

..

Et slikt svar bunner rett og slett i umodenhet mener jeg. (har ikke barn)

[Gjest Prøvekandidat]

Veldig enig! Alt kan sier, bare man velger måten det sies på.

Jeg er også veldig enig.

[Gjest AnneShirley]

Den som svarer, bruker andres valg for å forsvare sitt eget valg, og forteller på den måten at "min måte er den rette, og jeg forstår ikke at andre velger annerledes".

Da havner mange (inkludert meg selv) i forsvar.

Hva med å forsøke å tolke det svaret som at "min måte er den rette for meg, og jeg forstår selvfølgelig ikke alt andre velger". Jeg synes ofte det er vanskelig å forstå hvorfor folk velger som de gjør (det er da det er interessant å lese om deres "begrunnelser"), noe jeg tror er veldig vanlig.

De føler behov for å poengtere at alle situasjoner er ulike, alle har ulike behov, osv... for å forsvare sitt valg.

Det er nettopp det jeg synes vi alle skal ha som utgangspunkt. Da blir vi kanskje ikke så raske til å verken angripe eller gå i forsvarsposisjon?

[Gjest Gjest]

Hva med å forsøke å tolke det svaret som at "min måte er den rette for meg, og jeg forstår selvfølgelig ikke alt andre velger". Jeg synes ofte det er vanskelig å forstå hvorfor folk velger som de gjør (det er da det er interessant å lese om deres "begrunnelser"), noe jeg tror er veldig vanlig.

Det er nettopp det jeg synes vi alle skal ha som utgangspunkt. Da blir vi kanskje ikke så raske til å verken angripe eller gå i forsvarsposisjon?

Og hvilket ansvar har da formidler? Er det kun mottaker som har et ansvar i å tolke i beste mening, eller har formidler et ansvar for å gjøre seg forstått?

Min mening er at formidler har et selvstendig ansvar for å formulere seg på en slik måte at det blir forstått at "dette er best for meg, og jeg aksepterer at andre velger annerledes."

Og mottaker har et ansvar å lese det som står, ikke tolke, ikke tillegge formidler meninger/holdninger som ikke står i innlegget.

[Gjest AnneShirley]

Og hvilket ansvar har da formidler? Er det kun mottaker som har et ansvar i å tolke i beste mening, eller har formidler et ansvar for å gjøre seg forstått?

Men det er jo akkurat det jeg forsøker å få fram. At BEGGE har et ansvar for å ikke eskalere det hele til "krig".

Selvfølgelig skal man forsøke å formulere seg best mulig, men jeg ser ingen motsetning mellom det og det at man forsøker å ikke tolke alt i verste mening når man leser.