Gjest Kristin Skrevet 23. april 2010 #1 Skrevet 23. april 2010 Hei alle sammen. Nå skal jeg fortelle om noe som sikkert andre har opplevd lignende til,og som bare er i veien for å ha det bra, jeg hadde likt å høre deres tanker osv.. Okey. Jeg var sammen med en gutt, stian, i 2 år. vi hadde masse opp og ned hele tiden. jeg fortalte han i fjor at jeg skulle dra til utlandet et år på utveksling, og han sa til meg at vi måtte gjøre det slutt før jeg dro. Jeg ventet på han da han dro på utveksling for 3 år siden, men han ville ikke vente på meg da jeg dro ut. Jeg var kjempeglad i han , men siden jeg gråt oftere enn jeg var glad i foholdet vårt og han hadde tenkt til å slå opp med meg om 5 mnd. uansett, så slo jeg opp i selvrespekt. Det føltes som en frihet de førstre dagene, men så ble jeg bare lei meg og savnet han..men det var jo slutt. Men jeg klarte ikke gi helt slipp på han. Han sov hos meg ofte etter bruddet, og fortsatte å si ting til meg som " du er i teorien den førstre kjæresten min, du er det førstre jeg har elsket " og " du er den søteste jeg vet om , det blir oss to en annen gang" og " lille jenta mi, du betyr så mye for meg " osv...han visste jeg hadde følelser for han,og alt han sa osv.Gjorde at jeg trodde han fortsatt hadde det for meg også.Jeg elsket da han kom til meg så jeg kunne sovne i armene hans. Han var den siste jeg så før jeg dro tilåmed. de 9 månedene jeg var borte, savnet jeg han utrolig mye. jeg savnet ikke å være sammen med han , men armene hans og kyssene og alle de koslige stundene. Tenkte ofte på han da jeg la meg osv. Jeg gledet meg til å komme tilbake for å se han,jeg hadde savnet han så mye.Jeg har tenkt på at at funker neppe med noen mellomting, men hvis han fortsatt var så glad i meg , så kanskje vi kunne prøve på nytt. Han hadde skrevet mye søtt og kosli til meg 2 mnd. før jeg kom hjem. Men da jeg så han, ville han ikke ha noe med meg å gjøre. Han har funnet seg en ny en som er helt annerledes enn meg, og han sa at jeg må komme meg over han og gi langt faen i han og at han hadde vert en bedre kjærste mot meg hvis han aldri hadde møtt opp osv. jeg begynte selvfølgelig å grine. følte jeg ikke hadde noen verdighet,jeg kunne bare ha gått da han sa han skulle legge seg . Istedet satt jeg å grein over noe som aldri var. Jeg ble så trist og bare var lei for at jeg hadde gått å tenkt på han og savnet han også kommer jeg for å se han ,og han ser på meg og trygler meg om å drite i han og gå videre.. selvfølgelig vil jeg det nå, men føler meg litt bitter og litt lurt, for å prøve å utrykke det. Jeg har funnet ut EN ting, og det er at det ikke er lurt å se hverandre etter selve bindende forhold er slutt, det finnes ingen mellomting .. =/ Jeg fortjener bedre, men det irriterer meg at det er HAN som sier det i trynet mitt at det er slutt og aldri blir oss.
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2010 #2 Skrevet 23. april 2010 Jeg har funnet ut EN ting, og det er at det ikke er lurt å se hverandre etter selve bindende forhold er slutt, det finnes ingen mellomting .. =/ Jeg fortjener bedre, men det irriterer meg at det er HAN som sier det i trynet mitt at det er slutt og aldri blir oss. Hvis du virkelig tar med deg den lærdommen at det ikke finnes noen mellomting rett etter et brudd, vil du stå mye bedre rustet enn mange andre. Du må "Move on!" Og ja, du fortjener bedre. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå