Hvorfor stiller ikke mannen spørsmål?

[Gjest gjestdeluxe]

I følge sosiologen i denne KG-artikkelen, stiller ikke mannen spørsmål i samlivsrelasoner. Skilsmisser kommer derfor som lyn fra klar himmel på mange menn.

Lurer ikke mannen på noe som helst?

http://www.kvinneguiden.no/artikler/menn_knekt_etter_skilsmisse/75896

[Gjest Dhanu]

Å, som jeg kjenner meg igjen! Har gått ut fra tre forhold, i to av dem hadde jeg snakket hull i hodet på dem i laaaang tid om hva som måtte endres, likevel var det et stort sjokk da jeg gikk. I ettertid var de villige til å endre på hva det skulle være... Men en eller annen gang må det faktisk være for seint. Hvis mannen ikke kan vise nok respekt til å lytte når man er sammen, hvilke garantier har man som kvinne for at den nyvunnede respekten ikke svinner hen igjen så snart man er tilbake i forholdet?

Min erfaring er at menn ikke lurer på noe som helst nei, og heller ikke er spesielt villige til å diskutere det kvinnen lurer på. Før det er for seint, da. Da er de villige til det meste...

[Gjest gjestdeluxe]

Å, som jeg kjenner meg igjen! Har gått ut fra tre forhold, i to av dem hadde jeg snakket hull i hodet på dem i laaaang tid om hva som måtte endres, likevel var det et stort sjokk da jeg gikk. I ettertid var de villige til å endre på hva det skulle være... Men en eller annen gang må det faktisk være for seint. Hvis mannen ikke kan vise nok respekt til å lytte når man er sammen, hvilke garantier har man som kvinne for at den nyvunnede respekten ikke svinner hen igjen så snart man er tilbake i forholdet?

Min erfaring er at menn ikke lurer på noe som helst nei, og heller ikke er spesielt villige til å diskutere det kvinnen lurer på. Før det er for seint, da. Da er de villige til det meste...

Hvis dette er typisk for veldig mange menn, må jeg si jeg har litt problemer med å forstå de. Menn er jo fornutfige, smarte mennesker ellers - hva skjer med de på denne arenaen?

Hører de ikke - siden en skilsmisse kommer som "lyn fra klar himmel"?

Hvorfor hører de i så fall ikke?

Jeg forstår ikke.

[Gjest mann]

Menn og kvinner er VELDIG forskjellig der. Hvis en mann har ei jente han er glad i, en god stol, TV og nogenlunde regelmessige måltider er han fornøyd. Kaffetrakter er et pluss

Jenta derimot surner langt raskere. Om ting ikke "skjer". Har forholdet utviklet seg, er gardinene gamle, burde ikke sofaen skiftes, har så lyst på sydenferie, når fikk jeg oppmerksomhet sist, har ikke fått blomster på 8mnd (er noe galt??).

Jenter går og grubler, sammenligner seg med andre, og blir lett missfornøyd/skeptisk/rastløs og tolker ALT MULIG.

ER DETTE ALT!?, tankene kommer. Fortjener jeg bedre osv osv.

Når disse tankene begynner å kverne så går jenta mange runder med seg selv. Går igjennnom singel scenarioer, planlegger aktiviteter som singel osv.

Tilslutt er det bare en detalj igjen, nemlig fortelle mannen at det er slutt.

Siden mannen som regel ikke leser tanken og mangler intuisjon så kommer dette som lyn fra klar himmel. kanskje burde han ha merket noe på humøret til jenta, men det har han sikkert avfeid som naturlige variasjoner. Følelses registeret blant endel damer kan variere fra surmuling til latter gjennom en dag.

Og han vil ihvertfall ikke MASE om det er noe galt, for det er turnoff og da blir man sur. Og hvis det er noe så vil hun sikkert SI DET

Har opplevd dette selv 1 gang. Tar aldri et forhold for gitt igjen. Litt slitsomt å alltid være på vakt mot jentas hint, eller kanskje det ikke var et hint, ikke alltid godt å si.

Har det vært slitsomt på jobben eller er hun lei av forholdet når hun er stille og sliten, det står ikke på pannen hennes.

Dere damer er ikke lett å lese, det skal dere vite. Men jeg har ihvertfall lært at brudd kan komme selv om man ikke slår, er psykopat, er utro og gjør så godt man kan. det holder at jenta føler noe.

60% av alle brudd står jenta bak, jeg tror at 80% av gutta ikke skjønte noenting på forhånd.

[Eliisa]

Kjenner meg godt igjen i det som kom frem i artikkelen.

I tidligere forhold har jeg prøvd å snakke med kjæresten om problemer og ting jeg savner i forholdet. Har en tendens til å si ting rett ut, ingen vage hint eller noe slikt, men allikevel skjønner de som regel ikke alvoret.

Var i et lengre forhold med en kar for noen år tilbake. Jeg følte at jeg var mer en venninne, enn en kjæreste - noe som tæret veldig på meg. Ble så trist når jeg fikk mer oppmerksomhet av kompiser enn av han jeg var sammen med. Sa det til han flere ganger og han skulle fikse opp i det. Han hadde forøvrig ingen problemer med å vise følelser, altså.

Men en dag fikk jeg nok og avsluttet forholdet. Han ble mildt sagt helt knust og skjønte ikke at jeg kunne gjøre noe sånt, vi som aldri hadde hatt noen problemer..

Jeg føler kjernen ligger i at vi kvinner vil ha det psykiske på plass, mens menn generelt sett (slik jeg har erfart det) er fornøyde om man har sex 2-4 ganger i uka og ler sammen ellers. Hørtes veldig enkelt ut, men det jeg mener er at menn er mer opptatt av det man gjør sammen som par og om stemningen er god - mens vi kvinner vil ha noe som stikker litt dypere og ha en mann som viser at han elsker oss, og får oss til å føle oss som den beste kvinnen på jord.

[Gjest gjestdeluxe]

menn er mer opptatt av det man gjør sammen som par og om stemningen er god - mens vi kvinner vil ha noe som stikker litt dypere og ha en mann som viser at han elsker oss, og får oss til å føle oss som den beste kvinnen på jord.

Det er min erfaring også...og det var ikke nok, det føltes ganske overfladisk.

[Gjest gjestdeluxe]

Menn og kvinner er VELDIG forskjellig der. Hvis en mann har ei jente han er glad i, en god stol, TV og nogenlunde regelmessige måltider er han fornøyd. Kaffetrakter er et pluss

60% av alle brudd står jenta bak, jeg tror at 80% av gutta ikke skjønte noenting på forhånd.

Så trist...stiller de ingen spørsmål underveis, der de sitter i stolen sin og inntar sitt regelmessige måltid? Lurer de ikke på noe som helst?

[Gjest MikeWaters]

Kvinner er ikke alltid flinke nok til å formidle hva de ønsker på en konkret måte, og menn er generellt for dårlig til å tolke signaler og vage hentydninger. Menn krever ofte ikke så mye i et forhold som det kvinner gjør, sex 1 gang i mnd så er alt bare fint, utgår sexen så er vel det normalt også, evt. så finner man et utløp for den frustrasjonen også. Går man på sextreffsider på nett så florerer det av frustrerte, gifte menn som ønsker "spenning" i hverdagen, hvordan et slikt brudd kan komme som et sjokk på en mann er for meg ubegripelig.

Som noen har nevnt tidligere, har man en kone, en god stol, en jobb og favoritt fotballlag da har man mye, det er skremmende å se hvor lite mange menn krever ut av sin egen hverdag.

Endret 23. april 2010 av MikeWaters

[Gjest mann igjen]

vi kvinner vil ha noe som stikker litt dypere og ha en mann som viser at han elsker oss, og får oss til å føle oss som den beste kvinnen på jord.

Tenk om vi menn hadde vært slik. Dere er nemlig ikke alltid 100% sikre på hva dere savner. Men det er noe dere føler, og dette skal vi tilfredstille. Vi skal trykke på de rette knappene, som er udefinert men som vi burde skjønne.

Det blir som jeg skulle si til min kone, gjør meg lykkelig og tilfredstillt.

Du får finne ut selv hvordan , hvis ikke så fortjener jeg noe bedre

Noen menn utsletter seg selv i et forsøk på holde kone fornøyd, men da blir de plutselig tøfler uten ryggrad. Da vil hun nemlig ha en sterk, trygg mannemann.

Balansegangen er hårfin, men hvis man ikke klarer det ender man opp som singel. Dere jenter er uffatelig mye heldigere der. Gi mannen en blowjob i ny og ne, vær hyggelig og steik pannekaker på lørdag og dere har mannen i deres hule hånd for alltid. Vi menn derimot må "føle, "lese" og tolke hele tiden. Og da møte de behov som ikke er dekket i denne perioden. Behovene vil variere fra mnd til mnd. Det blir som et hus som må konstant vedlikeholdes, man kan aldri sette seg ned og tenke at jobben er gjort.

Overdriver selvsagt endel nå for å synligjøre poenget men tror dere skjønner hva jeg mener.

God helg alle sammen. Og gi mannen deres en kos, han har en vanskelig oppgave

[Gjest MikeWaters]

Dere jenter er uffatelig mye heldigere der. Gi mannen en blowjob i ny og ne, vær hyggelig og steik pannekaker på lørdag og dere har mannen i deres hule hånd for alltid.

Vel, noen av oss krever adskillig mer en det du skisserer

Det handler om å skape en hverdag sammen, erfare ting sammen, finne på noe nytt, stillstand er livsfarlig i et parforhold. Snakk sammen og gjør gode ting for hverandre.

Det gjelder å snakke om hvilke behov man har i en hektisk hverdag og hvordan man kan løse det til begges fordel, det er faktisk ikke så himla vanskelig.

[Gjest AnonymBruker]

Rare greier dette med forhold. Jeg tilhører damegruppen som vet hva jeg vil, men trer et skritt tilbake når det trengs, fordi jeg vil ikke overbelaste ham heller. Jeg vet at vi er veldig forskjellige, og slik er det. Jeg maser ikke. Jeg prøver å glede meg over det som er. Setter ikke urimelige krav. Tar opp ting en gang i mellom. Jeg har sagt i klartekst til min kar; det jeg gjør for deg, ønsker jeg meg tilbake igjen. Han gjør ingenting av det.

Skjønner ikke hvordan han på akkurat dette følelsesmessige området "flater helt ut", når han er omgjengelig og i stand til å både tenke og handle på en veldig god måte ellers. Han lytter, og svarer, når jeg har mine litt alvorlige samtaler. Han sier at han forstår, sågar er enig; men det følger ingen handling etterpå. DET skjønner jeg ikke.

Hadde han i en jobb fått instruksjoner om hvordan den best skulle gjøres og sagt seg enig i dette, ja så hadde han helt sikkert gjort det som skulle til. Det er desverre mitt inntrykk at når menn (dem jeg har erfaring med) har gjort en super innsats for å få tak i damen, så slapper de helt av når de endelig har fått henne. Jeg mener; det er feil å tro at bare den første innsatsen er gjort, så går resten av seg selv. Det kreves jobb hele tiden, og den kan bli av det trivelige slaget også, om man virkelig vil dette. Man må være bevisst i gjerningsøyeblikket, så og si.

Tror jeg kommer til å fundere på disse tingene til min siste dag.

[Gjest Rocky]

Syns "mann" har veldig gode poenger.

Det med å spørre om ting er ikke lett, eller rettere sagt kan det være vanskelig å tolke noe fornuftig fra svarene. Ofte er svarene en (u)taktisk løgn som det er umulig å skjønne noe av.

Ta et eksempel med en kompis av meg. Han hadde vært gift i 25 år og plutselig fikk de problemer. Tilsynelatende ikke noe alvorlig men hun var sur, tverr, hakkete og stilte mange "nye" krav og var aldri fornøyd.

Omsider gikk det seg til (trodde han) og alt var fint til sommeren kom, den eldste "ungen" flyttet hjemmenifra og senere samme kveld flyttet dama ut. Dette hadde hun bestemt seg for i juleferien og hun hadde ordnet leilighet, diskutert det med barna osv uten at han viste noen ting. Hun hadde bestemt at det skulle være slutt men at de skulle bo sammen til barna flyttet hjemmenifra. Hadde det ikke vært greit å si fra om dette?

Ja, utflyttinga kom som et sjokk på han, hun hadde allerede bearbeidet det et halvt år.

Senere viste det seg at hun led av østrogenmangel etter å ha sluttet med pillen og ble sitt gamle jeg når hun startet med pillen igjen.

"Ungene" syns det var for jævlig og har minst mulig med mor å gjøre.

[MissStiles]

Mange gutter trenger ikke å snakke om forholdet i det hele tatt. Verken før eller etter. Alle gutter er forskjellige. Men det er gutter og jenter også.

Men eksen min stilte både spørsmål før og etter bruddet. Han så ikke at burde kom uansett hvor mye jeg prøvde å forberede han på det. Men han tok det bedre enn forventet. Jeg har stilt opp hvis han har hatt spørsmål i ettertid. Men jeg er ikke interessert i å snakke hull i hodet når det gjelder alt som var galt eller gikk galt.

[Cannavaro]

Vel, jeg leste den artikkelen som du refererer til, og jeg fant ut at jeg var som kvinnene det var referert til der. Jeg stilte spørsmål, hadde krav, følte utilfredshet i forholdet o.s.v. Det fantes bare et svar : skilsmisse.

Jo, jeg er sikker på at det finnes andre opppegående menn som har en reell oppfatning av hvordan de lever i ekteskapet, men de er sikkert i mindretall. I artikkelen fremgår det at det er kvinnen som stiller kritiske spørsmål i de fleste tilfellene. Det er sikkert rett.

Som det blir nevnt i tråden her ; så er mannen egentlig ganske lett å tilfredsstille i et parforhold. Når han har "landet" så er noen menn flinke til å senke ambisjonsnivået og det totale bidraget. Det er en synd. Alle forhold må pleies, av begge parter.

Jeg valgte sjøl en mer aktiv deltagelse i livet mitt og tok konsekvensen av det. Videre fremkommer det i artikkelen at menn blir knekt av skilsmisse. Vel, da er jeg isåfall et klart levende bevis på det motsatte Ingen grunn til å dvele for mye over det man har lagt bak seg - blikket er rettet opp og frem....og tingenes tilstand ser lysere ut...

[Suzy]

Jeg har en gang opplevd den totale mangelen på forståelse for at det nå var helt slutt - i et forhold med en svært alkoholisert mann.

Han drakk for mye og det gikk ut over meg - enkelt sagt og gjennom de drøye to årne vi var sammen hadde vi flere lange tårevåte seanser der jeg i klartekst sa at om du ikke tar deg sammen nå så kan jeg ikke være sammen med deg. Jeg sa til og med at en episode til så er det over for min del.

Den dagen jeg gikk var han helt lamslått av overraskelse likevel og kunen ikke begripe at jeg bare kunne avslutte slik uten å gi ham en sjanse.

Erfaringsmessig er nok menn fordnøyde så lenge det ikke er noe dyptgripende galt, mens kvinner søker bekreftelsen, de dypere følelsene osv og vil ha kvalitet på forholdet hele veien. Jeg undres nå også hvorfor ikke fler menn stilelr spørsmål og krav - de har da følelser de og?

[Gjest mann igjen]

Erfaringsmessig er nok menn fordnøyde så lenge det ikke er noe dyptgripende galt, mens kvinner søker bekreftelsen, de dypere følelsene osv og vil ha kvalitet på forholdet hele veien. Jeg undres nå også hvorfor ikke fler menn stilelr spørsmål og krav - de har da følelser de og?

[waco]

Nå som vi er enige i at feilen ligger hos kvinner er nok det neste spørsmålet vi bør stille oss, - hvorfor er det slik?

Hvorfor er det sånn at kvinner er misfornøyde når andre er fornøyde? Hvorfor klager kvinner der menn finner løsninger? Hvorfor innbiller kvinner seg at det er andre som skal fikse sine egne årsaker?

Det er ikke 60% av kvinner som tar initativet til skillsmisser, det er visst 80%. Så lenge det er vanskeligere å stole på kvinner enn menn, og siden vi kan anta at det alltid har vært sånn i hele menneskehetens historie, er det ikke rart ting er som de er og ting har vært som de har vært.

[Gjest gjestdeluxe]

Som noen har nevnt tidligere, har man en kone, en god stol, en jobb og favoritt fotballlag da har man mye, det er skremmende å se hvor lite mange menn krever ut av sin egen hverdag.

Jeg kjenner mange ulike menn (mest bekjente) og felles for de alle er at ingen er spesielt opptatt av fotball - heldigvis, sier nå jeg. Det er kanskje en egen type menn som har fotball som en stor interesse?

Heldigvis finnes jo menn som liker å reise, oppdage nye steder, treffe nye mennesker, oppsøke nye miljø, dra på konserter, lese en bok og stille noen spørsmål også? Jeg har jo møtt noen...så de eksisterer. Jeg har møtt en del bra menn som jeg fullt ut kan ha interessante samtaler med.

Samtidig lurte jeg altså litt på denne "Jan Johansen" - standardmannen: en stol og sitt regelmessige måltid, som aldri lurer på noe. Kan det virkelig være sant?

Endret 23. april 2010 av gjestdeluxe

[Gjest gjestdeluxe]

Vel, jeg leste den artikkelen som du refererer til, og jeg fant ut at jeg var som kvinnene det var referert til der. Jeg stilte spørsmål, hadde krav, følte utilfredshet i forholdet o.s.v. Det fantes bare et svar : skilsmisse.

Jo, jeg er sikker på at det finnes andre opppegående menn som har en reell oppfatning av hvordan de lever i ekteskapet, men de er sikkert i mindretall. I artikkelen fremgår det at det er kvinnen som stiller kritiske spørsmål i de fleste tilfellene. Det er sikkert rett.

Som det blir nevnt i tråden her ; så er mannen egentlig ganske lett å tilfredsstille i et parforhold. Når han har "landet" så er noen menn flinke til å senke ambisjonsnivået og det totale bidraget. Det er en synd. Alle forhold må pleies, av begge parter.

Jeg valgte sjøl en mer aktiv deltagelse i livet mitt og tok konsekvensen av det. Videre fremkommer det i artikkelen at menn blir knekt av skilsmisse. Vel, da er jeg isåfall et klart levende bevis på det motsatte Ingen grunn til å dvele for mye over det man har lagt bak seg - blikket er rettet opp og frem....og tingenes tilstand ser lysere ut...

Ja, det finnes heldigvis hederlige unntak!

[Gjest gjestdeluxe]

Nå som vi er enige i at feilen ligger hos kvinner

Bra noen påtar seg ansvaret med å konkludere.