Få eller mange bøker?

[Gjest Vito - nr to]

Kom i tanker om en sak i går: Er det – midt i all vår velstand og barn som stort sett er i ferd med å drukne i materielle ting – slik at barn i dag leser mindre enn deres foreldre, og faktisk har færre bøker enn foreldregenerasjonen?

Årsaken til at jeg tenkte akkurat denne tanken var en kommentar jeg fikk før påske. Da hadde vi akkurat fått samlet alle barnebøkene i gangen i husets loftsetasje. Med fem barn mellom drøye fire og drøye fjorten år, og ikke altfor store barneværelser når to av dem skal brukes av to barn hver blir det jo en fordel hva man kan få ryddet ut fra barneværelset. Dessuten blir bøkene lettere tilgjengelig – mentalt i alle fall – for andre i huset når de oppbevares i loftsgangen. Siden alle bøker er merket inni med eiers navn, er det jo også lett nok å sortere dem når den tid kommer at det blir behov for det. Ryddingen gjorde også at vi fikk satt til side de helt typiske småbarnsbøkene, dem for barn under ca fire år. Yngste knakk lesekoden før jul og tapte da brått all interesse for ordløse billedbøker .

En opptelling/listeføring etter ryddesjauen viste noe over 160 barne-/ungdomsbøker i hyllene. Noen «til lån» for barna; bøker fra vår egen barndom, klassikere kjøpt i bruktbutikk, bøker til felles bruk. Mer barnas egne; gaver og kjøpt av barna selv. Innhold: Det meste! Billedbøker som «Okke, Nutte og Pillerill» og «Det suser i sivet». Klassikere som «Kvar vart det av jola», «Oliver Twist», «Heidi», «Emil i Lønneberget», «Glaspusterens børn» og «Treasure Island» (vi har også, helt bevisst, noen barnebøker på andre nordiske språk + engelsk). Mer moderne barnebøker som «Et modig hjerte», «Hemmeligheter i sanden», «Mannen med arret», «Historien om Mor Theresa» «Evangeliet etter Johannes Larsson», «Ringasta loyndarmálið», og «Snöhögens hemlighet». Barnes egne bibler/barnebibler. Fagbøker som «Noregssoge for born», «Kom, skal vi synge», «Juniorkokebok», «Bibelens historie», «Mitt første leksikon» (typiske «naturfagemner»), «Min første sjakkbok» og «På skattejakt i naturen». Og bøker som like gjerne kunne stått i en voksen bokhylle: Fagbøker som «Knop og stikk», «Fisker i Norge» «Norges flora» og «Min store tegnebok», skjønnlitteratur som «Anne Franks dagbok», «Holocaust», «Pilgrimsferda», «Onkel Toms hytte» og «Nils Holgerssons underbara resa genom Sverige». Alle bøkene i hyllene er helt sikkert lest i, all som er beregnet på lesing fra perm til perm er nok også lest slik, og flertallet av mer enn én person.

Ingen av oss har tenkt tanken «oi, dette var mye bøker». Vi har det dobbelte i voksenbokhyllene (og vi er bare to, mens barna er fem!) og vi er begge skjønt enige én ting: Som barn hadde vi minst like mange bøker selv som det hvert av våre barn har, og ikke færre – av betydning i alle fall – «lånebøker» tilgjengelige fra våre foreldre enn våre barn har. Den som kommenterte, syntes visst alt over tjue – tretti bøker for en barneflokk ville vært «mange», og 160 var visst nesten sinnssyk… Det er neppe økonomien som blokkerer, jeg tror trygt jeg kan si at den familien har like stort totalforbruk som oss, selv om vi har tre barn flere. Og vi opplever heller ikke at vi spinker og sparer.

Så vi lurer: Hvordan ligger vi egentlig, sammenlignet med andre i dag? Har barna våre veldig mange barnebøker, tatt i betraktning en økonomi som ikke tilsier grunn for å savne de vesentlige ting (men også et ønske om bevissthet rundt «nøktern livsstil»), og at det er fem barn i huset? Eller er det som vi tror og håper: At vi har en helt normal bokmengde i hus, når vi også tar hensyn til at alle hos oss liker å lese?

[Gjest Blondie65]

Jeg aner ikke hva som er normalbokmengde.

Men dessverre er det slik at de som ikke er en lesehest selv ikke forstår gleden andre har av bøker. Folk har stått i min stue og sagt "har du lest alle de bøkene" med sånn 8-] blikk ... Og når svaret er "ja minst 1 gang!" så er det like før det blir

Nei 160 bøker ... jeg vet ikke hvor mange jeg hadde, men hvis vi deler på 5 så får vi 32 bøker ... skal vi se: Jeg hadde eller hadde tilgang til

Alle Aurorabøkene (7 stk)

Noen Aleksander Filibombombom (3 stk)

Noen Mormor og de 8 ungene (3 stk)

Heidi (2 stk)

Atlas

Medisinsk leksikon

Mitt skattkammer (tror det var 8 bind)

... og enda flere.

I tillegg lånte vi på biblioteket og av venner.

Så mange bøker er bare mange bøker fordi som ikke synes om å lese. For oss som synes det er godt selskap i en god bok er det aldri nok bøker ...

[Gjest mari kontrari]

Høres ikke så ekstremt ut for fem barn. I barneskolealder hadde jeg i hvertfall (mye arvet/fra loppemarked): Minst ti bobseybarna-bøker, det samme med Fem-serien og frøken detektiv. En hel haug bøker fra gamle serier, GGP/GGB/GGG og lignende. Vil tippe minst tjue bøker fått gjennom bokklubbens barn, blant annet biografier for barn og lignende. Samt flere Vestly-bøker, og diverse barnebøker jeg fikk når vi var på loppemarked. Ser for meg over femti bøker i bokhyllen som står på gamlerommet mitt. Kan også nevne at foreldrene mine hadde relativt dårlig råd da vi var små (tre stk, men de yngre var ikke like mye lesehester), og det gikk mye i brukte klær og ting, og vi hadde som regel ikke den "kule" legoen eller gameboy når det kom. Men bøker ble nok prioritert, i tillegg til at stompa m.m. var blitt tatt vare på hos besteforeldre og nå havnet hos meg.

[Gjest AnonymBruker]

Synes ikke det høres "ekstremt" ut på noen måte, vi hadde også mye bøker (aner ikke tall, men sikkert like mye som dine, og vi var to barn, mamma og pappa har også en velfylt voksenbokhylle som vi - spesielt jeg - også forsynte oss av). I tillegg lånte vi mye på biblioteket. Som voksen kjøper jeg også mye bøker, men mest brukt og endel på salg, så merker nesten ikke at jeg bruker penger på det selv om jeg aldri har hatt god inntekt. Kjøper også endel bøker til niesen min, hun får bøker fra familie på begge sider, heldigvis, og liker å bli lest for (snart leser hun selv ). Jeg tror nok at man leser mindre i dag pga tv, internett osv, men det gjelder kanskje mer de litt eldre barna og voksne, de minste får jo mer tidsbegrensning på tv og spill, vil jeg tro (eller håper jeg)?

Jeg synes egentlig aldri man får for mange bøker, så lenge det ikke utvikler seg kun til samlemani Jeg blir mye mer overrasket når jeg kommer til bokfrie hjem, spesielt når de har barn

[Gjest Vito - nr to]

Takk for hyggelige svar, alle tre. Beklager at jeg ikke har vist meg på tråden før, men det har vært hektisk fra 23. april til kl 1500 i dag...

Ja, Blondie65, vi kjenner reaksjonen når en del gjester ser bokhylla vår også. Synes ikke den er så veldig stor selv (1,20 cm bred, takhøy), men den er fullstappet. Og noen mener visst at ei slik bokhylle holder rikelig til å åpne en ny filial av det lokale kommunebibliotektet… Er visst langt mer bøker her enn de har tenkt å lese i livet. For oss er det bare en del. Vi har biblioteket for bøker som er verdt å lese en gang, bokhylla hjemme er for dem som vi mener har varig verdi og har tenkt å lese flere ganger (skjønnlitteratur)/bruke jevnlig (faglitteratur). Og som du sier: «Så mange bøker er bare mange bøker fordi som ikke synes om å lese. For oss som synes det er godt selskap i en god bok er det aldri nok bøker ...». Vi kunne gjerne hatt det dobbelte, det kunne nok barna også, men plassen setter sine begrensinger, og også på dette området mener vi det tross alt er sunt mede en viss nøkternhet. Husker ellers første gangen tvillingene våre – nå 14 – var på biblioteket, for ca 10 år siden. Da hadde de nettopp lært å lese, og bøker hadde brått fått enda en dimensjon. Barnebokhylla hjemme var jo også langt fra av samme størrelse da som nå. Biblioteket i bygda er ikke stort – som et klasseværelse på en skole – men da de forstod at alle disse bøkene faktisk kunne lånes hjem, gikk de amok! Fylte omgående en melkekasse som stod der (husker du dem, de gamle blå, litt større enn en bruskasse?) og kom slepende med til skranken! Vi måtte forklare dem at her var åpent hver eneste tirsdag, og at vi skulle hit flere ganger

Vi tenker akkurat som deg: 32 – 33 bøker pr barn. Og vi hadde, som du mari kontrari skriver, femti bøker selv hjemme, begge to. (Og du, anonym, hadde visst enda flere…) Ingen av oss hadde utpreget velhavende foreldre heller, så det ble nok mye arveklær og lite leker utover helt basic (og en del arvet her også) for oss også, men en viss bokstamme var prioritert. Satt sammen som i vårt eget hjem: Noe lånt fra våre foreldre, noe gaver og noe egenkjøp. Det ble jo veldig snart vanlig å få litt bøker til både jul og fødselsdager. Husker alltid jeg forventet minst to bøker til hver jul. En jul kunne jeg virkelig glede meg, hele fem bøker. At tre var identiske var nå så, det var jo ingen problemer å bytte ei bok 3. juledag. Heller ikke barna våre har vel noen gang hatt en bokløs jul eller en bokløs fødselsdag. De var heller ikke så veldig gamle før det ble spart til bøker. Eldsteguttene har sikkert kjøpt seg 15 – 20 bøker hver for egne penger etter hvert. Og de har på ingen måte hatt mye penger mellom hendene. Vi ser også på 4-åringen vår nå i dag: Heller 10 kroner til bananchips på lørdagen og 5 kr til boksparing enn 15 kr til bananchips! Han er veldig stolt over ha tre bøker han har spart til helt selv!

Vet ikke om de bokløse tenker på det selv, men for en bokelsker er det faktisk slik at en vegg i huset er borte når det ikke/knapt finnes bøker i et hjem. Særlig i et hjem med barn. Så lærte jeg også tidlig at det kreves «fem B-er» for å gjøre en tom bolig til et hjem for en familie «Barnespor, bilder, blomster, broderier – og bøker». Husker jeg var i et hjem som liten. Ei stor bokhylle – fylt med bilder, blomsterpotter, porselensfigurer, glasskåler, vaser... og tre bøker! To av dem barnebøker (to barn i familien). Bildet får meg til å grøsse den dag i dag! Foreldrene til bestevennen våre gutter har vil nok mange si er «enkle folk», far er matros på båt, og mor arbeider som vaskehjelp. Ingen av dem har mer enn ett års utdannelse etter grunnskolen. Men de har alltid likt å lese (det var heller ikke akkurat manglende interesser som forhindret skolegangen…) og de har ei solid bokhylle. Og god kunnskap om det meste, tross sin manglende skolegang. Jeg likte godt svaret de foreldrene gav ei som spydig lurte på hvordan «folk som dem» kunne ta seg råd til slik uhemmet luksus. Kunne ikke være mye næringssorger da, selv ville hun aldri hatt råd til noe slikt...: «Du røyker en 10-pakning pr dag, det blir 350 av dem i året. På 20 år blir det 7 000 10-pakninger. Våre 7 000 10-pakninger, de står der (pekte på bokhylla), og jeg tror jeg tør påstå at de har gitt oss litt mer utbytte enn dine 10-pakninger har gitt deg!».

[Gjest Vito - nr to]

Et annet spørsmål, Blondie65: Du skriver at du hadde to «Heidi»-bøker. Jeg tar jo da for gitt at du tenker på Johanna Spyris bøker. Finnes det mer enn ei slik bok, mener du at du hadde boka i to bind, eller mener du at du hadde samme bok i to utgaver? Dersom det finnes to, kan du huske hva titlene var? Jeg var bare klar over en, den som ganske enkelt heter «Heidi». Finnes det ei separat bok til, skal den sannelig i hus!

Ellers: Jeg kjente igjen en del titler dere begge nevner. Både bøkene om «Ole Alexander får skjorte» og «Åtte små, to store og en lastebil» (Mormor-serien) og «Mitt skattkammer» finnes i bokhylla her også. Noen GGG/GGP-bøker - «Det flygende klasseværelset», f eks – og noen Stompa-bøker også…

[Gjest AnonymBruker]

I barndomshjemmet hadde vi nok godt over 100 bøker beregnet på barn/ungdom, og vi var 2 barn. Selv har jeg aldri sett noe rart med det, tror ei heller noen kommenterte det den gang. Men da hadde man jo heller ikke mange tv-kanaler, internett eller andre tidstyver

I dag så har jeg rundt 700 bøker hjemme, alt fra store klassikere til fagbøker. De som kommer på besøk gjør store øyne og lurer på om jeg har lest alt Det har jeg stort sett, og når jeg er ferdig med studiene vil nok boksamlingen vokse enda mer.

[Gjest Glør]

32 bøker i snitt pr barn er ganske lite, med tanke på alle de fasene barn går gjennom i forhold til lesestoff, men går jo utifra at de har arvet litt av hverandre, og da høres det ganske normalt ut. Jeg er lesehest, og må ha hatt ihvertfall ett par hundre bøker som var mine, da jeg rundet 18 år, og jeg var i tillegg storforbruker av biblioteket.

[Gjest Vito - nr to]

  AnonymBruker skrev (På 26.4.2010 den 15.42):

I barndomshjemmet hadde vi nok godt over 100 bøker beregnet på barn/ungdom, og vi var 2 barn. Selv har jeg aldri sett noe rart med det, tror ei heller noen kommenterte det den gang. Men da hadde man jo heller ikke mange tv-kanaler, internett eller andre tidstyver

I dag så har jeg rundt 700 bøker hjemme, alt fra store klassikere til fagbøker. De som kommer på besøk gjør store øyne og lurer på om jeg har lest alt Det har jeg stort sett, og når jeg er ferdig med studiene vil nok boksamlingen vokse enda mer.

Takk for svar!

Fullt så mange bøker som deg har vi nok ikke, men vi skulle gjerne hatt det. Foreløpig er det mest et plassproblem. Men også hos oss er det jo noen som lurer på om vi har lest "alt" det. Synes slett ikke det er så mye vi, åtte - ni meter med bøker. Litt fagbøker - i strengeste forstand - i tillegg, men de står på kontoret. Av plasshensyn.

Vi har nok bare delvis "tidstyvene". Vi har faktisk ikke "mange tv-kanaler". Ikke en eneste engagn... Ikke fordi vi har noe mot TV i og for seg, vi har bare ikke tid! Internett er vi derimot flittige brukere av.

[Gjest Vito - nr to]

  Glør skrev (På 26.4.2010 den 16.41):

32 bøker i snitt pr barn er ganske lite, med tanke på alle de fasene barn går gjennom i forhold til lesestoff, men går jo utifra at de har arvet litt av hverandre, og da høres det ganske normalt ut. Jeg er lesehest, og må ha hatt ihvertfall ett par hundre bøker som var mine, da jeg rundet 18 år, og jeg var i tillegg storforbruker av biblioteket.

De låner av hverandre stadig vekk, man behøver ikke eie alle bøker man skal lese. Oppmuntre til låning var en av hensiktene med felles hylle i gangen. Og nå er heller ikke alle bøker med. En del bøker 4-åringen (som er veldig voksen for alderen, og leser selv) har vokst fra, er satt bort og ikke medtalt.

Og biblioteket brukes flittig her også. Bare les om eldstes reaksjon da de kom dit første gangen (tidligere innlegg). De er like flittige i dag.

[Gjest Vito - nr to]

PS! Takk for svar, Glør!

[Gjest Blondie65]

  Vito - nr to skrev (På 26.4.2010 den 15.28):

Ja, Blondie65, vi kjenner reaksjonen når en del gjester ser bokhylla vår også. Synes ikke den er så veldig stor selv (1,20 cm bred, takhøy), men den er fullstappet. Og noen mener visst at ei slik bokhylle holder rikelig til å åpne en ny filial av det lokale kommunebibliotektet… Er visst langt mer bøker her enn de har tenkt å lese i livet. For oss er det bare en del. Vi har biblioteket for bøker som er verdt å lese en gang, bokhylla hjemme er for dem som vi mener har varig verdi og har tenkt å lese flere ganger (skjønnlitteratur)/bruke jevnlig (faglitteratur). Og som du sier: «Så mange bøker er bare mange bøker fordi som ikke synes om å lese. For oss som synes det er godt selskap i en god bok er det aldri nok bøker ...». Vi kunne gjerne hatt det dobbelte, det kunne nok barna også, men plassen setter sine begrensinger, og også på dette området mener vi det tross alt er sunt mede en viss nøkternhet.

Min hemmelige drøm er et eget bibliotek i mitt fremtidige hjem ... Enn så lenge har jeg "felles bibliotek" sammen med venner - vi låner hverandre bøker som den andre har lest ferdig. Pr i dag har jeg 3 fulle bokhyller, og en ... ahem ... haug/stabel (stadig voksende) som rommer en bokhylle til snart.

Et bibliotek ja, komplett med fyr på peisen, en god stol og fantastisk leselys ... akk.

  Vito - nr to skrev (På 26.4.2010 den 15.28):

Vi tenker akkurat som deg: 32 – 33 bøker pr barn. Og vi hadde, som du mari kontrari skriver, femti bøker selv hjemme, begge to. (Og du, anonym, hadde visst enda flere…) Ingen av oss hadde utpreget velhavende foreldre heller, så det ble nok mye arveklær og lite leker utover helt basic (og en del arvet her også) for oss også, men en viss bokstamme var prioritert. Satt sammen som i vårt eget hjem: Noe lånt fra våre foreldre, noe gaver og noe egenkjøp. Det ble jo veldig snart vanlig å få litt bøker til både jul og fødselsdager. Husker alltid jeg forventet minst to bøker til hver jul. En jul kunne jeg virkelig glede meg, hele fem bøker. At tre var identiske var nå så, det var jo ingen problemer å bytte ei bok 3. juledag. Heller ikke barna våre har vel noen gang hatt en bokløs jul eller en bokløs fødselsdag. De var heller ikke så veldig gamle før det ble spart til bøker. Eldsteguttene har sikkert kjøpt seg 15 – 20 bøker hver for egne penger etter hvert. Og de har på ingen måte hatt mye penger mellom hendene. Vi ser også på 4-åringen vår nå i dag: Heller 10 kroner til bananchips på lørdagen og 5 kr til boksparing enn 15 kr til bananchips! Han er veldig stolt over ha tre bøker han har spart til helt selv!

Hehe ...

"Hva ønsker du deg til jul da Blondie?"

"Godt lesestoff, gjerne en bok du har lest selv eller kan anbefale".

Funker ALLTID! Eneste som er forandret etter at jeg ble voksen er at det av og til er godt med en flaske med god drikke til boken!

  Vito - nr to skrev (På 26.4.2010 den 15.28):

Vet ikke om de bokløse tenker på det selv, men for en bokelsker er det faktisk slik at en vegg i huset er borte når det ikke/knapt finnes bøker i et hjem.

De tenker ikke sånn, for det interesserer dem ikke. Akkurat som de som ikke liker musikk ikke har verken instrument selv eller cd'er. Selv om jeg også er svært svært glad i gode filmer, synes jeg det er trist at dagens trend er at DVD samlingen har erstattet boksamlingen for mange. Filmer kan være fantastiske men kun en sjelden gang har jeg ordentlig glede av en film når jeg allerede har lest boken (men de unntakene er til gjengjeld så fantastiske at de veier opp for mye elendighet). Måtte jeg velge ville jeg valgt boken fremfor filmen!

  Vito - nr to skrev (På 26.4.2010 den 15.28):

Bildet får meg til å grøsse den dag i dag! Foreldrene til bestevennen våre gutter har vil nok mange si er «enkle folk», far er matros på båt, og mor arbeider som vaskehjelp. Ingen av dem har mer enn ett års utdannelse etter grunnskolen. Men de har alltid likt å lese (det var heller ikke akkurat manglende interesser som forhindret skolegangen…) og de har ei solid bokhylle. Og god kunnskap om det meste, tross sin manglende skolegang.

Jeg kjenner en enke som alene oppdro sine barn etter krigen. Alle disse fikk høyere utdannelse og ble oppfordret sterkt av sin mor til å ta utdannelsen. Alle ble bokormer, uten at de ble "teoretikere" av den grunn. Alle har kunstneriske evner og alle valgte yrker som passet dem svært godt. En av dem var en av mine foreldre. Min bestemor var nok en stor påvirkning til leselysten, men det var også hennes barn. Min bestemor arbeidet med hendene hele sitt liv for å forsørge sine barn og besørge at de fikk utdannelsen sin.

  Vito - nr to skrev (På 26.4.2010 den 15.28):

Jeg likte godt svaret de foreldrene gav ei som spydig lurte på hvordan «folk som dem» kunne ta seg råd til slik uhemmet luksus. Kunne ikke være mye næringssorger da, selv ville hun aldri hatt råd til noe slikt...: «Du røyker en 10-pakning pr dag, det blir 350 av dem i året. På 20 år blir det 7 000 10-pakninger. Våre 7 000 10-pakninger, de står der (pekte på bokhylla), og jeg tror jeg tør påstå at de har gitt oss litt mer utbytte enn dine 10-pakninger har gitt deg!».

Veldig bra svart. Og selv om man ikke har røykt pengene bort, så handler det om prioritering - for min bestemor så var hennes barns utdannelse det viktigste av alt. Fordi utdannelsen skapte folk av dem og sørget for at de kom videre i sitt liv. Hun prioriterte rett og jeg har alltid beundret henne for det.

[Lumsk]

Et hjem fylt med bøker er en av de fineste gavene mine foreldre har gitt meg:) Jeg er usikker på hvilke bøker vi hadde hjemme, og hvilke jeg hadde lånt på skolen, men jeg har i alle fall lest det meste av de vanligste barnebøkene. Har startet på min egen samling nå, men er fortsatt hyggelig å vite at jeg har "familiebiblioteket" tilgjengelig:)

[kaprifolen]

Jeg hadde to omtrent stappfulle bokhyller på barnerommet mitt, og søs hadde vel ca en?

Men hun er så mye eldre enn meg at hun hadde nok pakket bort/gitt noen av de hun var vokst fra.

Disse hyllene var ca en meter brede og 1.8 høye. Så jeg eide nok et par-tre hundre bøker før jeg vokste ut av bokklubben med marihøne på ryggen i 12-13 års alder. Har i tillegg alltid brukt biblioteker flittig.

Og mamma og pappa regnet vi oss frem til hadde ca 50 hyllemeter med bøker FØR pappa arvet omtrent halve morfars bibliotek. Han hadde et digert kontor med bøker fra gulv til tak, bortsett fra peisen og skrivebordet i mahogni. Gangene utenfor var dekket av de samme hyllene, og 3 av 4 soverom inneholder minst èn meter bokhylle i snitt...

Jeg lærte å lese da jeg var 3.5 år, og føler meg velsignet med min litteraturarv...

Vårt barn har, før det er unnfanget, omtrent 100-200 bøker klare...

[Nuith]

I en alder av 15 år hadde jeg nok en 500 bøker; en full bokklubb-serie (DJB, om noen husker den - 180 ungdomsbøker av alle kategorier, kjøpt på brukthandel de fleste), alt Margit Sandemo hadde utgitt frem til den datoen, omtrent 50 "pikebøker" fra mellomkrigstiden arvet fra en nabo, en stor samling Tarzan-bøker og Alaska-bøker arvet fra pappa, noen kjærlighetsromaner arvet fra mormor, noen få bøker beregnet på små barn (hadde aldri mange av dem) og diverse kategoriløst som jeg hadde plukket opp på loppemarkeder.

Og ja, jeg hadde lest alle, de fleste mer enn èn gang, i tillegg til å låne ca. 10 bøker på biblioteket annenhver uke.

Synes heller barna dine har veldig få bøker, ja

Men søsknene mine var ikke på langt nær så lesehester som meg, og hadde nok mer samme antall bøker som dere har.

[Nuith]

Angående Heidi: http://en.wikipedia.org/wiki/Heidi

"Two sequels, Heidi Grows Up and Heidi's Children, were not written by Spyri, but by her English translator, Charles Tritten."

[Gjest Vito - nr to]

  Nuith skrev (På 27.4.2010 den 13.02):

Synes heller barna dine har veldig få bøker, ja

Flott Nuith, det var jo blankofullmakt til å doble barnas bokhylle. Eller virkelig å stemple deg pg kaprifolen som ekstrem.

Å hvor dere er heldig som har vokst om en slik boksamling!Kanskje vi ikke bør være fullt så nøkterne og forsiktige med bokinnkjøp likevel (må bare finne litt mer plass til dem først, huset er relativt lite)? Selv om mer enn en har blitt sjokkert over åtte - ni meter bøker. Lever jo i 2010, og bøker er avlegs...

Ellers: Takk for referansen vedr Heidi-bøkene! Regner ikke den siste som "helt ekte", men den bør kanskje i hus?

[Virreliten]

Jeg har gitt bort 8 bæreposer med barnebøker til biblioteket. De var ekstatiske. Og enda har vi 7-8 hyllemeter igjen.

Mine egne rommet 40 kasser. Jeg har kvittet meg med bøker for første gang i mitt liv. Og enda har jeg vel et drøyt tusentall igjen, tenker jeg... Tør nesten ikke tenke etter, jeg kommer til å angre en gang. Men du verden for en lettelse også. Det tar sånn PLASS!

[Miss Puddel]

jeg aner ikke hvor mange bøker de to ungene her har, vi har ryddet bort mye, siden vi bare leier her og huset er lite. dessuten hadde vi vannlekasje i huset vi bodde i før, så jeg måtte kaste masse som ble angrepet av mugg, (som jeg er allergisk i mot...)

Men jeg vet at jeg alene hadde langt over 200 bøker som barn, i allefall. Jeg husker jeg pleide å nummerere dem, navnet mitt, også bok nummer 123 for eksempel

i tillegg hadde jeg eget nummersystem for hestebøkene, og der vet jeg at jeg i allefall var oppe i 64 bøker bare der... (hehe, jeg begynte tidlig, når jeg tenker etter, hadde helt glemt det med nummerene, jeg er vokst opp i bokhylla, og endte opp med å utdanne meg som barnebibliotekar. skjønt jeg jobber ikke som det lenger...)

Ungene mine er 12 og 9, eldstemann leser bra, yngstemann har lese og skrivevansker, men klisterhjerne, og husker alt han blir lest for. Det ironiske er at han ELSKER bøker, da særlig fagbøker om naturvitenskap, han har rett og slett brukt opp enkelte praktbind om dyr og mineraler...

Selvom de er så store som de er leser jeg fortsatt for dem om kvelden. Ikke hver kveld, men når jeg har overskudd. For tiden holder vi på med Sofies Verden av Jostein Gaarder, og da ender det gjerne opp med en aldri så liten filosofisk samtale/diskusjon etterpå. Mens yngstemann klager over at han fåt vondt i hodet av boken, fordi den får ham til å tenke så mye...

Når det gjelder Heidi stemmer det at det ble skrevet bøker om Heidi som voksen, men at de ble skrevet av oversetteren hennes.

Men den originale Heidihistorien ble egentlig skrevet i to bind. Den første er når hun er hos familien Seseman i Sveits, og kommer hjem igjen. den andre er når hun igjen bor hos bestefaren, og de etterhvert flyter ned i landsbyen om vinteren etc. I dag gis de ofte ut i et bind, med begge historiene samlet.

[Arkana]

Om det er mange bøker eller ikke kommer vel an på hvem du spør. Jeg synes det høres ganske normalt ut, men langt færre enn vi hadde som små. JegSom barn hadde jeg alene flere bøker enn alle dine til sammen, og broren min hadde minst like mange. Men så kommer vi fra en familie som er glade i å lese. Nå i voksen alder har jeg og mannen min hyller fulle av bøker i flere rom (har til og med laget hyller langs hele veggen rett oppunder taket for å utnytte plassen). Det er såpass at vi lurer på hvor vi skal lage plass til flere bokhyller uten at det blir for dominerende. Sånn er det når to bokelskere finner hverandre.

Gutten vår er bare 17 mnd, men har vel så langt kanskje 40 bøker og vi kjøper stadig flere så det blir en god samling innen han blir tenåring. Man kan aldri få for mange bøker. Jeg vil heller ikke låne bøker av andre eller på biblioteket, jeg må eie dem selv. Og jeg kaster aldri bøker.

Jeg stusser alltid når jeg besøker folk som ikke har en eneste bok (eller bare et 12 binds leksikon i hylla, for syns skyld). At det virkelig finnes mennesker som ikke synes det er det minste interessant å lese, og jeg har mer enn en gang truffet mennesker som nesten med stolthet i stemmen sier at de med unntak av skolebøker ikke har fullført en eneste bok i hele sitt liv. Det er så fjernt fra mitt liv som overhodet mulig. Jeg kunne ikke klart meg uten bøker og må lese i allefall noen sider hver eneste dag.