Er det jeg føler for ham nok til å skape en fremtid sammen?

[Gjest Anonymous]

Jeg og faren til barnet mitt traff hverandre da han var 23 og jeg var 17. Det er for 5 år siden nå... Forholdet har hele tiden vært "av og på", mye på grunn av mange mil mellom hverandre. Vi har begge vært utro. Jeg ble gravid som 19-åring, etter en pause i forholdet. Og hadde to mulige fedre. Det endte med at jeg flyttet, og ikke så "kjæresten" min igjen før etter at barnet var født. Det viste seg at det var han som var faren (og det var jo bra...). Vi møttes et par ganger før jeg bestemte meg for å flytte til samme sted som min datters far, pga av at jeg ville gi de to en mulighet til å skape et godt forhold og pga av gode skolemuligheter. Vi trives godt her vi bor nå. :-) Og jeg og barnefaren er på en måte kjærester. Sover over hos hverandre og er sammen om ettermiddagene. Vi har tilgitt hverandre gamle synder. Og har det alt i alt ganske bra... Selv om fortiden kan være litt vond noen ganger.

Når jeg tenker etter har jeg aldri vært stormende forelsket i kjæresten min. Vi ble liksom bare sammen... Nå prater vi om å flytte sammen ( blir ikke før om eventuelt 1 år), og prøver å se for oss en framtid sammen. Men jeg er stadig i tvil om det er det riktige å gjøre. Vi er veldig ulike, har forskjellige meninger om det meste. Men vi er glade i hverandre, og trives i hverandres selskap. Vi prøver så godt vi kan å respektere ulikhetene, og se på dem som en mulighet for utvikling. Vi har jo begge forskjellige ting å bidra med. Jeg har ikke lyst å være alenemor, for det er tøft... Og datteren min trenger faren sin. Jeg ser jo flott de to har det sammen. Men er dette nok for å kunne leve resten av livet (?) sammen..? En del av meg vil gjerne bli i dette forholdet, og en del av meg vil noe annet. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre...

Er det noen der ute som har opplevd noe lignende? Eller som har noen innspill å komme med?

[Gjest GreenSky]

Men... Du har aldri vært stormende forelska i han sier du... Men er du glad i han? Elsker du han?

[Gjest Anonymous]

Fra hovedinnlegger:

Ja, jeg er veldig glad i ham. Men elsker? Vet ikke helt om jeg skal bruke et slikt ord.

[Gjest Madam Felle]

Fra hovedinnlegger:

Ja, jeg er veldig glad i ham. Men elsker? Vet ikke helt om jeg skal bruke et slikt ord.

har du egentlig ikke sagt det selv?

[Gjest GreenSky]

Jeg ville i alle fall synes det hadde vært ...trist/ensomt å bygge en framtid sammen med en fyr jeg ikke elsket.

Dere går jo godt sammen høres det ut som i det du beskriver. Kanskje du ville begynne å elske han etterhvert...?

På den annen side... Kanskje ikke helt det rette å være sammen med en fyr fordi det kjennes godt/trygt? Men det er ikke opp til meg å avgjøre. Det er bare du som vet. Men du føler vel allerede en god del tvil siden du poster et innlegg her?

[Gjest Embla s]

Med de følelsene du beskriver, er det kanskje ikke helt usansynlig at du før eller siden vil oppleve å bli stormforelsket (i en annen). Kanskje et viktig moment å ta med i betraktning når du veier for/i mot?