Forbrenning på bunn..

[Gjest AnonymBruker]

synes det er litt pinlig og spørre sånne spørsmål når jeg vet det er fordi jeg er spiseforstyrret, men ja

jeg sliter som sagt med spiseforstyrrelser, har gjort det en stund. jeg er ikke akkurat redd for mat men long story short; har en greie med at jeg elsker å spare inn alle "kaloriene" mot kvelden hvor jeg spiser masse. dessverre har jeg blitt veldig glad i den "trygge" maten som frukt og grønt osv. kaster innpå med masse lavkalori mat så jeg får mest ut av det, men også is, masse nøtter eller en pose med popcorn foreksempel. og dette har blitt en stygg vane jeg ikke kommer meg ut av.... i tillegg vet jeg at kroppen ikke får det den trenger.

jeg liker IKKE å være så tynn og det var aldri noe jeg hadde lyst til å være. jeg mistrives VELDIG med kroppen min nå og VIL legge på meg. skjønner at dette har blitt en slags overspisinggreie. planen var å gå opp i vekt på denne måten men det har bare gått andre veien og det må snu nå!

hvis noen i det hele tatt har orket å lese så langt så er det idiotiske spørsmålet mitt; hvordan vil kroppen min takle å gå over til å spise ordentlig mat etter en så lang "faste"? å gå fra grønnsaker til mat, kanskje 1200 kalorier eller noe til over 2000? vil dette kicke igang forbrenningen? jeg er jo klar over at vekta vil skyte i værs men det er bare bra. jeg vil bli bikiniklar

[Wiggins]

synes det er litt pinlig og spørre sånne spørsmål når jeg vet det er fordi jeg er spiseforstyrret, men ja

jeg sliter som sagt med spiseforstyrrelser, har gjort det en stund. jeg er ikke akkurat redd for mat men long story short; har en greie med at jeg elsker å spare inn alle "kaloriene" mot kvelden hvor jeg spiser masse. dessverre har jeg blitt veldig glad i den "trygge" maten som frukt og grønt osv. kaster innpå med masse lavkalori mat så jeg får mest ut av det, men også is, masse nøtter eller en pose med popcorn foreksempel. og dette har blitt en stygg vane jeg ikke kommer meg ut av.... i tillegg vet jeg at kroppen ikke får det den trenger.

jeg liker IKKE å være så tynn og det var aldri noe jeg hadde lyst til å være. jeg mistrives VELDIG med kroppen min nå og VIL legge på meg. skjønner at dette har blitt en slags overspisinggreie. planen var å gå opp i vekt på denne måten men det har bare gått andre veien og det må snu nå!

hvis noen i det hele tatt har orket å lese så langt så er det idiotiske spørsmålet mitt; hvordan vil kroppen min takle å gå over til å spise ordentlig mat etter en så lang "faste"? å gå fra grønnsaker til mat, kanskje 1200 kalorier eller noe til over 2000? vil dette kicke igang forbrenningen? jeg er jo klar over at vekta vil skyte i værs men det er bare bra. jeg vil bli bikiniklar

Jeg håper du har fått hjelp av kvalifiserte folk. Hvordan du skal øke matinntaket etter å ha sulteforet kroppen din i lang tid er ikke noe du bør spørre vanlige folk på et internettforum om, det bør du få hjelp til fra f. eks. en ernæringsfysiolog.

Du bør selvsagt begynne å spise mer med en gang, det er aldri bra å ligge så langt nede som 1200 kcal per dag, men akkurat hvordan du bør øke bør du få hjelp til fra fagfolk. Uansett, spis litt mer dag for dag, det tror jeg ikke kan slå feil.

[bergans]

Det er en utbredt myte dette med at det skjer en patologisk forandring med metabolismen når man har sultet seg over en periode. Ja, den metabolske raten skrus ned i takt med det lave energiinntaket, men dette er for å beskytte kroppens vitale funksjoner. Hvis energiinntaket er tilstrekkelig lavt over lang tid, så vil en rekke andre overlevelsesmekanismer tre inn. Mer hår vil dannes på armer, nakke, lår, rygg for å bevare kroppsvarme, det daglig aktivitetsnivået senkes (man føler seg sløvere og har lite overskudd grunnet energi), glykogenlagre er allerede tappet så kroppen benytter seg av proteinlagre (muskelmasse), for å skaffe energi og hormonnivåer endres for å tilpasse seg sulttilstanden.

Alt i alt, slik kroppen er bygd for at vi skal klare å overleve i en kritisk situasjon (som ved sultkatastrofer, nød, kulde). Når energiinntaket går opp igjen, så tilpasser kroppn seg dette, men den vil selvsagt prøve å erstatte tapene og gjenoppbygge lagre av fett, glykogen og protein så fort som mulig. Det er ikke unormalt, men slik en kropp skal reagere.

Men med mindre du har tatt prøver som avdekker at du har hormonelle forstyrrelser og som viser endret tyroideafunksjon, går på enkelte medisiner som kan forstyrre metabolismen eller har en medfødt patologi, så er det ingenting som skal være i veien med forbrenniingen din. Det ligger nok mer på det mer mentale nivå, men er du usikker så få deg klinisk testet og undersøkt.

Fordi du sliter med psyksiske problemer ift mat og spising, så foreslår jeg at du søker profesjonell hjelp og støtte. Dietetikere, fysiologer eller noen med psykologisk kompetanse er de som kan hjelpe deg. Jeg har ikke kompetansen.

Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) eller Rådgivende organ for spiseforstyrrelser (ROS, tror det heter det) kan værre nyttige. Lykke til

[Chanel.No5]

Anbefaler deg å kontakte en psykriater som har spesialisert seg innen spiseforstyrrelser, det vil være så mye enklere for deg å klare dette i samsvar med en lege.