Hva mener derom at besteforeldre tar med barna på en uke i syden mens foreldrene er hjemme og jobber

[Susan Sto Helit]

Sånn for å spore av tråden litt...

Hva mener TS om at besteforeldre tar med barna på en uke i syden mens foreldrene er hjemme og jobber?

Da får jo ikke barna sett foreldrene i det hele tatt på en hel uke. (Selv om dette da ikke tar av "familieferien" som store og små har sammen.)

Lurer litt fordi jeg, som den ondskapsfulle foreldren jeg er, IKKE tillater besteforeldrene å gjøre dette.

(Med tanke på at JEG ikke liker å være så langt fra barnet mitt i så lang tid... Det er ikke BARE å kaste seg i bilen og være der på noen timer, om noe skulle skje barnet.)

[Gjest Constanze]

Sånn for å spore av tråden litt...

Hva mener TS om at besteforeldre tar med barna på en uke i syden mens foreldrene er hjemme og jobber?

Da får jo ikke barna sett foreldrene i det hele tatt på en hel uke. (Selv om dette da ikke tar av "familieferien" som store og små har sammen.)

Lurer litt fordi jeg, som den ondskapsfulle foreldren jeg er, IKKE tillater besteforeldrene å gjøre dette.

(Med tanke på at JEG ikke liker å være så langt fra barnet mitt i så lang tid... Det er ikke BARE å kaste seg i bilen og være der på noen timer, om noe skulle skje barnet.)

Jeg har aldri hatt det spørsmålet. Ungene har vært med mine foreldre på hytta og til Danmark - da mens vi jobbet.

Når vi hadde ferie så ville vi være med ungene og oppleve ting med dem.

[Anglofil]

Jeg klarer ærlig talt ikke å se hva som er så sjokkerende med at man velger å la barnet feriere hos sine besteforeldre eller lignende én uke en gang i året. Selv ferierte jeg fra jeg var baby hos mine besteforeldre, ofte en uke av gangen. Hvorfor? Hadde nok mye med å få kabalen til å gå opp, men også fordi foreldrene mine var rett og slett slitne. Som min mor kan fortelle meg, hun sov omtrent ikke de første årene hun hadde meg. Fordi hun ikke fikk barnehageplass til meg (det var den gang det faktisk var veldig vanskelig å få barnehageplass) måtte hun, i tillegg til å passe meg om dagen, jobbe nattevakter om kvelden. Pappa jobbet veldig mye i en tid som var veldig vanskelig pga finanskrisen den gangen. Permisjonen den gang var heller ikke så lang som den er nå, så det ble til at de jobbet mye og samtidig prøvde sitt aller beste for å gi meg den kjærligheten og den omsorgen jeg trengte.

Uansett, jeg tror rett og slett mine foreldre trengte å lade batteriene, og jeg tror at alle en gang i mellom trenger det. Og for vår del bodde min farmor og farfar såpass langt borte at det var mer praktisk å la meg være der en uke av gangen. Jeg elsket å være hos dem, og jeg er vanvittig glad jeg for at de valgte å la meg få lov til å feriere hos dem. Og farmor syntes det var veldig stas, det vet jeg, som eneste jente av alle hennes barnebarn var det nok ekstra stas å få lov til å passe meg. Og i etterkant gjorde det meg faktisk litt mer "uredd" når det gjelder å sove borte. Jeg reiste f.eks på feriekoloni fra tidlig alder av, syntes dette var veldig stas, og jeg ble faktisk veldig selvstendig tror jeg, jeg var aldri en som gråt meg i søvn pga savn til mine foreldre. For meg var det helt greit å sove borte hos andre.

Det skal også sies, pga manglende barnehageplass førte også dette til at min bestefar, som bodde i samme by, passet meg masse. Jeg var hos han ukentlig, han hjalp mamma og pappa masse i en vanskelig tid og jeg tror nok at pga dette har jeg et ekstra nært forhold til min bestefar.

Om mine framtidige barn trives like godt hos sine besteforeldre som jeg gjorde, og om mine foreldre/hans foreldre trives like godt med sine barnebarn som mine besteforeldre har gjort med meg, så vil jeg ikke nøle med å la barna mine feriere med dem.

Mvh Yvonne

Endret 22. april 2010 av Yvonne

[Dark Star]

Det er helt utrolig hvordan noen kan sette seg på sin høye hest å tro at de sitter på Den Eneste Sannhet.

Enhver familie er unik, har sine prioriteringer ut fra deres liv, og det skal man jaggu ha respekt for.

De aller, aller fleste foreldre er de beste foreldrene for sine barn og gjør gode vurderinger ut fra hva som gagner akkurat denne familien.

Jeg har selv hatt rikelig anledning til å kunne dra på aleneferier med min mann ettersom besteforeldrene har hentet ungene mine en uke hist og her på grunn av at ungene har elsket å være der, og besteforeldrene har elsket å ha dem der.

Nå er ikke jeg noen reise-på-ferie-person, så reisene har uteblitt, men vi som par brukte disse uten-barn-periodene til å gjøre ting i nærområdet vi ikke kunne gjøre med ungene hjemme.

(På grunn av at vi har et barn med funksjonshemming er det ingen andre enn det ene besteforeldreparet som har kunnet/villet ha dette barnet opp gjennom oppveksten, så vi har ikke kunne ha spontan barnevakt en kveld o.l.)

Altså, mine barn har vært hos besteforeldre 1 uke i slengen, på grunn av at det var noe både de og besteforeldre ville. Jeg ser overhodet ikke noe galt i det, men er bare glad for at disse har fått så tett bånd som de har.

Nå er ungene tenåring og voksen, og gjør i hovedsak som de vil. Da er det morsomt å se at den som er voksen stadig prioriterer langweekender hos besteforeldrene hun forguder.

Så dette mener jeg altså sier litt om perpektivet til barna.

[Gjest Dhanu]

Det ville jeg syntes var helt flott, såfremt barnet følte seg trygg på besteforeldrene.

[Gjest gjest]

Så flott for barna og ha flere voksne omsorgspersoner og forholde seg til og oppleve gode ting med.

Så flott for besteforeldrene og ha tid og anledning til å kose seg med sine barnebarn.

Så flott å knytte gode kontakter gjennom generasjoner.

Så flott for foreldrene og kunne ha en barnefri periode og kunne være fri for ansvar en periode

[Gjest AnonymBruker]

Herlighet, da jeg var liten ( før syden tiden) reiste vi barna alltid "på landet" til besteforeldrene våre om sommeren. Jeg ser ikke problemet!

[Susan Sto Helit]

Jeg ser at temaet har blitt splittet fra den forrige tråden, og ber om at mine spørsmål sees i lys av TS på den forrige tråden sine standpunkter.

(At det er egoistisk av foreldre å reise fra barna en uke om sommeren, og etterlate dem hos besteforeldrene, fordi all fritid med barna er dyrebar.)

Spørsmålet er vel:

Hvis man skal/bør/ønsker å tilbringe all tilgjengelig fritid med sine barn, hva da med at barna reiser bort, mens foreldrene er hjemme og jobber?

(Jeg ble forøvrig sendt til mine besteforeldre i flere uker på sommeren, fordi foreldrene mine jobbet og jeg hadde fri. Og det slo meg ikke som det minste galt/rart/unaturlig den gangen.)

[Gjest Dhanu]

Jeg ser at temaet har blitt splittet fra den forrige tråden, og ber om at mine spørsmål sees i lys av TS på den forrige tråden sine standpunkter.

(At det er egoistisk av foreldre å reise fra barna en uke om sommeren, og etterlate dem hos besteforeldrene, fordi all fritid med barna er dyrebar.)

Spørsmålet er vel:

Hvis man skal/bør/ønsker å tilbringe all tilgjengelig fritid med sine barn, hva da med at barna reiser bort, mens foreldrene er hjemme og jobber?

(Jeg ble forøvrig sendt til mine besteforeldre i flere uker på sommeren, fordi foreldrene mine jobbet og jeg hadde fri. Og det slo meg ikke som det minste galt/rart/unaturlig den gangen.)

Spørsmålet til ts i den andre tråden var vel hvorvidt man reiste vekk uten barna i noen av de 5 ferieukene de fleste har hvert år. Hun poengterte vel også at spørsmålet hennes ikke handlet om å være alene hos besteforeldre når foreldrene jobbet. Innlegget ditt ble vel dermed splittet ut av den tråden fordi det ikke er relevant å se det i lys av ts sine spørsmål.

Man kan da vel fint velge å tilbringe sine 5 ferieuker med barna, og samtidig synes det er flott at barna er hos besteforeldre mens man selv jobber. Jeg syns i alle fall det. Ser altså ingen selvmotsigelse i det.

[effy]

Jeg ser ikke noe problem med det.

Mine svigerforeldre har tatt med alle sine barnebarn 1 uke til syden når de har vært rundt 6-7 år.

[Susan Sto Helit]

Spørsmålet til ts i den andre tråden var vel hvorvidt man reiste vekk uten barna i noen av de 5 ferieukene de fleste har hvert år. Hun poengterte vel også at spørsmålet hennes ikke handlet om å være alene hos besteforeldre når foreldrene jobbet. Innlegget ditt ble vel dermed splittet ut av den tråden fordi det ikke er relevant å se det i lys av ts sine spørsmål.

Man kan da vel fint velge å tilbringe sine 5 ferieuker med barna, og samtidig synes det er flott at barna er hos besteforeldre mens man selv jobber. Jeg syns i alle fall det. Ser altså ingen selvmotsigelse i det.

Og jeg synes det er en selvmotsigelse, ettersom poenget her var å tilbringe så mye tid som mulig sammen med barna...

Om man altså reiser fra barna EN uke i året, og ikke ser dem i det hele tatt den uka. For så å tilbringe all fritid, helger, morgener og ettermiddager sammen med dem resten av året, så er jo kvantiteten akkurat den samme. Utgjør kvalitet i akkurat den ene ferieuka i året SÅ mye mer enn de 4 andre ukene?

Men her virker det altså som at når man har ferie selv fra jobb, da skal man være sammen med barna. Mens om man ser barna kveld/helg/ettermiddag ellers i året har ingen betydning. Og spesielt om det innebærer at barna får mer fri fra barnehage/skole enn det man selv har fra jobb.

[Susan Sto Helit]

Jeg ser ikke noe problem med det.

Mine svigerforeldre har tatt med alle sine barnebarn 1 uke til syden når de har vært rundt 6-7 år.

Grunnen til at jeg ikke vil, er kanskje at barnet er 3 år? Mulig jeg vil bli mer villig til å slippe barna lenger unna når de blir større?

[Gjest AnonymBruker]

Og jeg synes det er en selvmotsigelse, ettersom poenget her var å tilbringe så mye tid som mulig sammen med barna...

Om man altså reiser fra barna EN uke i året, og ikke ser dem i det hele tatt den uka. For så å tilbringe all fritid, helger, morgener og ettermiddager sammen med dem resten av året, så er jo kvantiteten akkurat den samme. Utgjør kvalitet i akkurat den ene ferieuka i året SÅ mye mer enn de 4 andre ukene?

Men her virker det altså som at når man har ferie selv fra jobb, da skal man være sammen med barna. Mens om man ser barna kveld/helg/ettermiddag ellers i året har ingen betydning. Og spesielt om det innebærer at barna får mer fri fra barnehage/skole enn det man selv har fra jobb.

Veldig enig!

Jeg har forsøkt i si det samme i en av de andre trådene, men jeg har ikke klart å formulere akkurat det du satte fingeren på her.

Mitt argument var at det er ikke den ene uken i året som betyr noe, men de resterende 51 ukene i året.

Det er veldig trist at mange føler at de ser barna sine så lite i hverdagen, at det å være borte fra dem noen dager i året i det hele tatt blir en problemstilling!

[Gjest Dhanu]

Og jeg synes det er en selvmotsigelse, ettersom poenget her var å tilbringe så mye tid som mulig sammen med barna...

For MEG er det ingen selvmotsigelse, fordi poenget først og fremst er å la ungene få lengst mulig ferie. Du kan da vel ikke vite hva intensjonene bak mine handlinger i mitt liv er.

[Susan Sto Helit]

For MEG er det ingen selvmotsigelse, fordi poenget først og fremst er å la ungene få lengst mulig ferie. Du kan da vel ikke vite hva intensjonene bak mine handlinger i mitt liv er.

Om poenget er at ungene får lengst mulig ferie, så bør man vel forkaste hele tanken på familieferien, og fordele mor og fars uker, samt besteforeldrenes ferier, slik at barnet kan være hjemme sammen med en av de voksne så lenge som mulig...?

(Det er ikke mitt bilde av en hyggelig sommer, hvertfall... Da tror jeg barnet mitt koser seg mer et par-tre ekstra uker i barnehagen...)

[Gjest AnonymBruker]

Grunnen til at jeg ikke vil, er kanskje at barnet er 3 år? Mulig jeg vil bli mer villig til å slippe barna lenger unna når de blir større?

Ikke nødvendigvis, men kanskje?

Poenget her er at du selv sier at du er den "egoistiske" (som ikke vil slippe barna langt unna).

Du skylder ikke på at barna behøver tiden med deg, at de trenger kvalitetstid med deg osv.

Du sier helt enkelt at DU ikke er komfortabel om de er langt borte, og det mener jeg er en ærlig sak.

Mine barn har vært en uke om gangen hos sine besteforeldre fra de var rundt året gamle.

Vi har flere ganger måttet kjøre 4 timer (to timer hver vei) midt på natten for å hente dem hvis noe har skjedd, og jeg hadde ikke vært komfortabel med at de hadde vært lenger unna.

Var vi borte, passet besteforeldrene barna hjemme hos oss.

Her hadde barna sitt nettverk, her hadde de sakene sine, og da føltes det tryggere å være lenger borte fra dem (altså i avstand ikke i tid...).

Dette dreide seg ikke om barnas behov, de hadde helt sikkert hatt det bra i syden med sine besteforeldre, men det dreide seg om MEG og hva JEG var komfortabel med. JEG var den "egoistiske".

[Susan Sto Helit]

Ikke nødvendigvis, men kanskje?

Poenget her er at du selv sier at du er den "egoistiske" (som ikke vil slippe barna langt unna).

Du skylder ikke på at barna behøver tiden med deg, at de trenger kvalitetstid med deg osv.

Du sier helt enkelt at DU ikke er komfortabel om de er langt borte, og det mener jeg er en ærlig sak.

Mine barn har vært en uke om gangen hos sine besteforeldre fra de var rundt året gamle.

Vi har flere ganger måttet kjøre 4 timer (to timer hver vei) midt på natten for å hente dem hvis noe har skjedd, og jeg hadde ikke vært komfortabel med at de hadde vært lenger unna.

Var vi borte, passet besteforeldrene barna hjemme hos oss.

Her hadde barna sitt nettverk, her hadde de sakene sine, og da føltes det tryggere å være lenger borte fra dem (altså i avstand ikke i tid...).

Dette dreide seg ikke om barnas behov, de hadde helt sikkert hatt det bra i syden med sine besteforeldre, men det dreide seg om MEG og hva JEG var komfortabel med. JEG var den "egoistiske".

Takk, der satte du ord på akkurat det jeg føler rundt det temaet. (Og det mannen også føler.)

Vi er heldige nok til å ha besteforeldrene nært, og de har barnet ganske ofte hjemme hos seg. (Men da kan jo jeg komme løpende om noe skulle skje...)

Er heller ikke imot at barn og besteforeldre reiser på tur. Det må de gjerne gjøre. Men da vil jeg kunne komme meg til stedet de er (uavhengig av når fly går) på bare noen timer... Sånn i tilfelle noe skulle skje barnet.

[Gjest Dhanu]

Om poenget er at ungene får lengst mulig ferie, så bør man vel forkaste hele tanken på familieferien, og fordele mor og fars uker, samt besteforeldrenes ferier, slik at barnet kan være hjemme sammen med en av de voksne så lenge som mulig...?

(Det er ikke mitt bilde av en hyggelig sommer, hvertfall... Da tror jeg barnet mitt koser seg mer et par-tre ekstra uker i barnehagen...)

Vi gjør det faktisk slik, ja. Vi tar et par uker sammen, resten deler vi oss slik at ungene får lengst mulig ferie. Den forelderen som da har ferie, tar gjerne med seg barna på småturer til besteforeldre/annen slekt, tar mange små utflukter osv. Og den som jobber opplever den luksus det er å komme til ferdig middag hver dag. Vi har det riktig så koselig, syns jeg.

Jeg skjønner ikke helt hva du er så krass mot meg for, jeg dømmer ikke dem som tilbringer deler av ferien sin borte fra barna, men kan heller ikke skjønne hvorfor folk skal dømme meg for at jeg tilbringer min ferie MED barna. Det er da vel for pokker mitt valg å få være sammen med mine egne barn? :klø:

[Susan Sto Helit]

Vi gjør det faktisk slik, ja. Vi tar et par uker sammen, resten deler vi oss slik at ungene får lengst mulig ferie. Den forelderen som da har ferie, tar gjerne med seg barna på småturer til besteforeldre/annen slekt, tar mange små utflukter osv. Og den som jobber opplever den luksus det er å komme til ferdig middag hver dag. Vi har det riktig så koselig, syns jeg.

Jeg skjønner ikke helt hva du er så krass mot meg for, jeg dømmer ikke dem som tilbringer deler av ferien sin borte fra barna, men kan heller ikke skjønne hvorfor folk skal dømme meg for at jeg tilbringer min ferie MED barna. Det er da vel for pokker mitt valg å få være sammen med mine egne barn? :klø:

Det er ikke meningen å være krass mot deg. Desverre er du den eneste av de som var påståelige mot å bruke ferien til egentid på de voksne, som har guts nok til å svare i denne tråden i det hele tatt...

Og du sier jo også at ditt valg gjelder dere, og ikke alle. Det er andre som var langt mer bastante i "jeg har alltid rett" argumentasjonen sin.

Beklager hvis du oppfattet meg som krass!

[Gjest Dhanu]

Poenget for vår del er bare at barna syns hverdagene er slitsomme med skole og barnehage. De har behov for ferie - mye ferie. Derfor ville det for oss vært egoistisk å gjøre annet enn å gi barna så mye ferie som mulig. Det skal sies at vi ikke bare bruker sommeren på det heller. Vi bruker i alle fall ei ferieuke hver på å gi barnehagegutten ekstra fri utenom "vanlige ferier".

Faktisk så ble det hele så slitsomt at vi har tatt en time-out fra den norske tidsklemma. En avsporing, men en forklaring på hvorfor jeg er så bastant på hvordan det er rett for OSS å gjøre det slik når vi begge er i full jobb (noe vi normalt er). Ja, det er trist som en påpeker over her, at man føler hverdagen for de små er så slitsomme at de voksne må sette sin lit til noen få uker om sommeren for å kompensere.