Problemer med tillitt

[Gjest Gjest]

Noen her som har erfaringer med at kjæreste/samboer har vært forelsket i en kollega? Før jul fant jeg ut at samboeren min var forelsket i en han jobber med, og hadde mye hemmelig kontakt med henne utenom jobbesnakk osv. Han hadde også klaget over våre "forholdsproblemer" til henne, alt dette før jeg i det hele tatt hadde hørt om denne kollegaen. Etter jul begynte de å jobbe tett sammen, er veldig ofte på jobbreiser sammen. Jeg klarer rett og slett ikke å stole på ham lenger, og vi krangler i ett sett. Han sier han ikke har følelser or henne lengre, men hvordan kan jeg vite at de ikke kommer tilbake på en av disse jobbreisene?

Har store problemer med å takle dette, og lurer på om noen har noen tanker rundt en slik problemstilling? Jeg ser veldig få muligheter foruten å gå, men tenkte jeg skulle spørre om tips før jeg gjør noe drastisk...

[Gjest Gjest]

Kunne virkelig trengt noen synspunkter her.

[~white lady~]

Aner ugler i mosen her. Når de drar på jobbreiser sammen er det vel inkludert overnatting? Her kan mye ha skjedd, for å si det sånn.

Du må nesten bare sette deg ned og prate med han, fortell hva du mistenker og så får du håpe han er ærlig tilbake.

Er du heldig har han klart å holde seg i skinnet, og vist at han er en mann verdt å beholde.

[I Grosny]

Vanskelig sak, men det å krangle i ett sett tror jeg kan føre til at han får mer lyst på henne enn deg. Så det kan være skadelig. Krangling er en kjærlighetsdreper.

[Gjest Gjest]

Vanskelig sak, men det å krangle i ett sett tror jeg kan føre til at han får mer lyst på henne enn deg. Så det kan være skadelig. Krangling er en kjærlighetsdreper.

Fullt klar over det, og prøver så godt jeg kan å late som om alt er greit og oppføre meg som den perfekte kjæreste. Men noen ganger sprekker det, og jeg blir skremmende sint på ham og hvordan kan kunne (og fortsatt kan) såre meg sånn. Det gjør så vondt å bli såret at jeg lukker meg inni meg selv for å beskytte meg selv mest mulig. Tør ikke gi noe av meg selv til ham for tiden av frykt for at alt skal eksplodere i ansiktet mitt.

Noe lignende skjedde med meg for rundt ti år siden. Da krevde han at jeg avsluttet all form for kontakt med denne fyren, noe jeg gjorde. Men andre regler gjelder visst når det er han som står der.

Hadde ikke hatt noen problemer hvis han bare ikke hadde reist rundt med henne (det er også en annen jente med på reisene, som gjør at det blir litt lettere). Men han inviterer jo til mer kontakt gjennom å for eksempel melde seg inn i facebook og holde en kanal for kontakt med henne åpen der. Akkurat det synes jeg var litt unødvendig siden jeg føler meg såpass utrygg som jeg gjør, men møter ingen forståelse på det planet.

Kan jo også nevne at han alltid har gitt uttrykk for at kollegaene hans er viktigere enn meg, selv om vi har vært sammen i veldig mange år.

Ser ingen utvei.

[Gjest Gjest]

Aner ugler i mosen her. Når de drar på jobbreiser sammen er det vel inkludert overnatting? Her kan mye ha skjedd, for å si det sånn.

Du må nesten bare sette deg ned og prate med han, fortell hva du mistenker og så får du håpe han er ærlig tilbake.

Er du heldig har han klart å holde seg i skinnet, og vist at han er en mann verdt å beholde.

Er så godt som helt sikker på at det ikke har skjedd noe fysisk, selv om jobben alltid innebærer overnatting. Det som plager meg det emosjonelle forholdet deres, at de deler (har delt, jeg vet ikke) noe sammen som han og jeg ikke gjør. Skulle jo ønske jeg kunne være sikker på at han var ærlig mot meg, men det tok lang tid før han innrømte noe som helst for meg i fjor, da han hadde følelser. Så jeg vet han har evnen til å nekte og nekte for ting i det uendelige. Vanskelig å vite hva som er sant og ikke.

Jeg føler meg rimelig sikker på at han aldri ville vært fysisk utro mot meg, men for ham finnes det ingen annen form for utroskap enn nettopp fysisk. Han skjønner ikke at han har tråkket langt over mine grenser her, at jeg mener at det er utroskap å gå bak ryggen min og inngå et emosjonellt forhold med en annen bare vifter han bort.

[Havbris]

Jeg har ingen problemer med å forstå hvor fortvilet du opplever situasjonen din! Samboeren har vært forelsket i en annen dame men har etter det du skriver, ikke hatt noe seksuelt forhold til henne, men du opplever deg truet. Hvorvidt dette er utroskap eller ikke skal ikke jeg ta stilling til, men dere opplever ihvertfall dette helt forskjellig. Men det er to ting her som gjør at jeg forstår at du kjenner deg krenket:

- han har vært forelsket i denne kvinnen

- han har fortalt denne kvinnen om problemer i forholdet til deg.

Jeg regner med at du opplever dette som både ydmykende og sårende, men han kommer deg ikke i møte på dette. Da er det fritt frem for krangler som er fulle av anklager og sårende ord.

Selv om han ikke mener han har vært utro, så opplever du deg sveket fordi han har "utlevert" deg/dere til en kvinne han har hatt følelser for.

Jeg tror ikke dere kommer videre fra disse ødeleggende kranglene før han tar innover seg at du føler som du gjør, at du føler deg usikker, uttrygg og synes det er vanskelig å stole på ham. Det er uklokt av ham å ikke ta deg på alvor. Hvis denne forelskelsen er en tilbakelagt historie for hans del, og han ønsker å fortsette forholdet med deg, skulle det heller ikke koste ham så mye å si at han er lei seg for at han ble forelsket og at det har ført til at det ble så vanskelig for deg.

Men hvis dette er "toppen av isfjellet" når det gjelder mer generelle kommunikasjonsproblemer i forholdet, kan det jo hende at dere ikke kommer ut av krangleløypa før dere eventuelt får profesjonell hjelp eller velger å gå fra hverandre.

[I Grosny]

Utroskap kan være så mye. Xkona mi ringte til nabo snekker for å fikse noe hun ikke hadde tillitt til at jeg skulle gjøre bra nok eller fort nok. Da ble jeg sint , såret og følte meg utlevert som en slask med ti tommeltotter.

Jeg hadde neppe blitt så irritert hvis hun hadde gått til sengs med han.

Mannen din har ikke tråkket over sine egne grenser, men han har tråkket over dine. Han har blitt tiltrukket, men han har også vist styrke og stått imot. Stått imot sterke krefter. Fordi han er glad i deg.

Jeg synes dere skal prate. Prøve å fortelle om hva som føles greit og ugreit. samlivskurs anbefales.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg skal ikke male fanden på veggen. Men dette lyser ALARM i mine øyne. Jeg er skilt i dag. For to år siden traff min eks en "venninne" på jobben, som han snakket med om våre "problemer" og annet, hadde et "vennskapelig" forhold til som han sa. Det viste seg til slutt at det bare var en unnskyldning for å ikke fortelle meg at han bedro meg. Han trodde at om han fortalte litt av sannheten, ville jeg kanskje ikke be om hele. Min historie ble lang, vond og tragisk. Og handlet om det jeg ser hos deg - man vil så gjerne tro det beste, sant? Man håper og tror.

Sinnet han viser tror jeg er et skalkeskjul - fordi det kamuflerer de egentlige følelsene hans. De han ikke tør å se i øynene selv en gang.

Synes du skal konfrontere mannen din skikkelig. Om han ikke takler det, er det faktisk han det er noe i veien med. Og ikke deg. Og om han elsker deg grenseløst, vil han skjønne hvorfor dette er viktig for deg - og gjøre som du ber om. Og gjør han ikke det, kan det kanskje være lurt å tenke på hvor viktig dette er for deg. Er det verdt å miste seg selv for?

Fra egen erfaring; det er ikke verdt prisen...

Håper ikke du synes jeg er verdens slemmeste. Men jeg prøver å dele egne erfaringer, selv om jeg håper - for din skyld - at jeg tar feil.

Lykke til og klem på veien.

[Poppsilopp]

Dette er ikke enkelt! Jeg har vært borti det samme, men der var det jeg som hadde følelser for noen. Samboeren min fortalte meg hvordan dette føltes for han, og fordi jeg elsker han så høyt så tok jeg dette til meg og kuttet all kontakt med vedkommende. Jeg synes du skal snakke med han. Han vil sikkert komme i forsvarposisjon derfor er det sikkert greit å ikke være anklagende men "jeg føler". Hvis han elsker deg så bør han virkelig respektrer følelsene dine, og i hvertfall når han vet hvordan du har det. Jeg synes at han bør skjønne det i og med at han ga deg beskjed om å kutte all kontakt med han du hadde følelser for.

Egentlig burde det jo være en selvfølge, man kan ikke få i pose og sekk. Og hvorfor utsette seg for "fristelsen", for det er jo det det er. Og jeg forstår også at det er et større svik når det er følelser og prat om privatlivet deres det er snakk om. For et enkelt ligg kan skje med hvem som helst, men med følelser inni bildet blir det hele merkomplisert.

Ønsker deg i hvertfall lykke til! Håper du holder oss oppdatert

[Gjest AnonymBruker]

Dette er ikke enkelt! Jeg har vært borti det samme, men der var det jeg som hadde følelser for noen. Samboeren min fortalte meg hvordan dette føltes for han, og fordi jeg elsker han så høyt så tok jeg dette til meg og kuttet all kontakt med vedkommende. Jeg synes du skal snakke med han. Han vil sikkert komme i forsvarposisjon derfor er det sikkert greit å ikke være anklagende men "jeg føler". Hvis han elsker deg så bør han virkelig respektrer følelsene dine, og i hvertfall når han vet hvordan du har det. Jeg synes at han bør skjønne det i og med at han ga deg beskjed om å kutte all kontakt med han du hadde følelser for.

Egentlig burde det jo være en selvfølge, man kan ikke få i pose og sekk. Og hvorfor utsette seg for "fristelsen", for det er jo det det er. Og jeg forstår også at det er et større svik når det er følelser og prat om privatlivet deres det er snakk om. For et enkelt ligg kan skje med hvem som helst, men med følelser inni bildet blir det hele merkomplisert.

Ønsker deg i hvertfall lykke til! Håper du holder oss oppdatert

Takk for svar. Greit å se det fra den andre siden også.

Prøvde jo da vi kranglet på det verste å "kreve" at han skulle bryte all kontakt med denne jenta. Men da var han jo fortsatt betatt så jeg fikk bare høre at han var så kjempeglad i henne, hvor fantastisk hun var osv. Det var som en knyttneve i magen. Så fikk jeg høre at han skulle reise med henne i minst ett år framover, og jeg bare lo jeg høyt. "Det blir ikke aktuelt!" tror jeg kom ut av meg. Jeg var fast bestemt på å dumpe ham hvis det skulle bli sånn, og det sa jeg jo til ham. Likevel ble det sånn (han var visst den som valgte henne til jobben), og jeg ble...

Han har gjort det klart at han ikke kommer til å bryte noen kontakt med henne. Så da er jo spørsmålet om jeg klarer å leve med den lille tvilen og vonde følelsen i magen da. Hadde han brutt all kontakt med henne hadde jeg ikke hatt noen problemer med å tilgi ham og jobbe videre med forholdet vårt. Han skjønner ikke at man ikke alltid kan få i pose og sekk, at man av og til må inngå kompromisser for at et forhold skal fungere. Men han er vant til å få det akkurat som han vil ha det, og det er vel min feil... Men jeg er jo ikke i noen posisjon til å nekte ham noe som helst, heller. Han tar sine valg, så må jeg ta mine... Men det er så trist. Jeg har måttet ofre både det ene og det andre for at han skal få følge sine drømmer, det har vært mitt valg, men han ser det rett og slett ikke.

Det verste har jo vært alle løgnene, små og store. Jeg har store problemer med å tro ham når det gjelder ting. Så nå tror jeg jo det verste om alt han gjør, og jeg kan ikke leve sånn. Det at den jeg har stolt aller mest på har løyet for meg, har påvirket meg mer enn jeg tør innrømme. Uff, så komplisert alt må være.