Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg hadde en sommerflørt som ble et avstandsforhold. sånn greie som egentlig var dømt til å mislykkes fra begynnelsen av. ved juletider gjorde hun det slutt, noe jeg og hadde tenkt på å gjøre.

Jeg var i utgangspunktet ikke så forelska (det var hun som insisterte på at vi skulle prøve å fortsette etter den sommern), og hadde som sagt også tenkt på å gjøre det slutt.

Hun sa hun gjorde det slutt pga. avstand, og at ting jo rett og slett døde litt ut.. og det var jo det som skjedde egentlig. men hun sa også at hun ikke visste hva som kunne skje hvis vi treffes igjen..

greia er at nå bor vi i samme by og har ikke møttes, eller hatt kontakt på et år, bortsett fra noen korte samtaler på msn de siste månedene.

Jeg har sliti lenge med å komme over henne, og har på en måte klart å bygge henne opp til noe veldig svært i hodet. jeg har til og med truffet en ny dame og det hjalp i begynnelsen, men nå er det værre enn det har vært på lenge, og noen dager tenker jeg ikke på annet enn denne eksen.

pga. dette må jeg nesten slutte å treffe hun nye, pga. at det er jo veldig kjipt for henne at jeg går å tenker på eksen...

Hvorfor har jeg ikke tatt kontakt? vel.. greia er at jeg har sliti litt psykisk. og har i det siste funnet ut at jeg har bipolar lidelse. riktignok en mild variant, men allikevel ganske ille. kort sagt dreit jeg meg ut pga dette.

For da jeg var sammen med eksen gikk jeg på antidepressiver, noe som ofte kan være dumt for bipolare... fordi det gjerne fører til mani.. jeg hadde iallefall seriøst rare tanker, og delte heldighvis ikke så mange av de til noen, men eksen var vel den eneste som fikk høre en del av de.

Jeg merket heldigvis at jeg begynte å bli rar i hodet, og sluttet på antideppressiver. men da ble jeg jo utrolig depressiv. og det var vel sånn ca noen uker før hun gjorde det slutt at denne depresjonen begynte å ta tak.

Det ble jo ikke da akkurat noe bedre av at hun gjorde det slutt, men det var jo ikke grunnen til at jeg var deprimert.. og det understrekte jeg og overfor henne.

Jeg ringte henne iallefall en stund og prøvde å holde kontakten..ca. en gang i mnd. men hun ringte aldri noensinne meg. og hun viste veldig liten interesse for hvordan det gikk med meg i de korte samtalene vi hadde når jeg ringte. det ble litt sånn enveiskommunikasjon.. :goodbye: jeg sa forresten aldri at jeg slet til henne i de samtalene. jeg spurte bare om hvordan det gikk med henne...

I ettertid har hun sagt at det var fordi hun var i en litt vanskelig periode i livet selv, og hadde visstnok vært sur og grinete mot alle. :snurt: hun sa og et par ganger unnskyld fordi hun følte hun hadde vært kjip.

uansett når jeg var i den dypeste dalen av den depresjonen og var sykemeldt og sliten, møtte jeg henne på byen tilfeldig. hun virket veldig glad for å se meg og vi snakket en del sammen. jeg plukket opp at hun gav meg signaler på at vi kanskje og skulle være mer enn venner. det endte jo da med at fulle meg var utålmodig og prøvde å kysse henne, mens hun litt beskjedent ikke var med på det, og sa at hun ikke var helt klar for det.

jeg var depressiv og full, så jeg taklet ikke det i det hele tatt og bare gikk uten å se på henne og satt meg et annet sted. jeg var egentlig bare så såret at jeg bare måtte vekk derfra, men det virket sikkert som at jeg heller var mere sur. og etterhvert ble jeg jo det, mye pga at hun hadde vært kald mot meg i tlf, og aldri tok kontakt etc. full og såret som jeg da ble sendte jeg da noen kvasse mld.

dagen etter la jeg meg helt flat, men var full av angst og skrev derfor en mail fordi jeg ikke ville klart å prate om det, og prøvde å unnskylde meg og forklare situasjonen.

det endte med at hun ringte meg, og vi skværet opp.. da sa jeg også at vi ikke burde prate så mye med hverandre mer på en stund...

og nå er jeg da her over et år seinere og lurer på om jeg bør ringe henne og i det minste ta en kaffe.... men med mindre hun faktisk har lyst til å se meg, og også skjønner at den personen hun møtte sist ikke er meg, så vil vel det bare gjøre vondt værre.. men på den andre siden, så er det jo mulig at det kan føre til at vi blir sammen igjen.... og selv om jeg oppførte meg tullete har jeg jo faktisk en ganske god grunn til å ha gjort det. og nå går jeg på riktige medisiner og har på mange måter evner til å være en mye bedre kjæreste enn jeg var.

Og hun var jo veldig forelsket i meg, og jeg har jo ikke gjort noe galt mot henne, så jeg bør vel ha litt sjangs? hva mener dere? ærlighet, please...

Jeg syntes bare det er synd å la henne forsvinne helt uten å ha prøvd å få henne tilbake.. når hun først sitter så langt i meg etter et så kort forhold...

sorry, dette ble langt...

Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)

,

Endret av cascadas
Skrevet

måtte nesten sjekke og ved å lese et par av de andre innleggene dine, skjønte jeg at du ikke er eksen min.. :) det er ganske mange som har vært i et avstandsforhold som ikke funka, for ikke å snakke om har driti seg ut når de tilfeldig har møtt eksen full på en dårlig dag...

men uansett.. dette var en dårlig idè og jeg skjønner at med en gang man inrømmer psykisk lidelse og oppheng på en eks så havner man i en bås som ikke er spesielt fin.. glad jeg har holdt helt kjeft om det opphenget, og nesten ikke sagt til noen at jeg sliter psykisk..

er ikke meningen å være frekk her.. det er jo bare sånn folk er, og det er jo helt normalt..

Skrevet

og nå er jeg da her over et år seinere og lurer på om jeg bør ringe henne og i det minste ta en kaffe.... men med mindre hun faktisk har lyst til å se meg, og også skjønner at den personen hun møtte sist ikke er meg, så vil vel det bare gjøre vondt værre.. men på den andre siden, så er det jo mulig at det kan føre til at vi blir sammen igjen.... og selv om jeg oppførte meg tullete har jeg jo faktisk en ganske god grunn til å ha gjort det. og nå går jeg på riktige medisiner og har på mange måter evner til å være en mye bedre kjæreste enn jeg var.

Og hun var jo veldig forelsket i meg, og jeg har jo ikke gjort noe galt mot henne, så jeg bør vel ha litt sjangs? hva mener dere? ærlighet, please...

Jeg syntes bare det er synd å la henne forsvinne helt uten å ha prøvd å få henne tilbake.. når hun først sitter så langt i meg etter et så kort forhold...

Jeg synes du burde forsøke å ringe henne. Om det skulle skje at hu ikke vil treffe deg, så vil det kanskje gi deg motivasjon til å komme deg videre. Det virker som om du sitter mest og lurer på om det kunne blitt noe igjen, og et svar, enten negativt eller positivt, vil være til hjelp da.

Skrevet

I følge det du skriver virker det jo ikke som om hun har avskrevet deg helt heller liksom..

Jeg synes du skal ta kontakt. MEN, dersom du faktisk er interessert i å vise henne hver du er, så er det å blande inn alkohol aldri noe bra.

Jeg synes det å invitere henne på kaffe hørtes bra ut.

Ikke så stivt heller, og dere kan prate. Bare finne en litt koselig og uhøytidelig plass.. Gjerne litt rolig.

Jeg tok selv kontakt med en eks etter 3,5 år, og nå er vi sammen igjen..:P hehe...

Det viktigste er å være deg selv... :)

Masse lykke til :)

Skrevet

tusen takk for svar:)

jeg vet ikke helt hva jeg gjør, men hadde egentlig bestemt meg for å få orden på livet og hodet mitt ordentlig før jeg tar kontakt. Jeg har dårlig selvtillit pga. dette og det er som sagt ikke så lenge siden jeg begynte å ta riktige medisiner. og jeg har enda ikke funnet en dose som passer helt. det er faktisk mulig at jeg må bytte medisiner pga. bivirkninger.

jeg måtte bare lufte og få tilbakemelding på noen tanker. og er veldig dårlig til å snakke med venner om slikt. jeg har fortsatt humørsvingninger, men er mye bedre enn jeg var. og jeg driver for en gangs skyld med det jeg vil og er på god vei til å få ting på plass.

pga svingningene mine går også hva jeg tenker om eksen fram og tilbake.. for noen måneder siden følte jeg meg helt over henne, men nå tenker jeg på henne veldig mye i løpet av dagen.. forvirrende greie egentlig.

takk uansett :)

Skrevet

pga svingningene mine går også hva jeg tenker om eksen fram og tilbake.. for noen måneder siden følte jeg meg helt over henne, men nå tenker jeg på henne veldig mye i løpet av dagen.. forvirrende greie egentlig.

Da synes jeg du burde vente til svingningene dine har stabilisert seg, og så eventuelt se hva du tenker da. Hadde vært kjipt om du tok kontakt med henne nå, hun ble gira, og så ombestemte du deg i en svingning etter kort tid. Men bra du tenker over situasjonen og ikke bare gjør. ^^

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Hei

Jeg trenger litt tips. I går fant jeg ut at mannen min beholder bildet av eksen sin. Er det vanlig eller? Når jeg så det følte meg dårlig.

Takk

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...