Har du vært forelsket i en hvor praten lett kan gå i stå?

[fuerza]

Kommunikasjon er jo nøkkelordet i et forhold. Har du noen gang vært sammen med en som du ikke kunne ringe til bare for å si "hei", rett og slett fordi dere ikke alltid hadde noe å prate om? Hvordan gikk det?

[Gjesten]

Vel, ikke direkte. Jeg hadde en kjæreste jeg var sammen med ganske lenge, og vi ringte hverandre nesten aldri. Kanskje to ganger i løpet av de 10 månedene fra vi begynte å date til vi slo opp at vi bare satt og pratet i telefonen uten noen spesiell grunn. Jeg lurte faktisk av og til på om vi hadde klart å holde en samtale gående hvis jeg hadde ringt ham bare for å prate, men som sagt testet vi det aldri. Vi hadde ellers et godt forhold, vi var vel bare ikke telefon-typen noen av oss.

Hvis du opplever dette nå (det er vel kanskje derfor du startet denne tråden) så vil jeg si at det viktigste nok er hvordan dere fungerer når dere møtes. Med mindre dere har et avstandsforhold er det ikke et kriterium for et godt forhold at dere må prate sammen i telefonen hver dag.

[fuerza]

vi er veldig i startfasen, og vi prater greit når vi møtes Men han jobber turnus og er vekke i to uker av gangen, og da merker jeg at jeg savner å kunne ringe han for å prate om alt og ingenting. Men vi fungerer rett og slett ikke telefonmessig. Og ikke er han den store sms-skriveren heller. Jeg er vant med mye kontakt med de jeg dater, så dette er uvant for meg..

[Gjesten]

Da skjønner jeg at det kan være vanskelig. Du må rett og slett bare føle deg frem. Du kan alltids ta en liten telefon i ny og ne, så kanskje det blir lettere etterhvert? Bare høre hvordan dagen hans har vært, skjedd noe spesielt?, er han sliten, hvordan blir morgendagen osv. Hvis du ringer om kvelden er det enkelt å avslutte, for da kan du f.eks. si noe som "okei, vel jeg ville bare si god natt. Vi sees *sett inn dag*"

[-milla j-]

Verken jeg eller kjæresten min er store telefonfantaster, det er sjelden vi ringer hverandre for å prate mens sms'ene flyr frem og tilbake i stort antall. Hvis jeg hadde følt for det hadde jeg ringt ham, men vi har snakket om det og vi er enige om at vi egentlig ikke er så glade i å snakke i telefonen noen av oss så det er jo ikke et problem sånn sett. Vi er jo alle forskjellige! Det viktigste synes jeg er at man snakker om ting som oppstår, hvis noe blir feil mellom oss sender jeg ham en sms hvis jeg synes det blir vanskelig å si det der og da. Ellers har vi det kjempefint sammen, og snakker om alt mulig. Men jeg har merket at det er en del ting vi må "øve oss" på - blant annet det å kommunisere. Det er ikke gjort i en håndvending å bli kjent med et menneske og få ting til å gli på skinner - uansett hva det gjelder.

Lykke til

[Ahurorah]

Jeg og min nåværende kjæreste ringer ikke hverandre hvis det virkelig ikke er noe. Og da blir det ofte en lang samtale mellom oss.

Men x'en min var en gutt som aldri sa noe, jeg var en skravlebøtte så jeg la ikke merke til noe før etter jeg hadde slått opp. Gud så dum jeg var som var sammen med en som ikke sa noe stort.

[Gjest Emma]

Jeg og min nåværende kjæreste ringer ikke hverandre hvis det virkelig ikke er noe. Og da blir det ofte en lang samtale mellom oss.

Men x'en min var en gutt som aldri sa noe, jeg var en skravlebøtte så jeg la ikke merke til noe før etter jeg hadde slått opp. Gud så dum jeg var som var sammen med en som ikke sa noe stort.

Har opplevd det samme med en eks, er virkelig ikke å anbefale! Jeg liker å snakke med folk, enten i telefon eller ansikt til ansikt,og er nok også en skravlebøtte, men med han eksen ble det slik at jeg MÅTTE skravle, for han var mutt og ofte vanskelig å føre lengre samtaler med. Dette funket ikke for meg (ble slutt av andre grunner, men i ettertid så jeg jo at dette ikke var noe for meg), da jeg i partner også vil ha en god venn, og en god venn er en man kan skralve om alt og ingenting med, enten i telefon eller live. Med ham ble det mer som en jobb når jeg ringte, for jeg følte jeg måtte holde samtalen gående for at det ikke skulle bli PIIIINLIG stillhet..huff, aldri mer.