Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #1 Skrevet 16. september 2003 Hei. Jeg velger å være anonym... I går hadde jeg og min mann en kjempekrangel.. Egentlig en krangel om ingenting... Men vi gikk til sengs SINTE og jeg la meg på sofaen først... Hva er grunnen til dette?? Slik jeg ser det så er det meste min skyld at jeg er sur og irritert for tiden, men han har en liten finger med i spillet.... Etter bryllupet i sommer så har jeg vært veldig sliten. Jeg fikk en knekk da hverdagen begynte og jeg skulle roe meg ned.. Det klarte jeg ikke så legen sykemeldte meg i en uke slik at jeg kunne komme meg til hektene igjen. Denne uken skulle jeg gjøre ting jeg ville og slappe av. Det ble ikke noe av.. Jeg brukte tiden på å vaske, rydde leilighet og alt annet av husarbeid. Min mann jobbet mye overtid. Det er greit. Jeg nekter han ike det... Så dro han på innebandyturnering siste helgen i August og var ute på byen sammen med gutta og hadde det dritkult... Hva gjorde jeg... jeg satt hjemme... Ikke fordi at jeg hadde lyst, men pga at vi ikke hadde så god råd og jeg ville ikke bruke pengene på fyll eller noe annet som var bortkastet.. Det tenkte ikke min mann på... Så drar han på kino med sin lillebror... Jeg spurte om de kunne ta det en annen dag.. en dag jeg ikke jobbet slik at jeg kunne bli med, Men nei, det kunne han ikke fikse... Så da var jeg på jobb og var nok en helg hjemme og passet hus... I dag skal han nok en gang på kino, men med jobben. Han har visst dette lenge i flere uker faktisk... Og sa i fra til meg om det i går. Saken nå er at jeg er syk, jeg går på penicillin og kan ikke gå utendørs,m da feberen fortsatt er der. Han klarrte faktisk å glemme at jeg skal ha middag... Han sa i fra til meg i går kveld. Han kunne sagt det når jeg var på vei hjem fra legen, jeg pratet med han da... Men det gjorde han ikke. Så nå skal jeg sitte her nok en kveld mens han er ute og har det gøy (noe som er greit siden jeg er syk, men han kunne jo tenkt på mat til meg i det minste). Dere lurer sikkert på hva jeg driver tiden min med siden jeg ikke prøver å gjøre noe selv for å lette situasjonen. Tro meg jeg har prøvd. Jeg har hver gang fått høre at"Nei, det kan vi ikke for vi har ikke råd..." eller "Nei, jeg orker ikke..." Jeg er student og jeg jobber 50% ved siden av studiene. Jeg jobber på kveldene han jobber dag. Vi ser hverandre sjeldent i ukedagene, så jeg synes ikke det er for mye å be om at han kan bruke en dag på meg i helgene når vi begge har fri. Han er jo hjemme, men han sitter og spiller spill på PC'n... Oh det er spill med hodetelefoner og mick så det er ikke mulighet å få kontakt med han når han spiller... Har jeg gjort en tabbe da jeg sa ja i sommer eller er det bare jeg som overreagerer.. Han har hatt det veldig gøy de siste ukene, mens alt jeg har gjort er å lese til eksmen og jobbe.... Jeg vil også ha det gøy, jeg vil tilbringe tiden sammen med min mann, men det virker ikke som han er like interessert.... Har dere noen gode råd??? Please help me...
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #2 Skrevet 16. september 2003 Jeg syns kanskje du overreagerer litt. At mannen din går på kino to ganger i løpet av noen uker er vel ærlig talt ikke noe å bråke om? Jeg vet at det kan være vondt å alltid være den som sitter igjen, men kan ikke du ta kontakt med et par veninner eller noe og spørre om dere skal gjøre noe sammen en kveld? Ikke gjør deg så avhengig av mannen din Han burde selvfølgelig ha forståelse for at du er sliten, men gjør det ting egentlig noe bedre av at han hele tiden skal sitte hjemme å holde deg i hånden? Kan du ikke be han stikke ut å kjøpe med noe til middag til deg eller noe da? Husk at menn tenker litt annerledes enn oss når det gjelder sånt. Jeg syns du skal sette deg ned å prate med han om dette. Forklar hvordan det føles for deg. Men ja, jeg syns du overreagerer..
Rapitap Skrevet 16. september 2003 #3 Skrevet 16. september 2003 Ja, jeg synes absolutt at du overteagerer. At han har glemt å kjøpe mat til deg?? Øh!...bestill peppes da, eller ? Det er heller ikke farlig å gå ut med litt feber....Hva om du bodde alene, kunne du dødd foran brødboksen? Se også på ting du kan finne på for deg selv.......it's important girlfriend! =)
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #4 Skrevet 16. september 2003 Kan ikke si at jeg er avhengig av min mann. Jeg synes dete er veldig deilig at han er borte fra huset og ha huset for meg selv.... Innimellom... Men nå skal det sies at når han er syk så krever han det 4 doblete av meg.. Jeg har til og med brukt egenmeldingen min for å passe på han da han var syk sist for han klarte ikke å lage seg et glass saft en gang. Og da synes jeg ikke det er så jævlig mye å be om at han ordner middag til meg en dag jeg er syk... Jeg kan ikke bestille mat, da det nærmer seg lønning og jeg har ikke noe særlig med penger.. Slik det pleier å være de dagene før lønn. Jeg hadde ikke reagert om han hadde vært på kino 5 ganger i uka uten meg, men jeg reagerer på at når vi endelig kan tilbringe en kveld sammen at han bruker den til andre ting. Vi ser hverandre kanskje toppen 3 dager i uka... og da synes jeg han kan tilbringe en kveld sammen med sin kone og ikke foran pc skjermen når han er hjemme. For det er det han gjør. Han kan ikke la det gå en dag uten at han ikke må spille det forbanna spillet og da blir jeg lei. Kan ike be han om noe når han spiller og når han er ferdig md å spille så har han glemt hva han skal gjøre... De andredagene kan han gjøre hva f han vil....
Gjest GreenSky Skrevet 16. september 2003 #5 Skrevet 16. september 2003 Kjenner meg igjen i det du skriver om å spille på pc'en... Eksen min gjorde også det... Dag ut og dag inn i timesvis. Etter at han kom hjem fra jobb satt han og spilte til han la seg. I helgene spilte han hele dagen, med mindre han fant på noe med kompisene, oa. Jeg fikk litt oppmerksomhet innimellom når han tok seg en pause. Prøvde alle tenkelige slags "triks" for å lure han litt vekk fra pc'en... Synte at en dag i uka måtte vel gått ann å ha en pc-fri dag. Men nei... En av grunnene til at det ble slutt.
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #6 Skrevet 16. september 2003 Sett deg ned å snakk med han om den pc-spillinga. Si at du er møkklei av det, og at han får skjerpe seg. Kanskje han bare trenger å bli påminnet at det er flere enn han i forholdet deres? Uansett, kommunikasjon kan man komme langt med. Håper det ordner seg, og god bedring forresten!
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #7 Skrevet 16. september 2003 Tro meg jeg har prøvd... Noe sier meg at han prøver å ta igjen alt det han ikke fikk gjort som guttunge pga en forferdelig barndom... Altså spilling på PC... Jeg tar opp dette så og si hver uke, men ingen ting skjer... Han sier han skal skerpe seg og det varer en kveld og så er det på'n igjen.... Det er håpløst.... Har skrevet et langt brev til han og fortalt han hva jeg føler om alt... Han sa han skulle skjerpe seg og bruke mere tid på meg... men jeg tror ikke noe på han... Han har sviktet meg så mange ganger før på det punktet...
Helena Skrevet 16. september 2003 #8 Skrevet 16. september 2003 Vil bare si at jeg forstår frustrasjonen din :enig_animasjon:
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #9 Skrevet 16. september 2003 Takk Helena... Godt å høre at deter noen som forstår meg... Til tider så har jeg lyst til å kaste hele PC'n ut av verandaen... (vi bor i 5 etg) for da hadde jeg blitt kvitt hele problemet, men også min mann og det siste vil jeg jo ikke....
Janett Skrevet 16. september 2003 #10 Skrevet 16. september 2003 Jeg hadde og det pc problemet med min samboer en stund. Eneste måten jeg fikk kontakt på var og engasjere meg i det han gjorde.... Nå har vi hatt mange fine stunder framfor pcen m/ spilling og dvs..... (ble faktisk litt hekta av spillingen selv og forstår nå mye bedre hvorfor han sitter der)
Gjest Embla s Skrevet 16. september 2003 #11 Skrevet 16. september 2003 Jeg syns du overreagerer!! Hvorfor kan du ikke være glad for at mannen din har mulighet til å kose seg? Og du kan vel dra på kino når du ikke jobber selv om han var på kino dagen før! Hvorfor ber du ikke ham med deg på noe gøy, kino el ut og spise hvis det er det du har lyst til å gjøre med ham? (selv om han har vært på kino uten deg) Dere er nygifte, og det er selvfølgelig viktig å gjøre ting sammen, men det er også viktig å gi hverandre litt rom, være litt rause. Neste gang er det du som får lufte deg.
Gjest Anonymous Skrevet 16. september 2003 #12 Skrevet 16. september 2003 Hvorfor ber du ikke ham med deg på noe gøy, kino el ut og spise hvis det er det du har lyst til å gjøre med ham? (selv om han har vært på kino uten deg) Det er det som er problemet... Hver gang jeg foreslår noe så får jeg dette slengt i ansiktet; "Nei, det har vi ikke råd til..." Uansett om det er bare å ta en cola på en kafè eller en helkveld på byen sammen med andre etc... Det er alltid svaret jeg får. Men spør kompisene er det ikke noe problem.... Derfor føler jeg meg som jeg gjør og derfor føler jeg meg ensom i mitt nyetablerte ektskap....
*marte* Skrevet 16. september 2003 #13 Skrevet 16. september 2003 Skjønner at du blir frustrert, og det eneste rådet jeg kan komme med er at du må snakke med han... selv om du har prøvd. Hva hvis du foreslår at dere gjør noe sammen som ikke koster penger? Som å gå en tur, ha piknikk (begynner kanskje å bli litt kaldt nå), eller noe lignende. Hvordan var det før bryllupet?
Gjest Anonymous Skrevet 17. september 2003 #14 Skrevet 17. september 2003 Før bryllupet så hadde vi det veldig greit. Vi gledet oss til dagen. Jeg gjorde mesteparten av forberedelsen når det kom til detljer, mens han tok seg av det med bæring av stoler, bord etc og alt som var tungt. Vi hadde det veldig fint før bryllupet. Men jeg har en følelse av at dette dukker opp hver gang vi har dårlig råd og det har vi for tiden... Men det må da være en måte å løse dette på... Hvordan gjør dere det når dere har dårlig råd... for vi er sikkert ikke de eneste som sliter innimellom... Hva er deres erfaring?? Og til dere som skrev at jeg er avhengig av min mann eller ikke gleder meg på hans vegner når han gjør noe gøy... Så tar dere feil. Jeg er IKKE avhengig av min mann. Jeg klarer utmerket godt å ha det gøy uten han. Og jeg gleder meg på hans vegner. men det er ikke mye å forlange at han ber meg med en gang..........
Gjest GreenSky Skrevet 17. september 2003 #15 Skrevet 17. september 2003 Det er det som er problemet... Hver gang jeg foreslår noe så får jeg dette slengt i ansiktet; "Nei, det har vi ikke råd til..." Uansett om det er bare å ta en cola på en kafè eller en helkveld på byen sammen med andre etc... Det er alltid svaret jeg får. Men spør kompisene er det ikke noe problem.... Derfor føler jeg meg som jeg gjør og derfor føler jeg meg ensom i mitt nyetablerte ektskap.... Kan du ikke si det til han, da? Men det er viktig at du sier det på en hyggelig måte uten krangel. Dette kan du gjøre ved å "smiske" litt med han: Si at du elsker han, er glad i han, at du setter stor pris på hans selskap, og at du synes det er hyggelig å finne på ting sammen med han. Så foreslår du om ikke dere kan gjøre ditt eller datt en dag, eller om det er noe spesielt han har lyst til. Hvis han tar opp dette med dårlig råd, kan du jo si at du er klar over det, men si at det er viktig at dere finner på koselige ting sammen også, i stedet for å gå hver deres kant. Tar han ikke hintet her, kan du foreslå 50 - 50% løsning - treffe venner en gang, dere sammen neste gang. Er det penger han ønsker å spare, kan du jo til og med si at det vil bli billigere for dere å finne på ting sammen, i stedet for å betale for ting hver for seg.
Gjest Lille_my Skrevet 17. september 2003 #16 Skrevet 17. september 2003 Takk Helena... Godt å høre at deter noen som forstår meg... Til tider så har jeg lyst til å kaste hele PC'n ut av verandaen... (vi bor i 5 etg) for da hadde jeg blitt kvitt hele problemet, men også min mann og det siste vil jeg jo ikke.... Hei! Skjønner deg innmari godt....Haar selv en samboer som spiller MYE på pcn,med høytalere(og mic til tider)..Er helt ufordragelig til tider ja, :evil: men vet du hva jeg gjorde da jeg fant ut at d bare var å gi opp å få han til å slutte å sitte der dag ut og dag inn.......Skaffet meg min egen pc,Spiller riktig nok ikke da,men sitter her å surfer og chatter m venner på msn....Jeg gadd rett og sltt ikke å mase mer på han.. Jeg tok kontakt med mine venninner,dro ut på besøk å fant på ting sammen med de...Får å få han til kanksje å savne meg litt å få han til å innse at han faktisk sitter enormt mye m pcn....DET HJALP.....:)Han skjønte det å sitter ikke såå mye å spiller nå som før,selv om jeg skulle ønske det var mindre,men gutten må jo få ha seg en hobby.SÅ lenge det ikke går utover forholdet vårt da... Det med at han "alldri" er sammen med deg når dere enndelig har en fri dag sammen,skjønner jeg overhodet ikke...han burde jo bare være glad for at dere enndelig har tid til hverandre da....han er jo en DUSt (unnskyld utrykke)som ikke tenker på at det faktisk har en del og si for forholde deres da...Nei vettu hva..... Må gjerne sende meg en pm om du har lyst å "snakke" litt mer Vet ikke helt hva mer jeg kan si,enn at jeg skjønner deg godt...VELDIG GODT! Har nok tenkt tanken på å hive helen pcn ut av vinduet jeg oxo, eller klippe over ett par ledninger Men får nok bli med tanken,vil lissom ikke miste gutten min heller.... Håper virkelig dere finner ut av dette og at ting orddner seg:) Klem fra Lille_my :trøste:
Gjest Anonymous Skrevet 18. september 2003 #17 Skrevet 18. september 2003 Tenkte jeg skulle oppdatere dere litt jeg... Nå har vi altså brukt 2 dager for å finne ut av hva som er galt... Og mange tårer er felt og det er slitsomt å gå inn i seg selv for å finne ut hva man vil og mener... Men uansett.. etter litt brevskriving (føler det er lettere å skrive brev noen gang) og mye diskusjon ( ikke krangling) så har vi da kommet til en enighet. Vi skal begge skjerpe oss og ta oss litt mere tid til hverandre. Vi har begge gått rundt med en følelse av at vi bare var venner som bodde sammen og ikke mann og kone.. Mye av det skyldes at vi har hatt dårlig råd, min mann har jobbet overtid hver dag i over 1 mnd snart så og si.. Jeg har vært syk... Og en del andre ting.. Men i går hadde vi en aldeles herlig kveld og vi er enige om at det skal bli flere av dem fremover. For vi elsker hverandre og ingen av oss vil miste den andre. Og han har lovet å ikke spille så mye når jeg er hjemme... Han kan jo tross alt spille så mye han vil når jeg er på jobb.... Takk for alle oppmuntringer og svar og råd. Er utrolig hva kommunikasjon kan gjøre....
Gjest GreenSky Skrevet 18. september 2003 #18 Skrevet 18. september 2003 Det hørtes jo veldig bra ut! :D
Edie Skrevet 18. september 2003 #19 Skrevet 18. september 2003 Bra for dere! Se der, det kan faktisk hjelpe å prate sammen!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå