Hvordan klare å si ifra

[Gjest TS]

Jeg og søsteren min hadde et kjempebra forhold. Vi var som bestevenninner. Hun har alltid vært ganske frekk og spydig, men det var ikke så mye før. Men nå så er hun direkte slem mot meg så og si hele tiden vi er sammen. Hu slenger dritt om alt fra hvordan jeg oppdrar hunden min til forholdet til meg og kjæresten. Hun er ekstremt spydig og ironisk til alt, og er negativ til alt jeg gjør. Når jeg er uføretrygdet er jeg lat, når jeg jobber er jeg dårlig i jobben, når hunden min bjeffer er jeg en dårlig hundeeier, når hunden er stille er han en dum hund, når jeg og kjæresten kysser mye er vi kvalme og irriterende, når vi ikke kysser har vi et dårlig forhold osv osv.

Hun ødelegger MYE av hverdagen min, og jeg gruer meg til å komme hjem. Vi bor sammen for en liten periode ( en mnd ca) nå, og jeg har ikke mulighet til å bo et annet sted. Jeg vurderer nesten å bruke sparepengene mine på hotell så jeg slipper å være med henne hver dag.

Hun skylder også på meg av alt. Jeg har en tispe, hun har 3 hannhunder. Hvis det er sprut-tiss ( altså markering) på et teppe, skylder hun på min hund. Jeg MÅ kjøpe nytt teppe, det er min hund som tisset der. Selv om jeg sier det at min lager jo "dammer" ikke "sprut" så klikker det for henne. Jeg har kanskje brukt 2000kr på noen uker på ting som hun mener jeg har ødelagt/spist/skylder henne som jeg overhode ikke har gjort.

Greia er at jeg klarer rett og slett ikke si ifra. Vi mistet moren vår når vi var tenåringer, og hun har vært som en ny mor for meg. Jeg ser opp til henne og "forguder" henne og hun er den viktigste personen i livet mitt. Men hun ødelegger meg.. Jeg skjønner ikke at jeg fortsatt ser sånn opp til henne, man pleier jo ikke å se opp til folk som behandler dem som drit?

Jeg har sagt ifra et par ganger at jeg blir veldig lei meg når hun sier slikt. Da blåser hun det bort med en dårlig dag, eller at hun er sliten. Aldri en unnskyldning, bare småfrekke kommentarer og at hun er sliten.

Jeg gråter ofte pga kommentarene hennes. Hun betyr så ubeskrivelig mye for meg, og hun nermest ødelegger hverdagen min..

[Loveangel]

uff skjønner at dette ikke er en lett sitausjon for deg.

Hun er søsteren din, men hun har ingen rett å snakke nedlatende til deg, være frekk osv.

Dette kan ødelegge selvtilliten din helt. Kunne du kanskje ha bodd hos kjæresten din i en periode?

Du må nesten snakke med søsteren din, få henne til å forstå hva kommentarene og oppførselen hennes gjør mot deg. Si ifra neste gang hun begynner..

Det er ikke greit at søsteren din snakker sånn til deg. Virker på meg som at hun har lite respekt for deg. å det skal du ikke godta.

Håper det ordner seg for deg.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg sa ifra. Jeg sa at jeg hadde fått nok, at jeg er også et menneske med følelser. At hun får la være å slenge drit, la være å være spydig, og la være å skjemme meg ut foran andre venner av henne.

Jeg sa også at jeg ikke vil ha kontakt med lenge hvis hun ikke kan oppføre seg. Jeg ba henne tenke over hvordan hun hadde oppført seg, og hvorfor det var så lett for henne å være en dritt mot meg. Jeg spurte; hvorfor kan vi ikke være venner? jeg synes faktisk det er hyggelig å være sammen med deg, men det er ikke så enkelt når du behandler meg som et null.

Det har ordnet seg. Jeg skrev et brev.

[Pakkeselet]

Unngå å være for mye sammen. Det har jeg gjort med min søster. Alle de negative kommentarene kan jeg godt klare meg uten, og vi er sammen nå kun ved spesielle anledninger. Familieselskaper etc. Treffes sjeldent bare for å ta en kopp kaffi. Det gidder jeg ikke. Har ofte lurt på siste tiden om blod virkelig ER tykkere enn vann??? For det føles ikke slik akkurat nå.

[Gjest Gjest]

Du må trene deg på å si i fra til henne. Øv deg først når du er alene og si disse tingene høyt, klart og bestemt: "Jeg aksepterer ikke at du snakker slik til meg." "Jeg betaler ikke for noe verken jeg eller hunden min har ødelagt." "Dersom du fortsetter å være ufin mot kjæresten min og meg må du gå i et annet rom."

Hun har ingen rett til å herse og kritisere deg selv om hun er storesøster. Prøv å frigjøre deg og kjenn etter hva som er best for deg og si det høyt. Se også for deg muligheten for å flytte for deg selv.