Føles forferdelig etter å ha blitt avvist av en jeg var interessert i

[Gjest Skuffa]

Orker ikke å skrive en lang historie. Kort sagt. For første gang i mitt liv har jeg blitt avvist før en uke siden av en jeg var veldig interessert i. Dette ble sagt på en fin måte, vedkommende mente at jeg er en utrolig hyggelig jente, men han var ikke interessert i mg på den måten jeg hadde tenkt. det føltes forferdelig, krenkende og nedverdigende. Jeg føler meg skitten, billig rett og slett. Jeg sitter igjen med en eller annen rkkrl følelse som tar masse energi fra meg.

Hvordan opplevdes det for dere som en gang tidligere har også blitt avvist? Er det så ille som jeg har vektlagt? Jeg ser mange andre damer som klarer å legge detet bak seg som en spytt i havet, men det sliter jeg med.

Hvordan bør dette føles? Er jeg veldig hårssår eller? Trenger tips plzzz

[Gjest AnonymBruker]

hvis du kun har blitt avvist en gang i ditt liv, synes jeg ikke du har noe å klage over.

det er helt normalt å bli avvist innimellom. alle kan ikke like alle...

[Gjest Kevlarsjäl]

Kjipt å bli avvist etter så kort tid, de gangene det har skjedd med meg har jeg følt meg misoppfatta. Har også følt bitterhet fordi han tok en beslutning så kort tid etter å ha møtt meg.

For å komme videre "som en spytt i havet" som du selv sier, kan det kanskje hjelpe å tenke logisk:

Du får ikke gjort noe med at han ikke er intressert.

Og han blir ikke mer intressert av at du sitter hjemme og sutrer.

Du kan derimot finne noen andre som er intressert.

[Marabou]

Som en annen refererte fra sin lille datter, i en annen tråd:

Helt greit, det betyr jo bare at han er teit.

Du er en erfaring rikere, mest sannsynlig er det ikke siste gang.

At noen ikke er forelsket i deg sier INGENTING om din verdi som person. Det er helt normalt å bli skuffet, men hvis du føler deg så krenket av dette så har du muligens en jobb å gjøre med ditt forhold til deg selv og din egen selvfølelse.

[Gjest AnonymBruker]

Dropp han, det skjer, at man blir avvist.

Du vil nok treffe den rette en dag som vil sette pris på alt at det du har å by på

[Stor&Sterk]

Orker ikke å skrive en lang historie. Kort sagt. For første gang i mitt liv har jeg blitt avvist før en uke siden av en jeg var veldig interessert i. Dette ble sagt på en fin måte, vedkommende mente at jeg er en utrolig hyggelig jente, men han var ikke interessert i mg på den måten jeg hadde tenkt. det føltes forferdelig, krenkende og nedverdigende. Jeg føler meg skitten, billig rett og slett. Jeg sitter igjen med en eller annen rkkrl følelse som tar masse energi fra meg.

Hvordan opplevdes det for dere som en gang tidligere har også blitt avvist? Er det så ille som jeg har vektlagt? Jeg ser mange andre damer som klarer å legge detet bak seg som en spytt i havet, men det sliter jeg med.

Hvordan bør dette føles? Er jeg veldig hårssår eller? Trenger tips plzzz

Kan ikke skjønne at det å bli pent avvist kan virke krenkende og nedverdigende, eller skitten og billig. Tror problemet ligger mest hos deg, at du har problemer med å bli avvist. Du spør hvordan dette bør føles.... kjenn etter.... hvordan føler du deg nå? Følelser er ulikt hos mennesker og vi reagere ulikt. Kanskje det er veldig sårt hos deg, siden du får sånne voldsomme reaksjoner..krenkende, nedverdigende, billig osv....

Ta ting for det det er....du kan ikke alltid få det du vil ha.

[Wini]

Det er aldri ålreit å bli avvist! Men sånn skjer, med stortsett alle en gang i livet.. og det har skjedd med meg. Jeg har da bestemt meg for å "ha lov" til å være lei meg i et par dager- også er det stopp (selvsagt har jeg vært lei meg lenger, men det er ikke lov å furte og synes synd på meg selv..) Lev livet, vær med venner og møt noen andre :-)

Endret 21. april 2010 av Wini

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vet. Spis sunnt,ta en joggetur,en laaang dusj,bestill så time hos frisøren og kjøp deg pene nye klær. Forny deg selv, og så drar du ut på byn med dine veninner. Kos deg og klem han fyren

[Gutt87]

Hadde dere jenter bare blitt avvist så mange ganger som den gjennomsnittelige mann blir igjennom sitt liv

[Gjest Kevlarsjäl]

Kos deg og klem han fyren

Hahah. Mener du "glem"?

[Gjest skuffa]

Hadde dere jenter bare blitt avvist så mange ganger som den gjennomsnittelige mann blir igjennom sitt liv

Hehe, stakkars dere. Du har rett i det du sier

[Gjest Anjelika]

Hadde dere jenter bare blitt avvist så mange ganger som den gjennomsnittelige mann blir igjennom sitt liv

Hehe, ikke sant.

Dere har i hvert fall litt trening i å ikke ta det så seriøst da :gjeiper: Imens jeg, med mitt enorme ego og innbilskhet uten grenser, fikk en knekk da jeg ble avvist en gang. Men det er jo ikke noe å ta sånn på vei for. Alle passer ikke med alle, rett og slett.

[I Grosny]

Du får snakke med oss kara. Vi kan dette med å bli avvist. Jeg glemmer aldri hun peneste jenta i fjerde klasse. Hun:"er du syk?", jeg:"nei, hvordan det?", Hun:"Du ser så kvalm ut!"

Han som avviste deg reddet deg fra et ulykkelig ekteskap. Han så hindringer eller mispasninger dere i mellom som du ikke oppfattet. Kanskje han er homofil. Hvis jeg ikke hadde blitt avvist av et par bra damer siste sjekkerunde, så kunne jeg endt opp med ei som passer bare delvis. det skjedde ikke, og jeg endte til slutt opp med ei som passer så godt sammen med meg at det virker urealistisk og eventyraktig.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke noe spesielt råd å gi, men vil bare si at jeg er samme typen. Blir helt knust hvis jeg har blitt avvist. Ikke på grunn av kjærlighetssorg akkurat, men fordi jeg føler at jeg ikke er bra nok, pen nok, interessant nok, som person. Jeg har lav selvfølelse og går til psykolog.

[Fredagslunch]

Hei!

Hehe, nå skrev jeg akkurat en innlegg på singelforumet som handler om det samme.

Vil bare si at jeg også sliter veldig med å komme over ting og legge en avvisning bak meg.

Det er akkurat som om hver avvisning øker sjansen for at jeg blir avvist neste gang også. Jeg blir mer og mer pessimistisk.

Som deg trenger jeg også tips til hvordan jeg kan legge ting bak meg og gå videre.

Embrace life without him, liksom. Skulle ønske jeg kunne klare DET.

Skulle ønske jeg kunne greie å like å leve selv om jeg HAN ikke er kjæresten min.

[Fredagslunch]

Du får snakke med oss kara. Vi kan dette med å bli avvist. Jeg glemmer aldri hun peneste jenta i fjerde klasse. Hun:"er du syk?", jeg:"nei, hvordan det?", Hun:"Du ser så kvalm ut!"

Han som avviste deg reddet deg fra et ulykkelig ekteskap. Han så hindringer eller mispasninger dere i mellom som du ikke oppfattet. Kanskje han er homofil. Hvis jeg ikke hadde blitt avvist av et par bra damer siste sjekkerunde, så kunne jeg endt opp med ei som passer bare delvis. det skjedde ikke, og jeg endte til slutt opp med ei som passer så godt sammen med meg at det virker urealistisk og eventyraktig.

Høres fantastisk ut!

[Gjest brutal_mann]

Det er bedre å bli avvist en bedratt og forlatt. Ja, jeg har bred erfaring i begge deler

[Gutt87]

Hei!

Hehe, nå skrev jeg akkurat en innlegg på singelforumet som handler om det samme.

Vil bare si at jeg også sliter veldig med å komme over ting og legge en avvisning bak meg.

Det er akkurat som om hver avvisning øker sjansen for at jeg blir avvist neste gang også. Jeg blir mer og mer pessimistisk.

Som deg trenger jeg også tips til hvordan jeg kan legge ting bak meg og gå videre.

Embrace life without him, liksom. Skulle ønske jeg kunne klare DET.

Skulle ønske jeg kunne greie å like å leve selv om jeg HAN ikke er kjæresten min.

Er ikke noen spesielle tips. Er bare å gi en stor beng i hele greia å glemme det. Eneste som virker har jeg erfart. Man kan ikke sette seg ned å spekulere over slike ting fordi at det kan være tusen grunner til at man blir avvist. Trenger ikke å være pga utsende osv.

[Gjest Skuffa]

Bra innspill. Dere har rett i det meste dere sier. Det letter situasjonen å høre andres opplevelser og erfaringer. Er godt å høre at jeg ikke er alene i denne tanken. Det virker som det er vanlig reaskojn etter å ha blitt avvist.

Men jeg må innrømme at jeg også sliter med det å legge ting bak meg. Mulig at jeg overreagere, men klarer DESSVERRE ikke å ta ting lettere (

[I Grosny]

Jeg tror jeg forstår problemet ditt, Skuffa. Du er rett og slett altfor pen, tiltrekkende, hyggelig og sjarmerende. Derfor er du absolutt utrent i det å bli avvist.

Jeg må sitere Bjørge Stensbøl: "De som trener mest i verden blir best i verden". Du mangler fullstendig bli -avvist-talent, så det er helt naturlig at du er fryktelig utrent.

Et tips. Ta deg en deltidsjobb som telefonselger. Ypperlig trening.

Endret 24. april 2010 av I Grosny