kan man elske noen?

[Gjest AnonymBruker]

er det mulig å elske noen uten å ha vært forelsket? kan en være glad nok i noen til å dele livet sammen med de selv om en ikke har vært gjennom forelskelsen etc. ?

Jeg er utrolig glad i mannen min, men har aldri vært forelsket eller betatt. tilfeldigheter har gjort at vi bare har endt opp sammen. Men nå har tvilen kommet til meg (er vel mest fordi jeg er en smule betatt av en annen, og nå kjenner på følelser jeg aldri har hatt; sommerfugler i magen når jeg får en uventet telefon eller sms fra han, sjalusi når han ser på andre jenter, irritasjon når han ikke tar kontakt når jeg vil det, og mest av alt frustrasjon over meg selv; at det går an å bli så håpløs. Jeg har det jo egentlig som plommen i egget hvor jeg er)

[Gjest Gjest]

Hmmm .. vær forsiktig!! Forelskelse kan dukke opp når som helst, men det du har med mannen din er ikke gjort over natten. Har du det som plommen i egget så må du tenke at her har du fått kjærligheten og det er jo det du ønsker til slutt uansett. Skulle du hoppe på forelskelsen nå, så er det ikke sikkert den blir til kjærlighet.. Og da kan det jo være at du angrer..

[Gjest Anonym]

Hei!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du beskriver. Jeg har vært sammen med min samboer i snart fem år, og vi også bare ble sånn. Jeg er veldig glad i han og bryr meg om han, men når vi har det dårlig så er det akkurat det som plager meg; at vi aldri har hatt den begynnelsesforelskelsen med sommerfugler, spenning, kunne ikke få nok av hverandre osv.. Riktignok var det en del sjalusi i starten, men det tror jeg heller var pga egen usikkerhet/avhengighet enn noe annet. Dette med sjalusien har ikke vært tilstede på noen år, da jeg nok er mer trygg på han nå. Ingen gode råd å komme med akkurat, men ville bare si at jeg vet hvordan du har det. Jeg blir også veldig glad over å høre andres erfaringer. Noen som har opplevd "forelskelsen" i ettertid? Eller etter noen år følt kjærligheten sterkere enn noen gang?

[Gjest Psiv]

Jeg tror det er ganske mange par som elsker hverandre uten å ha vært så veldig forelsket.

Et dypt vennskap er jo viktigere for et forhold, og selv om forelskelse er noe som kanskje binder par sterkere sammen i perioder fordi det gir forholdet en "piff", så er det jo strengt tatt kjemi det er snakk om. Hjernen produserer "lykkehormoner", så forelskelse kan nesten føles som en rus.

Dermed så er det ikke nødvendigvis så lurt å gjøre impulsive ting fordi man blir betatt/forelsket i en annen, fordi forelskelser gjerne er irrasjonelle og går over før eller senere (selv om man kan bli forelsket i den samme personen flere ganger), og da er det vennskapet og kjærligheten som gjelder.

Det kan godt hende at du blir forelsket i mannen din på et tidspunkt også, av og til så bare blomstrer det opp av seg selv

[Gjest sånngårdnå]

Snur litt på det jeg da: hva med sex? når en er sammen med sin beste venn, men ikke tiltrukket av ham. Mangler den rette kjemien? eller kommer den også sigende etterhvert?

[Gjest Trajan]

Det er mange former for dette mennesker kaller kjærlighet

men siden dette dere menensker kaller kjærlighet ikke eksisterer så er svaret nei

[Gjest Psiv]

Det er mange former for dette mennesker kaller kjærlighet

men siden dette dere menensker kaller kjærlighet ikke eksisterer så er svaret nei

Det at du ikke har opplevd det, betyr ikke at det ikke finnes.

"Dere mennesker"? Hva er du for noe da?

[~white lady~]

Snur litt på det jeg da: hva med sex? når en er sammen med sin beste venn, men ikke tiltrukket av ham. Mangler den rette kjemien? eller kommer den også sigende etterhvert?

Jeg har hørt at om kjemien aldri har vært der, vil den aldri komme heller.

Så da har du egentlig bare to valg. Gjøre det slutt og håpe på å finne lykken med en annen, eller leve "greit nok" men aldri helt fornøyd.

Ikke lett...