jeg savner han så fælt... :(

[annemette]

Jeg og eksen gikk fra hverandre i januar. Han ønsket 50/50 løsning med sønnen vår på 2 år, men jeg klarte til slutt å overtale han til 40/60 (jeg har hovedansvaret) Sønnen min er hos faren sin gjennomsnittlig 2 ganger i uken pluss annenhver helg.

Jeg savner han så fælt når han borte fra meg! Jeg tenker at jeg burde være sammen med han, fortelle nattaeventyr og holde han i hånden. Jeg tenker at han kanskje savner meg og ikke skjønner hvorfor jeg ikke er der sammen med han. Jeg håper ikke han synes jeg svikter han. Jeg vet jo at han har det bra sammen med pappan sin også, men når kveldene kommer og jeg sitter alene hjemme tenker jeg bare på lille gullet mitt. Jeg prøver å være sosial å gjøre ting på kveldene (jeg har fått ny kjæreste også, og bruker mye tid sammen med han) men allikevel tenker jeg at jeg burde være sammen med søte pjokken min - og jeg savner han så ekstremt mye!

:-(

Er det andre i samme situasjon? i såfall, hvordan reagerer dere når dere er borte fra barna? jeg prøver å nyte tiden alene, men det går bare ikke.

...Var godt å fortelle litt om dette ihvertfall.

[Gjest Blondie65]

Du må vende deg til dette vet du. Jeg har ikke tall på alle de som jeg kjenner som har slitt med det samme. Det går seg til. Man SKAL savne ungene sine, ellers er det noe feil.

Men både du og pjokken blir vant til adskillelsen. Jeg tror nok også pappa'n savner pjokken, og at pjokken savner pappa'n sånn at det er likt fordelt med savn.

[Gjest AnonymBruker]

Vær glad for at din sønn har en far som tar ansvar og er glad i gutten sin. At du er trist når gutten din er hos pappaen sin er ingenting mot å ha en sønn hjemme som står å ser i vinduet etter pappen sin som ikke kommer, gang etter gang, og tilslutt en trist og tårevåt sønn som jeg måtte trøste, gang etter gang.

Sett pris på det du har du, det at din sønn får et godt forhold til pappaen sin; ingenting som er bedre enn det!

[Gjest Gorgonzola]

Jøje meg TS, en ting er at du er såpass navlebeskuende og egoistisk i tankene, en annen ting er at utbasunerer det. Om dette er melodien når du tilbringer tid sammen med din nye kjæreste så spørs det hvor lenge han holder ut. På tide å skaffe seg et liv og ikke minst unne din eks og sønn et liv også, hvor du enten er en del av det eller knapt nok det?

[annemette]

Jøje meg TS, en ting er at du er såpass navlebeskuende og egoistisk i tankene, en annen ting er at utbasunerer det. Om dette er melodien når du tilbringer tid sammen med din nye kjæreste så spørs det hvor lenge han holder ut.

Hva tenker du på? Er jeg egoistisk fordi jeg savner han? Og hva mener du med "Om dette er melodien når du tilbringer tid sammen med din nye kjæreste så spørs det hvor lenge han holder ut."

Kjæresten min er faktisk veldig forståelsesfull når det gjelder dette, og han sier ofte "nå skulle **** vært her sammen med oss" og "nå blir det godt å se **** igjen!"

Jeg savner han! Og jeg gruer meg til helgene han skal være borte! Jeg synes det er innmari kjipt å være borte fra han. Jeg kan alikevel ikke forstå hvordan det gjør meg egoistisk.

[Gjest Gorgonzola]

Han ønsket 50/50 løsning med sønnen vår på 2 år, men jeg klarte til slutt å overtale han til 40/60 (jeg har hovedansvaret)

Jeg tenker at jeg burde være sammen med han, fortelle nattaeventyr og holde han i hånden. Jeg tenker at han kanskje savner meg og ikke skjønner hvorfor jeg ikke er der sammen med han. Jeg håper ikke han synes jeg svikter han..... når kveldene kommer og jeg sitter alene hjemme tenker jeg bare på lille gullet mitt. ..... ny kjæreste også, og bruker mye tid sammen med han men allikevel tenker jeg at jeg burde være sammen med søte pjokken min

Hvorfor jeg mener du er egoistisk og navlebeskuende? Les det du selv har skrevet her.

Når det gjelder ny kjæreste så mente jeg ikke annet enn at dersom savnet av gutten din preger deg såpass mye som du gir uttrykk for her så hadde ihvertfall jeg gått kraftig lei etter en viss tid. Et savn (eller eiertrang etter mitt skjønn) gjør noe med hele deg som må slite litt på de rundt deg, tror jeg. Mulig jeg provoserer deg nå men det får så være.

Endret 20. april 2010 av Gorgonzola

[gompen]

Pass på at du ikke formidler dette savnet du har, til din sønn iallefall. Det kan føre til dårlig samvittighet hos han, og isteden for å kose seg hos pappan sin, vil han begynne å bekymre seg for stakkars mamma som sitter hjemme uten barnet sitt hos seg.

Jeg tror du trenger å øve på å løsrive deg litt fra din sønn jeg, det kan umulig være sunt å være så avhengig av barnet sitt for å være lykkelig.

Kanskje jeg er en dårlig forelder, siden jeg sjelden savner barna når de er borte en helg? Jeg begynner så vidt å savne de når det nærmer seg at de har vært borte en uke jeg. Er takknemlig og glad for at barna mine trives selv om de er borte fra meg. De viser bare at de er selvstendige individer det. Det er godt å vite at de kommer til å klare seg fint uten meg, om noe skjer.

[Gjest Gorgonzola]

Pass på at du ikke formidler dette savnet du har, til din sønn iallefall. Det kan føre til dårlig samvittighet hos han, og isteden for å kose seg hos pappan sin, vil han begynne å bekymre seg for stakkars mamma som sitter hjemme uten barnet sitt hos seg.

Jeg tror du trenger å øve på å løsrive deg litt fra din sønn jeg, det kan umulig være sunt å være så avhengig av barnet sitt for å være lykkelig.

Kanskje jeg er en dårlig forelder, siden jeg sjelden savner barna når de er borte en helg? Jeg begynner så vidt å savne de når det nærmer seg at de har vært borte en uke jeg. Er takknemlig og glad for at barna mine trives selv om de er borte fra meg. De viser bare at de er selvstendige individer det. Det er godt å vite at de kommer til å klare seg fint uten meg, om noe skjer.

Godt sagt og skrevet, jeg har det akkurat som deg men er på ingen måte en dårlig forelder av den grunn. Jeg har til og med papir på at jeg er en bedre forelder enn barnas mor, men i vår verden sier vel det mer om henne enn om meg

Endret 21. april 2010 av Gorgonzola

[Gjest pappa]

Gutten har det helt sikkert kjempefint hos pappan sin og jeg antar at du er kjempeglad for det.

Om du nå hadde fått trumfet gjennom mindre tid mellom far og sønn ville det kansje medført at barnet ikke følte trygghet hos faren sin og dermed vært mindre hos han. Jeg er sikker på at du i så tilfelle ville angret resten av ditt liv for at du ikke avtalte mer samvær mellom far og sønn tidligere.

Etterhvert som gutten blir eldre vil du være kjempeglad for at han har brukt så mye tid med faren sin. Det vil både bli en avlastning for deg og gi deg mulighet til opplevelser du elles ikke ville kunne få etterhvert som gutten blir eldre. Og selv om du altid vil være veldig glad i han vil du måtte lære deg å ikke ha han der hele tiden. 80%-90% av mennene har måtte lære seg dette fordi mødrene ikke vil at barna skal få like mye samvær med begge foreldrene. Mødre må lære seg det samme.

At gutten lærer seg å ta ansvar vil dessuten medføre at han med stor sannsynlighet selv vil ta ansvar om han selv skulle oppleve noe tilsvarende. Å gi deres sønn mest mulig tid med sin far vil mao også sikre deg mer tid med barnebarn. Se det positive i dette.

[Gjest Også en mamma]

Du beskriver hvordan du savner gutten din 40 % av tiden. Takket være deg må pappaen savne ham 60 % av tiden. Jeg synes også at det er egoistisk.

[annemette]

TS igjen

Kan jo nevne såpass at før vi gikk fra hverandre gjorde han aldri en ting sammen med sønnen vår! Jeg skifta alle bleier, laga middager, tok han med ut å lekte, sang nattasanger og la han om kveldene, samt sto opp med han om morgenene! Han var kun interessert i å bruke tid med han(oss) når det passet han. Når han var uthvilt og når han ikke ville se film eller spille xbox. Han kasta meg og sønnen vår ut fra leiligheten VI hade kjøpt sammen og tok nøkelen min å reiste på jobb (sønnen min var sjuk så jeg skulle være hjemme med han) Han hadde ikke på seg strømpebukse eller genser, kun bukse, t-skjorte, jakke og lue! Vi hadde ingen sted å reise, så det endte meg at jeg måtte ringe politiet.

Noen dager etterpå leverte han pjokken i barnehagen (da hadde han også vært sjuk) og guttungen lukta oppkast + at ha ikke hadde pusset tennene hans.

Hjemmet der er rotete, møkkete og det står 2 dager gammel mat på kjøkkenbenken.

Han har faktisk skjerpa seg etter at han ble alene, men det skulle bare mangle! Sønnen min har tilbringt mest tid sammen med meg og han er FAKTISK mest knyttet til meg. Det er jeg som har vært sammen med han i helgene og tatt han med på besøk, lekeland, svømming ect. Eksen viste minimalt av interesse de første 2 årene. (og når han gjorde det var det som sagt fordi da 'passet det')

Mulig jeg er egoistisk men herregud, jeg tenker på hva som er best for sønnen min! Og jeg synes virkelig ikke at en 2-åring har det best når han har 2 forskjellige hjem, så en 50/50 deling hadde vært absolutt uaktuelt. Jeg hadde flere møter med advokat for å få eksen til å gå med på en 60/40 løsning. Allikevel savner jeg han når jeg ikke har han hos meg, og i følge KG -lesere er det egoistisk av meg - jaja, samma det! :-/

Endret 21. april 2010 av annemette

[Gjest AnonymBruker]

Synes TS får mye kritikk her. Hun beskriver følelsen hun har av at hun savner sønnen sin fordi han er så mye borte fra henne, og så kritiserer folk henne for at hun FØLER det sånn ? Jeg har to små barn og bare tanken på å ha dem 50 evt 60 % gjør at jeg får helt vondt i hjertet mitt. Vet at mange har det sånn og må forholde seg til det, men det gjør vel ikke savnet mindre for TS ?

Synes selv også at det er deilig å ha en ettermiddag eller helg "fri" innimellom ,men hadde jeg visst at jeg måtte ha det sånn hele tiden hadde jeg savnet ungene mine utrolig mye,og følt at jeg hadde gått glipp av mye, og det er jo bare det TS prøver å formidle !

[Gjest imli]

Eg forstår TS kjempegodt eg. Ein kan vel ikkje kritisere ein forelder for å sakne ungen sin? Eg ville definitivt sakna ungane mine ekstremt om eg skulle ha vore borte frå dei 40% av tida!

Egoistisk fordi ein ikkje vil delt omsorg???

Eg syns delt omsorg er nettopp ein skikkeleg egoistisk løysing, skapt for foreldres beste og ikkje barnas. Ein ting er eldre ungar/ungdommar, men ein to-åring og delt omsorg høyrer IKKJE saman.

[Frøken Smilla]

Egoistisk fordi ein ikkje vil delt omsorg???

Eg syns delt omsorg er nettopp ein skikkeleg egoistisk løysing, skapt for foreldres beste og ikkje barnas. Ein ting er eldre ungar/ungdommar, men ein to-åring og delt omsorg høyrer IKKJE saman.

Men er det ikke bra for barn å faktisk ha kontakt med begge foreldrene sine?

[Gjest Også en mamma]

Egoistisk fordi ein ikkje vil delt omsorg???

Nei, egoistisk fordi hun tilsynelatende ikke tenkte det aller minste på farens følelser. Ut fra startinnlegget måtte man jo anta at han var en kjærlig far som ønsket tid med barnet sitt, mens hun hadde presset ham til 60-40, og allikevel klaget hun. Nå har jo TS utdypet det, og jeg skjønner henne litt bedre.

Ang. delt bosted: Prøv sjøl å flytte hver uke, så skal du se hvor gøy det er ... (Men når alternativet er så dårlig som det er ved samlivsbrudd, kan 50-50-løsningen være det minste av to onder i en del tilfeller.)

[Gjest AnonymBruker]

Men er det ikke bra for barn å faktisk ha kontakt med begge foreldrene sine?

Såklart, og jeg tror ikke TS ikke ønsker at barnet skal ha samvær med barnet - da hadde hun jo prøvd å få til en VANLIG SAMVÆRSAVTALE som tilsier at far har barnet 1 gang i uken + annenhver helg. Hun har jo gått med på at han skal få mer samvær enn det som er normalt. I tillegg er det ikke anbefalt at barn under 3 år har 50/50 løsning.

Jeg forstår TS veldig godt, jeg tror de fleste som kommer med kritikk til henne er folk som ikke har barn selv slik at de ikke har mulighet til å sette seg inn i situasjonen hennes.

[annemette]

Eg forstår TS kjempegodt eg. Ein kan vel ikkje kritisere ein forelder for å sakne ungen sin? Eg ville definitivt sakna ungane mine ekstremt om eg skulle ha vore borte frå dei 40% av tida!

Egoistisk fordi ein ikkje vil delt omsorg???

Eg syns delt omsorg er nettopp ein skikkeleg egoistisk løysing, skapt for foreldres beste og ikkje barnas. Ein ting er eldre ungar/ungdommar, men ein to-åring og delt omsorg høyrer IKKJE saman.

TS her.

Takk! :-)

[Gjest imli]

Men er det ikke bra for barn å faktisk ha kontakt med begge foreldrene sine?

Ja - men TS har heller ikkje nekta far kontakt.

Det er bra med kontakt med begge foreldre, men eg trur ikkje det er bra for små ungar å ha to heim. Då er det betre å sjå den ene forelderen litt skjeldnare enn den andre. Når foreldra bur i lag, er det jo skjelden at dei begge er nøyaktig like mykje saman med ungane, så eg trur ikkje ungane har vondt av å sjå den eine meir enn den andre.

Nei, egoistisk fordi hun tilsynelatende ikke tenkte det aller minste på farens følelser. Ut fra startinnlegget måtte man jo anta at han var en kjærlig far som ønsket tid med barnet sitt, mens hun hadde presset ham til 60-40, og allikevel klaget hun. Nå har jo TS utdypet det, og jeg skjønner henne litt bedre.

Ang. delt bosted: Prøv sjøl å flytte hver uke, så skal du se hvor gøy det er ... (Men når alternativet er så dårlig som det er ved samlivsbrudd, kan 50-50-løsningen være det minste av to onder i en del tilfeller.)

Ser ikkje noko stad at TS ikkje tenkjer på fars følelser. Ein må då få skrive at ein saknar ungen sin utan å bli kritisert.

[Gjest Også en mamma]

Ser ikkje noko stad at TS ikkje tenkjer på fars følelser. Ein må då få skrive at ein saknar ungen sin utan å bli kritisert.

Eh, startinnlegget? Hun forteller jo om at faren ønsket mer samvær, at hun fikk presset ham til 60-40, og at hun savner gutten sin så veldig. Ikke et ord om farens savn (som man på grunnlag av de opplysningene måtte anta var like vondt som morens, og dessuten i en større del av tiden). Igjen: Med TSs utdypning blir det litt mer begripelig. Og som du ser over, er jeg enig med deg ang. delt bosted - jeg synes det er foreldrene som burde flytte inn og ut annenhver gang ...

[Gjest imli]

Eh, startinnlegget? Hun forteller jo om at faren ønsket mer samvær, at hun fikk presset ham til 60-40, og at hun savner gutten sin så veldig. Ikke et ord om farens savn (som man på grunnlag av de opplysningene måtte anta var like vondt som morens, og dessuten i en større del av tiden). Igjen: Med TSs utdypning blir det litt mer begripelig. Og som du ser over, er jeg enig med deg ang. delt bosted - jeg synes det er foreldrene som burde flytte inn og ut annenhver gang ...

Kan vel likevel ikkje syns at det er så egoistisk. Det er jo barnets beste å bo mest på ein stad...

Ang det siste, så er eg i prinsippet einig med deg, at skal ein ha delt omsorg, får heller foreldra flytte inn og ut. Men kor lenge trur du noko sånt vil fungere i praksis? Ikkje lett å få seg nye partnere for mor og far då akkurat