Jeg kjeder meg

[Gjest Virre]

Jeg er sammen med en mann som er en del år eldre en meg. Han elsker og jobbe og jobber fra 08 til 22-23 hver dag hele uka igjennom. Å jeg har et barn fra før, noe som gjør at jeg må være hjemme på kveldene.. Hus og heim faller på meg, og det er jo greit for da har jeg da noe og drive med på kveldene. Men med dette tempoet han kjører så er han jo utslitt når helgen kommer og jeg toppladet. Lager kosemiddag i helgene og han spiser og sovner...... Har merket den siste året at jeg er rastløs, irritert og ikke så veldig grei mot han. Men selv når ungen min er hos sin far i helgene og han skal sove så er det ikke snakk om at jeg kan dra bort. Da blir det krangel og surmuling.

Jeg vil ut og danse..., ut på kino, ut og spise, ut... Har prøvd og ta opp dette, arbeidstid i uka, om han faktisk trenger meg i livet sitt osv... men det skjer da ingeting... Er som en vase i vinduet. Greit et den står der liksom. Tenker på å dra min vei., men ungen min har også bodd med han i 8 år og er glad i han og familien hans... Ego ringer i ørene mine om jeg tenker og bryte opp... Men hva f.. skal jeg gjøre da....?

[Lapetos]

Ikke mye egoistisk av deg å bryte opp, må jeg ærlig innrømme. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde holdt ut i lengden med noen som jobber så mye. Men - jeg er av den oppfatning at nær sagt alle kan endre seg dersom de først ser alvoret i det de gjør. Så kanskje prøve å ta en skikkelig alvorlig prat først, uten at det utvikler seg til en krangel?

[NovaFlare]

Du har ETT liv, og det er kort. Ikke la han ødelegge dette ene du har ved å bli når du så tydelig føler deg til overs. Du er ikke egoistisk, du høres mer ut som din egen lykkes smed. Også barnet ditt har det best når mor er lykkelig, tror jeg.

[I Grosny]

Hva med å si til mannen din at han sulter deg ut kjærestesosialt og seksuelt. Spør om han synes det er greit. Spør om han kjenner en fryktelig sexy mann som kan avlaste han litt på sene overtidskvelder.

[Pinkee]

Hva med å si til mannen din at han sulter deg ut kjærestesosialt og seksuelt. Spør om han synes det er greit. Spør om han kjenner en fryktelig sexy mann som kan avlaste han litt på sene overtidskvelder.

Den der synes jeg var genial

Enten får han begynne å ta hensyn til deg, eller så får han skaffe "stand-in"

Husk, du har bare ett liv, og fortjener litt morro

[lillemia]

Fortell hvordan du har det (som i innlegget ditt her), og si at enten må han jobbe mindre slik at han ikke er så trøtt i helgene, eller så må kan la deg treffe venner.

Hvis han overhodet bryr seg om deg og hvordan du har det, burde han skjønne såpass.

[MrRangelet]

Du kan fortelle han hvordan du føler deg. Det er et minimumskrav at han hører etter på hvordan du har det. Om han er uenig, så må du vurdere om dere kan fortsette å leve sammen eller møtes en plass på midten der du kan trives også.

Ikke la andre styre din livskvalitet. Kommunikasjon og 4 lyttende ører kan redde dere.

[Karry]

Det er helt forståelig at du ikke vil leve sånn. Det finnes faktisk helt andre muligheter, og du har som ander sier her kun ett liv.

DU får ta det opp med han, men vær forberedt på at han opprettholder prioriteringen sin. Uansett grunn og argumenter funker det ikke for deg, så om han ikke er villig til å endre så er det helt fair å gå.

[Gjest Gorgonzola]

Her får du support og trøstesvar så det holder......

Hva med å ta litt ansvar selv her og starte med en seriøs prat med mannen din i stedet for å høre på sukkerspinn og Barbiedukke-svarene som hostes opp her????

Ta ansvar, ta deg selv og mannen din på alvor. Blir det endring i forholdet deres etter en skikkelig runde på åssen dere bør ha det har du garantert en mer hengiven og trofast mann enn hva du har nå. Så er du happy og smiler til verden. Om endringen ikke skjer så har du ihvertfall integriteten din i behold og kan med hevet hode si til deg selv (og andre) at det stod ihvertfall ikke på deg i prosessen med at ting gikk til helvete.....

Gudd løkk

[Gjest Gjest]

Her får du support og trøstesvar så det holder......

Hva med å ta litt ansvar selv her og starte med en seriøs prat med mannen din i stedet for å høre på sukkerspinn og Barbiedukke-svarene som hostes opp her????

Ta ansvar, ta deg selv og mannen din på alvor. Blir det endring i forholdet deres etter en skikkelig runde på åssen dere bør ha det har du garantert en mer hengiven og trofast mann enn hva du har nå. Så er du happy og smiler til verden. Om endringen ikke skjer så har du ihvertfall integriteten din i behold og kan med hevet hode si til deg selv (og andre) at det stod ihvertfall ikke på deg i prosessen med at ting gikk til helvete.....

Gudd løkk

Du har misforstått totalt, Gorgon! Kvinner har aldri ansvar for noe som helst, mannen derimot - han har ansvar for alt, alltid!

[Gjest Gorgonzola]

Du har misforstått totalt, Gorgon! Kvinner har aldri ansvar for noe som helst, mannen derimot - han har ansvar for alt, alltid!

Sorry, jeg glemte meg helt i et svakt øyeblikk. Typisk menn

[Havbris]

TS, du sier du har forsøkt å "ta det opp" med ham.

Hvordan har du tatt det opp? Har det blitt mange anklager og sutring? Isåfall tror jeg ikke du kan forvente at det blir en konstruktiv diskusjon.

Kanskje har dere aldri tatt de helt grunnleggende samtalene om rammene for samboerskapet, dvs forventninger, grenser, roller etc, og det er en type innledende grunnmursbygging som kan være veldig viktige i et forhold. Da har dere begge mulighetene til å komme med egne behov, grenser, ønsker etc, og hvis dere ønsker å være sammen så må dere finne en mulighet til å finne måter å leve sammen på som begge er fornøyd med.

Kanskje er det ikke for sent å ta disse rundene nå?

[Gjest Kevlarsjäl]

Om du sammenligner typen din/forholdet ditt med "en vase i vinduet" så synes jeg du har all rett til å forlate forholdet.

Å jobbe fra 08-23 hver dag er rimelig mye. Jeg trenger mye mer sammentid.

Men hvis hovedproblemet er at du vil ut og danse/spise osv, kan du ikke gjøre det med noen venninner, og putte barnet hos en barnepasser?

[Gjest AnonymBruker]

Her får du support og trøstesvar så det holder......

Hva med å ta litt ansvar selv her og starte med en seriøs prat med mannen din i stedet for å høre på sukkerspinn og Barbiedukke-svarene som hostes opp her????

Ta ansvar, ta deg selv og mannen din på alvor. Blir det endring i forholdet deres etter en skikkelig runde på åssen dere bør ha det har du garantert en mer hengiven og trofast mann enn hva du har nå. Så er du happy og smiler til verden. Om endringen ikke skjer så har du ihvertfall integriteten din i behold og kan med hevet hode si til deg selv (og andre) at det stod ihvertfall ikke på deg i prosessen med at ting gikk til helvete.....

Gudd løkk

... og du har tydeligvis ikke orket å lese et eneste ett av de såkalte sukkerspinn-svarene, for hadde du gjort det ville du ha sett at svarene her inne er tilsvarende ditt eget barbie-svar.

[Gjest Gorgonzola]

Ikke mye egoistisk av deg å bryte opp, må jeg ærlig innrømme. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde holdt ut i lengden med noen som jobber så mye. Men - jeg er av den oppfatning at nær sagt alle kan endre seg dersom de først ser alvoret i det de gjør. Så kanskje prøve å ta en skikkelig alvorlig prat først, uten at det utvikler seg til en krangel?

Du har ETT liv, og det er kort. Ikke la han ødelegge dette ene du har ved å bli når du så tydelig føler deg til overs. Du er ikke egoistisk, du høres mer ut som din egen lykkes smed. Også barnet ditt har det best når mor er lykkelig, tror jeg.

Hva med å si til mannen din at han sulter deg ut kjærestesosialt og seksuelt. Spør om han synes det er greit. Spør om han kjenner en fryktelig sexy mann som kan avlaste han litt på sene overtidskvelder.

Den der synes jeg var genial

Enten får han begynne å ta hensyn til deg, eller så får han skaffe "stand-in"

Husk, du har bare ett liv, og fortjener litt morro

... og du har tydeligvis ikke orket å lese et eneste ett av de såkalte sukkerspinn-svarene, for hadde du gjort det ville du ha sett at svarene her inne er tilsvarende ditt eget barbie-svar.

Her har du dem. Jeg synes ikke de var tilsvarende mitt Ken-svar, Barbie :-)

[I Grosny]

Disse sukkerspinnsvarene våre må leses for det de er, nemlig brainstorming. Ideer kastet ut , basert på et tynt innlegg. Idèer som kun skal gi trådstarter ett bredere grunnlag, og som kanskje ikke skal brukes. Jeg er forresten enig med deg og Havbris i deres råd. Jeg tenkte at gubben nekter å ta den praten. En tøff formulering kan kanskje få han til å vurdere å gå med på en alvorsprat. En slik formulering kan også bli for mye, og gi uheldige konsekvenser, men jeg oppfattet stillingen som såpass tragisk at det bare er å ta ut keeperen , blottlegge målet å satse på et overtallspill for å si det på hockeymåten. Det ser ut som om hun står til tap i matchens sluttsekunder, og derfor ikke har noe å tape.

Det ser ut som om hun er nødt til å score for at kampen skal gå til forlengning.

Endret 21. april 2010 av I Grosny

[Gjest AnneShirley]

Men selv når ungen min er hos sin far i helgene og han skal sove så er det ikke snakk om at jeg kan dra bort. Da blir det krangel og surmuling.

Du må jo bare dra ut og more deg selv om han "surmuler". Det er jo ingen grunn til at du skal være hjemme dersom barnet er borte og kjæresten sover.

[I Grosny]

Du må jo bare dra ut og more deg selv om han "surmuler". Det er jo ingen grunn til at du skal være hjemme dersom barnet er borte og kjæresten sover.

Som regel har begge to feil når noe er feil. Du kjeder deg. Han vil sove. Han vil at du skal kjede deg når han sover. Du lar han få sin vilje i stedet for å gå ut å ha det moro. Du vil ikke kjede deg, men du lar deg styre til kjedsomhet.

Mannen din gjør feil når han sier at du skal holde deg hjemme (kjede deg). Du gjør feil når du lar han begrense deg.

Jeg har det moro på ski. Min kjære liker ikke å gå på ski. Det løser jeg helt enkelt med å gå ut alene på ski. Jeg har det moro, og hun får hvilt. Vinn-vinn.

Du må ta ansvaret for din egen moro. Det hjelper ikke å bytte mann. Du får bare marginalt mer moro enn den moroa du lager selv.

Endret 21. april 2010 av I Grosny

[Gjest AnonymBruker]

Har du tenkt på HVORFOR han jobber mye ?

Har dere store utgifter, store krav til luksus (også klær, mat, ting og tang, stort hus, dyr leilighet ets) som må betales på ?

Er det en grunn til at han kanskje MÅ jobbe så mye for å få endene til å møtes økomomisk ?

En kan skjeldent få alt i pose og sekk. BÅDE en man som har mye fritid OG som har mye penger,,, henger ikke i hop,, (vist en da ikke arver en haug eller noe slikt)

Kanskje stille ned de økonomiske kravene så han slipper jobbe så lenge kan være en ide ?

Arbeidstid og hva en har som "faste" utgifter henger gjærne sammen.

Kanskje du har store krav økomomisk som gjør at han må jobbe mer, eller han tror han må ha en solid inntekt forde du også ønsker å være fristilt økomomisk ?

Jeg er såpass opp i årene at vi har vært gjennom forskjellige faser. En periode jobbet vi begge omtrent døgnet rundt,, vi planla huskjøp, nyere bil, hytte, trygg og solid bank-konto, oppsparte middler ets.

Med planer om fremtidige barn jobbet vi på spreng for å opparbeide oss en viss økonomisk plattform til senere.

Så kom barna.

Vi valgte at en av oss skulle være hjemme. Siden jeg hadde lavest lønn og ikke gikk på veggen av å være hjemmeværende over mange år var valget ganske lett å ta hvem det skulle være.

Mens ungene var helt små og ikke krevde mer en bleier og mat jobbet mannen min omtrent 24/7 også helger + mye reiser.

Bygget seg opp på jobben, økte i gradene og også i lønnen.

Imens gikk jeg hjemme og tok meg av ALT på hjemmefronten. Kjedelig og ensomt JA,,, det var det,, men det var et valg og en prioritering vi tok.

Da ungene begynte begynte skolen gikk jeg ut i jobben igjen.

Men vi fant ganske fort ut at å jobbe mye med barn som var aktive på kveldstid og krevde oppfølging på skolen gikk ikke så greit i lengden.

Vi hadde plattformen med jobbingen i tidligere år å stå på og kunne tære på så de reduserte føst han, så jeg på arbeidsmengden.

Prioriterte fritid og familie mer en total frihet økonomisk.... Det går greit det også.

Så tenk nå litt på hvilke prioriteringer du og dere har til hvordan dere har det totalt sett også.

Jeg synes og det var gørrkjedelig til tider å gå hjemme og stelle. Ofte liten voksenkontakt og en dødssliten man som ikke orket en dritt de gangene han var hjemme.... noen romantiske kvelder og ork til god sex kom ikke på tale for hans del... men det var en periode i livet vi nyter godt av nå begge to og selvfølgelig barna våre også.

Men det er 1 ting vi ble enig om mens barna var små, som antakelig har berget oss igjennom mye.

1 kveld i uka setter vi av til OSS....oss voksne. Vi valgte lørdag for det passet oss best. Da er det ingen TV, ingen PC, ingen tlf, ingen jobb. Kun musikk på stereoen, god mat og et glass vin eller 3.

Ungene i seng først, de trenger ikke være oppe til midt på natta og fly som fritt vilt. Normal kveldstid for dem var kl 20.30,, resten av kvelden var vår. Disse kveldene var ganske tøffe å få til i starten, men ettervært ble det enklere.

Men dette er jo og et valg du må ta hva som er viktigst for deg. Tid med mannen din de kveldene han er litt mer utvilt,, eller løpe ut på disko, kino ets. blant alle folk ? Men husk på at han har sett folk hele uka også og kan være rimelig lei både folk og støy så en hjemmekveld med deg frister nok mer en et støyende diskotek ;-)

Tenk etter på hva det er du engentlig ønsker med totalen. Penger, fritid, tid med kjæresent,,, eller tid med venner,,, en får gjerne ikke alt på en gang men må velge litt hva som er greiest å få til ut fra de valgene en tar.

[Havbris]

Disse sukkerspinnsvarene våre må leses for det de er, nemlig brainstorming. Ideer kastet ut , basert på et tynt innlegg. Idèer som kun skal gi trådstarter ett bredere grunnlag, og som kanskje ikke skal brukes.

I Grosny har et poeng når det gjelder det å svare tidlig i en tråd, på grunnlag av ett tynt og ensidig innlegg fra TS. En vet jo ikke om en treffer i det hele tatt, noen ganger er det skivebom, andre ganger treffer man TS hjemme. Hvis TS fortsetter å svare i tråden så vil jo mer og mer informasjon komme til syne, og det kan bli lettere for oss å se hvor skoen trykker, og i hvilken retning problemene peker.

Det er mulig jeg har vært her på KG i for kort tid og er litt naiv, men jeg skjønner ikke helt hva "sukkerspinn og Barbiesvar" er?