Begge foreldre i 100% jobb og små barn

[Gjest AnonymBruker]

Dette er et lite hjertesukk fra min side. Jeg tenker mer og mer på å kutte ned i stillingsprosent, da dagene våre bare flyr av gårde og jeg ikke føler jeg får vært den mammaen jeg har lyst til å være. Aldri noe overskudd, og en mann som har en krevende jobb, også skal jeg liksom jobbe 100% for å være likestilt på min hals samtidig som jeg skal håndtere morsrollen, opprettholde venninneforhold, få trent, ta vare på hjemmet og til sist meg selv. Jeg synes dette livet her er fryktelig vanskelig, og jeg ser jeg har mange venner som har det på samme måten. Folk er så slitne at de knekker sammen etter barna er lagt, alt for likestillingens pris. Før jeg fikk barn så jeg på meg selv som feminist light. Etter at jeg har blitt mamma til etter hvert to, ser jeg på meg selv som mamma først og fremst, og har vondt i magen over alt stress, kjas og mas som vi er gjennom hver uke. Skal livet virkelig være slik?

[Miss Puddel]

jeg kjenner meg s godt igjen, holdt på å jobbe meg ihjel da jeg gikk ut i jobb etter at jeg fikk nummer to. løsningen ble å gå ned til åtti prosent, det hadde jeg visst krav på i følge noen regler om ulønnet omsorgspermisjon. Da gikk jeg såpass ned i skatt at jeg ikke tapte så mye i lønn, men jeg tjente masse i tid. jeg sluttet før på dagen, så jeg kunne hente ungene og ha litt mere tid med dem når de var våkne. det var godt.

[Gjest AnonymBruker]

Dette er et lite hjertesukk fra min side. Jeg tenker mer og mer på å kutte ned i stillingsprosent, da dagene våre bare flyr av gårde og jeg ikke føler jeg får vært den mammaen jeg har lyst til å være. Aldri noe overskudd, og en mann som har en krevende jobb, også skal jeg liksom jobbe 100% for å være likestilt på min hals samtidig som jeg skal håndtere morsrollen, opprettholde venninneforhold, få trent, ta vare på hjemmet og til sist meg selv. Jeg synes dette livet her er fryktelig vanskelig, og jeg ser jeg har mange venner som har det på samme måten. Folk er så slitne at de knekker sammen etter barna er lagt, alt for likestillingens pris. Før jeg fikk barn så jeg på meg selv som feminist light. Etter at jeg har blitt mamma til etter hvert to, ser jeg på meg selv som mamma først og fremst, og har vondt i magen over alt stress, kjas og mas som vi er gjennom hver uke. Skal livet virkelig være slik?

det å få barn er ikke en dans på roser. kjenner ganske mange som lever slikt

[Jens]

Nei, har man muligheten burde en av foreldrene jobbe redusert. Mannen min jobber fullt, altså 0700 til 1800 hver dag, mens jeg jobber 1000-1400 mandag til torsdag. Barna blir levert 0930 hver dag, kan sove lenge om morgenen, se på tv i pysjen etc før de går i barnehagen. Jeg drar som oftest også hjem og lager middag før jeg henter de i barnehagen 1530 så middagen er klar og vi slipper stress når de kommer hjem. Føler dette er absolutt det beste for alle parter:-)

[Arkana]

Jeg vil ikke ha et slikt liv, og har av den grunn valgt å være hjemme med sønnen vår til han er 2 og jeg har tenkt å jobbe deltid den første tiden. Jeg har ikke lyst til å sende små barn 8-9 timer i barnehage hver dag. Jeg har ikke lyst til å bare se dem noen få timer hver kveld før sengetid. Jeg har ikke lyst til at hver morgen skal være hastverk for å kle på seg, å i seg frokost og skynde seg ut for levering og så haste på jobb. Jeg har ikke lyst til at det aldri skal være tid til mine interesser og ting som er viktige for meg. Jeg har ikke lyst til at kvelder eller helger må gå til husarbeid framfor kos fordi det er den eneste tiden man har til å rydde og vaske. Og mest av alt, jeg vil ha tid med barna mine. Jeg skjønner godt tankene dine, og synes du skal tenke mer på deg selv og hva du har lyst til. De fleste familier har råd til at man jobber redusert. Tenk på hva som er viktig for deg nå. Og hva vil du se tilbake til om noen år? Mange angrer på at de ikke brukte mer tid med barna sine, ingen angrer på det motsatte.

[Djungelvrål]

Dette er et lite hjertesukk fra min side. Jeg tenker mer og mer på å kutte ned i stillingsprosent, da dagene våre bare flyr av gårde og jeg ikke føler jeg får vært den mammaen jeg har lyst til å være. Aldri noe overskudd, og en mann som har en krevende jobb, også skal jeg liksom jobbe 100% for å være likestilt på min hals samtidig som jeg skal håndtere morsrollen, opprettholde venninneforhold, få trent, ta vare på hjemmet og til sist meg selv. Jeg synes dette livet her er fryktelig vanskelig, og jeg ser jeg har mange venner som har det på samme måten. Folk er så slitne at de knekker sammen etter barna er lagt, alt for likestillingens pris. Før jeg fikk barn så jeg på meg selv som feminist light. Etter at jeg har blitt mamma til etter hvert to, ser jeg på meg selv som mamma først og fremst, og har vondt i magen over alt stress, kjas og mas som vi er gjennom hver uke. Skal livet virkelig være slik?

Folk gjør det vel ikke for likestillingens pris men fordi de ikke har råd til å la vær. Når folk har dyre lån, 2 biler, hytte osv. går det ut over noe og det er ofte barna som lider. Blir satt i barnehage hver dag fra de er 1 år, det er barnehageansatte som ser de første skrittene, hører de første ordene. Fælt.

[Gjest Trebarnsmor]

Erkjennelsen av at situasjonen er uholdbar, er første skritt på veien mot et bedre liv! Sett dere ned sammen og snakk om hvordan hver av dere skulle ønske at livet var. Hvis mannen din har som sin største drøm i livet å kjøpe ei diger hytte e.l., har dere et problem. Men sannsynligvis ønsker han seg også mer tid, ikke mer penger. Og da er det på tide å begynne å finne ut hvor dere kan spare (campingferie i stedet for Syden, arve barneklær, beholde den slitte sofaen et par år til), og så regner dere ut hvor mye mindre inntekt dere klarer dere med. Etterpå finner dere ut hvem av dere som skal jobbe hvor mye, og så gjør dere det sånn. Som småbarnsforeldre har dere begge krav på redusert stilling (i form av permisjon uten lønn).

[ViljaH]

Jeg synes ikke dette er noe som går på tvers av likestilling! Hvis du føler for å jobbe 80% mens barna er små, så go for it! Likestilling handler om like rettigheter og muligheter uansett kjønn. Det betyr ikke at man SKAL prioritere karriere over barn. En viktig del av det å være kvinne er å være mamma, og en god mamma tar vare på sine barn Du trenger ikke å sprenge deg selv for å bevise noe for noen. Hvis dere har råd, hva med å outsource husvasken også?

[Gjest AnonymBruker]

TS - om du føler det er rett å kutte i stillingsprosent, så gjør du det. Det viktigste er at hver familie gjør det man har mulighet og ønsker til selv. Men jeg vil forsøke å nyansere bildet som kommer opp her, sånn for andre som leser her, og som en gang kommer til å havne i situasjonen full jobb x 2 og små barn.

Vi er i tidlig 30årene, har 1 hund, og 1 sønn på 2 år. Eget hus med hage, og begge voksne jobber fullt. Mannen jobber 7-15 (litt fleksibelt), tidvis mye overtid / noe reising, jeg jobber 8 -16. Sønnen vår våkner stort sett rundt 6.30, så vi har en time sammen på morgenen hvor vi steller oss, spiser frokost og gjerne rekker å lese litt bok etc. Drar hjemmefra ca 07.40. Sjelden jeg opplever morgenen som noe stress.

Mannen henter i bhg rundt 1530 i snitt. Da har gutten vært i bhg ca 8 timer, sovet i rundt 2 av de. Så er de da hjemme 1545, jeg kommer hjem halvtime etterpå - da har de gjerne startet middagen, og vi spiser sammen. Leker, leser og koser oss her hjemme, inne eller ute, frem til legging 1930. På kvelden får hunden en ordentlig tur, vi kan evt trene og bruker ellers litt tid hver dag på rydding og vasking. Huset er sjelden 100 % shina, men fullt levelig. Helgene tilbringer vi jo stort sett sammen, både alene og med venner/familie.

Første skritt, første ord.. alt dette er opplevd hjemme hos oss. Vi har en glad, trygg og harmonisk gutt som er veldig sosial og som både elsker barnehagen, og som også storkoser seg med oss. Jeg har fortsatt til gode å oppleve den forferdelige tidsklemma etter 1 år med 2 i full jobb og en gutt i bhg. Som alle andre kan føle det uansett livsstil kan det tidvis være mange baller i luften, men for oss handler det om kommunikasjon og planlegging - så har det gått veldig fint. Så det er faktisk mulig - om man ønsker det!

[Gjest Dhanu]

....

Endret 7. september 2010 av Dhanu

[Gjest regine ii]

Skjønner godt at det er slitsomt - men hvorfor er løsningen for "alle" som har svart at MOR skal gå ned i stillingsprosent?

Er det ikke et alternativ at begge foreldrene jobber litt redusert, i stedenfor at far jobber mye mer (fordi nå slipper han unna husarbeidet og det er kanskje behov for litt mer inntekt....) mens mor jobber mye mindre (og taper pensjon og sånt på det).

Det går an å løse tidsklemmeproblematikken hvis man vil, på den ene eller andre måten. Men man skal være klar over at den tradisjonelle delingen (mor jobber deltid, far mye mer) har sine kostnader - for begge parter. Derfor kan det være lurt å finne en mellomting, som gjør at begge parter vinner - også på sikt.

[Gjest Dhanu]

...

Endret 7. september 2010 av Dhanu

[Gjest Dhanu]

Skjønner godt at det er slitsomt - men hvorfor er løsningen for "alle" som har svart at MOR skal gå ned i stillingsprosent?

Er det ikke et alternativ at begge foreldrene jobber litt redusert, i stedenfor at far jobber mye mer (fordi nå slipper han unna husarbeidet og det er kanskje behov for litt mer inntekt....) mens mor jobber mye mindre (og taper pensjon og sånt på det).

Det går an å løse tidsklemmeproblematikken hvis man vil, på den ene eller andre måten. Men man skal være klar over at den tradisjonelle delingen (mor jobber deltid, far mye mer) har sine kostnader - for begge parter. Derfor kan det være lurt å finne en mellomting, som gjør at begge parter vinner - også på sikt.

Tror problemet ofte ligger i økonomien. Hos oss tjener far mest, jeg ville aldri greid å forsørge oss. At han reduserer stilling koster mye mer enn om jeg gjør det.

[Miss Puddel]

Skjønner godt at det er slitsomt - men hvorfor er løsningen for "alle" som har svart at MOR skal gå ned i stillingsprosent?

Er det ikke et alternativ at begge foreldrene jobber litt redusert, i stedenfor at far jobber mye mer (fordi nå slipper han unna husarbeidet og det er kanskje behov for litt mer inntekt....) mens mor jobber mye mindre (og taper pensjon og sånt på det).

Det går an å løse tidsklemmeproblematikken hvis man vil, på den ene eller andre måten. Men man skal være klar over at den tradisjonelle delingen (mor jobber deltid, far mye mer) har sine kostnader - for begge parter. Derfor kan det være lurt å finne en mellomting, som gjør at begge parter vinner - også på sikt.

hos oss var det som noen nevner det at far tjente mest, det ville ikke lønnet seg at han jobbet mindre. dessuten var det jeg som ØNSKET å jobbe mindre, det gjorde ikke han, JEG følte med fysisk syk av å se ungene mine så lite i våken tilstand, det gjorde ikke han. Deri forskjellen.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i trådstarters innlegg. Nesten som om jeg skulle sagt det selv, faktisk! Denne vinteren har vært skikkelig kjip sånn sett, og nå har jeg tatt et grep og begynt å jobbe fire dager i uken. Den ene dagen er jeg bare hjemme med barna og koser meg med dem. Ingen ambisjoner eller planer, bare hjemmekos og utelek eller en liten tur hvis vi har lyst. Barna er 1 og 3. Jeg føler faktisk at det hjelper utrolig bare med den ene dagen i uken. Barna får vært hjemme 3 av 7 dager i stedet for 2 av 7, jeg får konsentrert meg om å være mamma en ekstra dag i uken, og det hjelper utrolig på samvittigheten. Det hører jo også med til historien at jeg er temmelig utilfreds jobbmessig, og da er det ekstra meningsløst å bruke så mye av småbarnsperioden på å prioritere jobb framfor samvær med barna.

Det er mange som sliter økonomisk med å redusere stillingsprosenten, men det handler jo også mye om prioritering. Trenger man dyre utenlandsferier akkurat de årene barna er små? Kan man ha en rimeligere bil? Kan man utsette dyre innkjøp til hjemmet et par år? Kan man ordne noe med banken slik at man betaler mindre avdrag, noe som blir dyrere på sikt, men som likevel gjør hverdagen enklere?

Egentlig drømmer jeg om å jobbe enda litt mindre, for eksempel 9-3 de 4 dagene jeg jobber, slik at logistikken blir enklere og roligere. Vi får se . Hos oss har ikke mannen lyst til å gå ned i stilling akkurat nå, for han føler at jobben også gir ham mye, og han har ikke de samme samvittighetskvalene som meg. Hadde jeg fått bestemme, hadde jeg ønsket at vi begge hadde en fridag i uka. Det hadde blitt dyrt, men vi hadde nok klart det.

[Gjest AnonymBruker]

TS her. Her er det også slik at forskjellen i lønning er så dramatisk stor, ja, jeg sa dramatisk stor, at det ville vært det reneste vanvidd om han skulle trappe ned i stilling. Mannen tjener nær 4 ganger min inntekt i året, så det at han eventuelt skulle redusert sin stilling hadde ikke gått. Dessuten går det ikke an i den jobben han har å trappe ned i stilling uten å rase baklengs ned karrierestigen. Hva gjelder min pensjon har vi en avtale om at vi fra fylte 35 skal begynne å sette av penger for å sikre min pensjonisttilværelse. Ved siden av vil vi forsøke å betale ned på egen bolig da det er beste sparing. At vi bor i hovedstaden hvor det kan ta en times tid å komme seg til/fra jobb spiller selvfølgelig inn i tidsklemmebildet vårt. Ikke minst at vi har to, og ikke bare ett barn. Begge er små.

Jeg setter utrolig stor pris på alle svar og erfaringer som har kommet hittil i tråden. Det er en stor trøst å se at andre har følt på de samme følelsene, og ikke minst løser det opp klumpen i magen når jeg leser andres erfaringer. Tusen takk for alle gode svar!!!

[Gjest AnonymBruker]

TS - om du føler det er rett å kutte i stillingsprosent, så gjør du det. Det viktigste er at hver familie gjør det man har mulighet og ønsker til selv. Men jeg vil forsøke å nyansere bildet som kommer opp her, sånn for andre som leser her, og som en gang kommer til å havne i situasjonen full jobb x 2 og små barn.

Vi er i tidlig 30årene, har 1 hund, og 1 sønn på 2 år. Eget hus med hage, og begge voksne jobber fullt. Mannen jobber 7-15 (litt fleksibelt), tidvis mye overtid / noe reising, jeg jobber 8 -16. Sønnen vår våkner stort sett rundt 6.30, så vi har en time sammen på morgenen hvor vi steller oss, spiser frokost og gjerne rekker å lese litt bok etc. Drar hjemmefra ca 07.40. Sjelden jeg opplever morgenen som noe stress.

Mannen henter i bhg rundt 1530 i snitt. Da har gutten vært i bhg ca 8 timer, sovet i rundt 2 av de. Så er de da hjemme 1545, jeg kommer hjem halvtime etterpå - da har de gjerne startet middagen, og vi spiser sammen. Leker, leser og koser oss her hjemme, inne eller ute, frem til legging 1930. På kvelden får hunden en ordentlig tur, vi kan evt trene og bruker ellers litt tid hver dag på rydding og vasking. Huset er sjelden 100 % shina, men fullt levelig. Helgene tilbringer vi jo stort sett sammen, både alene og med venner/familie.

Første skritt, første ord.. alt dette er opplevd hjemme hos oss. Vi har en glad, trygg og harmonisk gutt som er veldig sosial og som både elsker barnehagen, og som også storkoser seg med oss. Jeg har fortsatt til gode å oppleve den forferdelige tidsklemma etter 1 år med 2 i full jobb og en gutt i bhg. Som alle andre kan føle det uansett livsstil kan det tidvis være mange baller i luften, men for oss handler det om kommunikasjon og planlegging - så har det gått veldig fint. Så det er faktisk mulig - om man ønsker det!

Sånn hadde vi det også da vi bare hadde ett barn... Kan ikke akkurat klage over tidsklemme når man har en toåring, mener ihvertfall jeg. Det er hakket mer pes med to eller tre som er små, særlig når de er veldig små. Etterhvert som de begynner på skolen skal du plutselig følge barna på diverse fritidsaktiviteter i tillegg til å skvise inn alle andre gjøremål. Da kan man begynne å snakke om tidsklemme.

[Gjest AnonymBruker]

AnonymBruker fra #15 og #17 her.

Skjønner godt at det er slitsomt - men hvorfor er løsningen for "alle" som har svart at MOR skal gå ned i stillingsprosent?

Er det ikke et alternativ at begge foreldrene jobber litt redusert, i stedenfor at far jobber mye mer (fordi nå slipper han unna husarbeidet og det er kanskje behov for litt mer inntekt....) mens mor jobber mye mindre (og taper pensjon og sånt på det).

Det går an å løse tidsklemmeproblematikken hvis man vil, på den ene eller andre måten. Men man skal være klar over at den tradisjonelle delingen (mor jobber deltid, far mye mer) har sine kostnader - for begge parter. Derfor kan det være lurt å finne en mellomting, som gjør at begge parter vinner - også på sikt.

Joda, det er sikkert optimalt i et likestillings- og samfunnsøkonomisk perspektiv. Men jeg kan ikke helt se at begge parter skal vinne på sikt ved å velge en slik løsning framfor en såkalt tradisjonell løsning. Kanskje samfunnet vil ta seg bedre ut, men det er ikke sikkert at den enkelte familie blir lykkeligere av det. Hver og en må velge det som føles riktig, og man bør ikke føle at man taper ansikt ved å velge at mor er mest hjemme med barna.

hos oss var det som noen nevner det at far tjente mest, det ville ikke lønnet seg at han jobbet mindre. dessuten var det jeg som ØNSKET å jobbe mindre, det gjorde ikke han, JEG følte med fysisk syk av å se ungene mine så lite i våken tilstand, det gjorde ikke han. Deri forskjellen.

Enig!

[Arkana]

Dette med tidsklemma er jo bare en del av hele pakken. At enkelte her ikke opplever tidsklemme i hverdagen endrer likevel ikke det faktum at dere har bare noen få våkentimer med barnet/barna deres hver dag. Og tid med barnet mitt er den viktigste grunnen til at jeg ikke ønsker å jobbe fulltid med små barn.

[Gjest AnonymBruker]

Hei! Slitsom er det det skal jeg vere enig i. Vi jobber og begge i hundre % og jeg i turnus med dag, sein og natt. Prøvde med 80% men synst det ble dårleg utbetaling og vanskligere å henge med faglig på jobb. Ergo nesten mer krevende. Begge barna har full bhg. Må også kjøre 8 mil dgl til og fra jobb. Men det går på et vis. Jeg tenker desse årene må vere litt unntakstilstand. Vi prioriterer barna 100%. Trening er lagt på hylla intil videre. Vennine besøk og turer ut er ikke eksisterende men livet er ok. Dette kan vi ta igjen senere. Slapp av huset trenger ikke vere prikkfritt og nyoppusset. Tror mange lar seg stresse med at alt skal vere perfekt. Eg har mange rolige morninger med barna da eg har seinv ol og kan levere til kl 10 i bhg. Ellers prioriterer vi felles middag, tur ut å leike på ettermiddag. Deretter kvelds og litt tv. Huset tar vi ilag i helga. I uka flyter det men det er ok.