Vet man når man har funnet den rette?

[Gjest Bananis]

Jeg har nå vært gjennom et par- tre havarerte forhold, og trenger egentlig andres erfaring når det gjelder følgende tema: vet man når man har truffet den rette mannen? Har dere visst det fra veldig tidlig av, eller er det sånt som "går seg til"? Jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med, siden jeg aldri har følt dette for noen av mine kjærester. Dette kan jo enten skyldes at de ikke har vært de rette, og at det derfor har blitt slutt, eller at jeg ikke har brydd meg nok om forholdet til å investere så mye i det, og det derfor tok slutt, fordi jeg ikke følte at dette var meant to be. Er det bare en Disney- fantasi at man vet når man har truffet mannen (eller damen) i sitt liv?

[Ahurorah]

Ut ifra min erfaring vet man når man har truffet den rette, men så har jeg vært sammen med "min rette" i 7måneder enda, så kan jo være at jeg fortsatt er veldig nyforelsket og mener at jeg vil være sammen med han for alltid fortsatt.

Men før jeg traff han jeg er sammen med nå har jeg vært sammen med mange andre som jeg virkelig ikke har følt den derre "gnisten" som jeg gjør nå.

[Gjest Mahareth]

Jeg har vært sammen med han jeg føler er den rette i 2,5 år. Nei, jeg visste det ikke første gang jeg så ham, men jeg ble veldig fort forelska og følelsene bare vokste og vokste. Etter 3 mnd var jeg rimelig trygg på at jeg ville tilbringe resten av livet mitt med ham.

[Pingting]

Bare fantasi og rosa Hollywood-gugge.

Det vil si: man kan være så oppover ørene forelsket at man "vet", men det trenger jo ikke være realistisk.

Jeg vil også påstå at jeg "vet" at han jeg er sammen med nå er den rette for meg, men det er basert på logikk og at jeg kjenner både meg og ham godt, ikke noe annet. Jeg har sett de dårlige sidene hans og vet det er noe jeg kan leve med, og at han er villig til å jobbe med det. Han kan leve med mine dårlige sider, og jeg er villig til å leve med dem. Vi er på samme stadie i livet, ønsker barn ca samtidig og har samme livssyn og verdensoppfattelse, så slik sett er det lite potensiale for konflikter. De konfliktene jeg kan se for meg at oppstår prøver jeg å være realistisk innstilt til, og det er ikke noe der som er nok til å skremme meg vekk. Også har vi det kjempefint sammen selvfølgelig

Så ja, sånn sett kan man si at jeg vet, men jeg bruker likevel ikke det ordet. Jeg vet ikke hva som vil skje i fremtiden. Det kan hende jeg endrer og utvikler meg som person, og blir ute etter noe annet i et forhold. Det kan hende han endrer seg. Det kan hende det skjer noe som forholdet ikke takler, og vi må gi opp. Et forhold er masse glede, men også masse jobb. Hva det blir til avhenger også endel av hva du legger i det - å tro at noen bare "skal" være sammen uansett blir alt for naivt for meg. Men å skjønne at man har en god sjanse og at denne fyren gir deg så mye fint at du umulig vil gå glipp av det - det går an!

[Gjest Gjest]

Jeg har nå vært gjennom et par- tre havarerte forhold, og trenger egentlig andres erfaring når det gjelder følgende tema: vet man når man har truffet den rette mannen? Har dere visst det fra veldig tidlig av, eller er det sånt som "går seg til"? Jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med, siden jeg aldri har følt dette for noen av mine kjærester. Dette kan jo enten skyldes at de ikke har vært de rette, og at det derfor har blitt slutt, eller at jeg ikke har brydd meg nok om forholdet til å investere så mye i det, og det derfor tok slutt, fordi jeg ikke følte at dette var meant to be. Er det bare en Disney- fantasi at man vet når man har truffet mannen (eller damen) i sitt liv?

Joda det har jeg gjort. Og det handler ikke om at ting går seg til. Man elsker ikke noen på grunn av, men på tross av.

[I Grosny]

Hvis han fortsatt holder seg rett etter ett år, så høres det bra ut. Du vil jo merke det første året om det er ett strikkmotorforhold, eller om dere har kommunikasjon, framdrift og fornyelse.

Endret 19. april 2010 av I Grosny

[Gjesten]

Bare fantasi og rosa Hollywood-gugge.

Det vil si: man kan være så oppover ørene forelsket at man "vet", men det trenger jo ikke være realistisk.

Jeg vil også påstå at jeg "vet" at han jeg er sammen med nå er den rette for meg, men det er basert på logikk og at jeg kjenner både meg og ham godt, ikke noe annet. Jeg har sett de dårlige sidene hans og vet det er noe jeg kan leve med, og at han er villig til å jobbe med det. Han kan leve med mine dårlige sider, og jeg er villig til å leve med dem. Vi er på samme stadie i livet, ønsker barn ca samtidig og har samme livssyn og verdensoppfattelse, så slik sett er det lite potensiale for konflikter. De konfliktene jeg kan se for meg at oppstår prøver jeg å være realistisk innstilt til, og det er ikke noe der som er nok til å skremme meg vekk. Også har vi det kjempefint sammen selvfølgelig

Så ja, sånn sett kan man si at jeg vet, men jeg bruker likevel ikke det ordet. Jeg vet ikke hva som vil skje i fremtiden. Det kan hende jeg endrer og utvikler meg som person, og blir ute etter noe annet i et forhold. Det kan hende han endrer seg. Det kan hende det skjer noe som forholdet ikke takler, og vi må gi opp. Et forhold er masse glede, men også masse jobb. Hva det blir til avhenger også endel av hva du legger i det - å tro at noen bare "skal" være sammen uansett blir alt for naivt for meg. Men å skjønne at man har en god sjanse og at denne fyren gir deg så mye fint at du umulig vil gå glipp av det - det går an!

Som om jeg skulle sagt det selv.

[Gjest Gjest]

Jeg har trodde det mange ganger jeg... Har vel ihvertfall ønsket at de skulle ha vært den rette. Men sist gang føltes det helt spesielt. Kanskje fordi han var annerledes enn de andre jeg hadde vært sammen med og en mer "bra" kar.

Jeg husker at jeg tenkte: DER var det ja!! Sånn føles det når det er rett. Nå har jeg endelig landet! Så deilig og trygt! Dette er HAN!!

Men... etter 6 mnd så var ikke han på samme sted som meg.. Jeg begynte å være usikker på om han var like sikker som meg.. Og det var han jo ikke..

Så da ble det slutt og nok en kjærlighetssorg. Og jeg lurer virkelig på om jeg kommer til være sikker igjen,,..

[Gjest skillingsbolla]

Jeg er 29 og har flere forhold bak meg. For snart ett år siden møtte jeg mannen med stor M. Vi visse det begge to i løpet av første kvelden. Nå er vi forlovet og planlegger barn til høsten.

Tror kanskje man vet mer hva man er på utkikk etter når man får noen år på baken, samt at man har lært masse av tidligere forhold.

Når man vet man har funnet den rette? Vanskelig å svare på.. Er nok litt individuelt. Vi opplever det i så fall som om vi har kommet "hjem". Vi har møtt partneren vi alltid har lett og lengtet etter i hverandre, og mer til. Man vet jo ikke hvor fantastisk det går an å ha det i et forhold, før man opplever det. Ikke en gang i drømmene mine fantaserte jeg om at det var mulig å ha det så bra som vi har det nå. Og han føler akkurat det samme :rødme:

[Gjest AnonymBruker]

Har vært samboer tidligere og har hatt mine typiske kjærester fra 16-20 + før jeg møtte min nåværende.Ble klart for meg veldig tidlig at det var han jeg faktisk ville ha =) De andre forholdene ble for meg da bare uvesentlig og kan ikke sammenlignes. Det beste av alt er at det er så lett å være kjæreste/samboer. Er aldri problemer, og vi har så mye morro. Vanskelig å forklare, men jeg tror ikke det er noe utifra hva han har gjort eller hva vi har gjort som gjør at jeg har kommet til denne følelsen.

Det bare er han, og jeg kunne ikke tenke meg noen andre etter 3 år, ikke engang forestille meg livet uten ham.

[Vanya]

Jeg har nå vært gjennom et par- tre havarerte forhold, og trenger egentlig andres erfaring når det gjelder følgende tema: vet man når man har truffet den rette mannen? Har dere visst det fra veldig tidlig av, eller er det sånt som "går seg til"? Jeg begynner å lure på om det er meg det er noe galt med, siden jeg aldri har følt dette for noen av mine kjærester. Dette kan jo enten skyldes at de ikke har vært de rette, og at det derfor har blitt slutt, eller at jeg ikke har brydd meg nok om forholdet til å investere så mye i det, og det derfor tok slutt, fordi jeg ikke følte at dette var meant to be. Er det bare en Disney- fantasi at man vet når man har truffet mannen (eller damen) i sitt liv?

Ja, jeg føler at jeg vet det denne gangen. Kan ikke begrunne hvorfor med annet enn at jeg virkelig elsker ham, og at jeg føler vi holder sammen av de rette grunnene. Vi er ennå i nybegynnerfasen, men det ble mye raskere mer seriøst, og det føles mer ekte enn det jeg har delt med de andre eksene mine.

[-milla j-]

Jeg har oppdaget sider ved kjæresten og verdier han har som viser meg mer og mer at han er en jeg vil satse på fremover. Er han den rette? Mr. Right right now ihvertfall

Kanskje han viser seg å være mindre grei å bo sammen med, hvem vet? Jeg håper og tror han er den jeg kommer til å være sammen med i lang tid. En ting er ihvertfall sikkert; jeg finner det aldri ut om jeg ikke prøver!

[Stillest vann]

Jakten på "den rette" er en god oppskrift på mislykkede forhold. Ingen forhold overlever kun på at man passer så bra sammen, man må uansett jobbe for å få forholdet til å fungere; være bevisst og til stede, kommunisere, fighte for det som er viktig for en selv, blant annet.

Jeg tror det er lettere å få et forhold til å fungere hvis man ikke tenker på om man har funnet "den rette".

Jeg opplever selv et forhold med gnist, tiltrekning, kommunikasjon og hele pakka. Nettopp derfor er det så viktig at jeg er bevisst på å ikke gå i "automatgir"-fella.