Merkelig samboerforhold

[Gjest LeieMeg]

Min samboer og jeg krangler omtrent hver dag, opptil flere relativt alvorlige krangler hver dag. Når vi ikke krangler snakker vi lite med hverandre, bortsett fra praktiske ting omkring vårt felles barn. Han syns dette er greit nok, han har ikke så stort behov for prating og psykisk nærhet. Jeg holder på å gå fra vettet.

Vi har ikke hatt sex mer enn ca 10 ganger de siste tre årene og det er over ett år siden sist. Vi har store kommunikasjonsproblemer. Det er umulig å ta opp en sak, da angriper han meg og misforstår fordi han ikke lytter til det jeg ville ta opp med han, men avbryter meg fordi han tror han vet hva jeg vil si.

Ingen av oss stortrives i dette forholdet, men holder ut pga av barn og håp om bedre tider... Og sikkert også pga av alt "arbeid" et brudd medføre, og stress som aleneforeldre etc.

Det beste hadde vært om vi klarte å finne tilbake til det vi engang hadde, men etter over ett år med parterapi ser det ikke særlig lyst ut. Vi er ikke flinke til å jobbe nok med forholdet, verken han eller jeg. Det har kommet til et punkt der vi kun verner om våre egne behov og interesser. Jeg vet hva mye av våre problemer bunner i, han er ikke helt enig og mener at "det går seg til"..

Jeg er glad for alle kommentarer, tips og erfaringer

[Ahurorah]

Foreldrene mine var sånn.. jeg hørte dem krangle, jeg var kanskje liten men jeg forsto at noe ikke var riktig. Jeg har gått på humøret mitt og jeg har vært et sinna barn som folk sier. Men når jeg var 8-9år gammel dro foreldrene mine fra hverandre. Jeg bor en uke hos pappa og en uke hos mamma, jeg elsker å ha to hjem - på en måte. To ting av alt, haha. Syntes du skal tenke på barna dine, jeg. (Hvis det var flere enn et barn du hadde da.)

[Havbris]

Etter et år med parterapi ser det ikke lyst ut skriver du - men dere er ikke flinke nok til å jobbe med forholdet. Vil det si det samme som at dere "jobber med forholdet" hver gang dere er i parterapi men glemmer alt dere lærte om hverandre så fort dere kommer hjem til de vanlige rutinene?

Hva krangler dere om siden dere krangler så ofte? Er det filleting som irriterer eller er det mer dyptgående konflikter i samboerforholdet, misforståelser, eller er det slik at dere har etablert en vane med å kommunisere på denne måten? Dere er ihvertfall inne i ei rundløype mht kommunikasjonen som dere må ut av hvis det skal være noe håp.

På en del samlivskurs vet jeg at mange par lærer spesifikke samtaleteknikker der begge lærer å være den som lytter og den som snakker. Har dere vært borti dette?

Endret 19. april 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

Jeg har lest at grunnen til at terapi er mislykket for mange par er at man fokuserer for mye på problemer og problemløsing framfor å fokusere på positive ting og det å faktisk ha det hyggelig sammen.

Nå aner jo ikke jeg hvordan dere jobber med forholdet. Men forsøker du å gjøre hyggelige ting for ham? Det er jo mange muligheter. Lag en uventet fin og romantisk middag, helt fri for "nå skal vi komme til bunns i masse problemer"- prat. Skaff barnevakt en kveld og gå ut sammen, på restaurant, kino, konsert eller annet. Snakk om nøytrale, hyggelige ting. Jeg sier ikke at dere skal stikke problemene under en stol for alltid, men har selv erfart at det kan være deilig å ta en "time out" fra problemene, det kan faktisk gjøre det enklere å ta dem opp senere, i en litt lettere stemning, når dere har følt på at dere faktisk kan ha fine stunder sammen også.

Hvorfor dere aldri har sex vet jeg jo heller ingenting om, men herregud, han er jo mann... (Sorry, veldig lite politisk korrekt) Avviser han deg alltid hvis du gjør tilnærmelser? Jeg regner med at dette er et tema som må passe bra å ta opp når dere er i terapi; da er det enklere å få snakket ut uten at det blir en krangel ut av det.

[Havbris]

Jeg tror dette er veldig avhengig av hvilken terapeut man havner hos og er enig i at en ensidig konflikttilnærming ikke nødvendigvis fører til endringer. Jeg har også hørt om par som bare har kommet lengre ned i dritten hos terapeut og ikke sett hvordan de skulle komme ut av det. Derfor kan samlivskurs være et annet bra alternativ, som fokuserer på løsninger og konstruktive samværsmåter.

Jeg tror også at, parallellt med at man går på samlivskurs eller terapi, må en sørge for å tilføre forholdet masse positive opplevelser, gjerne nye opplevelser. Da tilfører man parhistorien nye kapitler.

[Krummelure]

Siden dere bare krangler om alt mulig, kan du ikke skrive lapper til ham? Skriv noe positivt om ham, kanskje noe som gjorde at du forelsket deg i ham. Han blir nok sikkert overrasket, over å finne små lapper fra deg, og lurer på hvorfor du plutselig har begynt med det. Da kan du jo si det som det er. I samme slengen kan du melde dere på et dansekurs, der får dere ikke snakket sammen, men der er dere NÆR hverandre. Det går ihvertfall an å prøve?? Lykke til!