Foreldrene hans gir oss mye, mine gir oss lite

[Gjest AnonymBruker]

Vi har planlagt bryllup i et års tid, og vi planlegger å betale alt selv. Vi har aldri fisket etter støtte fra foreldrene, og forventet ingenting. Nå har hans foreldre sagt at de vil betale halvparten. Mine foreldre har ikke mulighet til å gjøre noe tilsvarende, jeg ville faktisk aldri kunne tatt i mot noe sånt fra dem, siden de har vesentlig dårligere økonomi enn mine kommende svigerforeldre. Svigerforeldrene sitter derimot godt i det, og de ønsker å bidra. De har aldri spurt hva mine foreldre bidrar med, og det kommer de sannsynligvis aldri heller til å gjøre.

Men jeg syns dette er veldig vanskelig.. Jeg har fra starten av dette forholdet vært veldig opptatt av å klare meg selv, jeg vil ikke ha noe gratis selv om jeg tilfeldigvis har blitt sammen med en mann med en holden familie. Jeg syns det er vanskelig i forhold til mine foreldre også, som veldig gjerne vil bidra økonomisk, men som ikke har mulighet. De bidrar til gjengjeld veldig når det gjelder ting som må ordnes og fikses, og det er jo faktisk minst like viktig.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men en liten del av meg har lyst til å takke nei til pengene fra svigers, for jeg ønsker at det skal være likt. Samtidig tenker jeg at de muligens ville blitt skuffet, noe jeg heller ikke ønsker. Og når alt kommer til alt skal jeg ikke legge skjul på at pengene hadde kommet veldig godt med, det er ikke gratis dette med bryllup, selv om vi har gjort det så billig som mulig.

Noen som har vært i liknende situasjon?

[Daria]

Du sier du ønsker at det skal være likt. Likhet handler vel mer om å bidra utfra de forutsetningene og ressrsene man har, heller enn å bidra med like mye tid/penger.

[^^Belle^^]

Vi var i en lignende situasjon da vi giftet oss, bare vi hadde 4 ulike ''hold'': mamma, bestefar, svigermor og kjæreste og svigerfar og svigerstemor. Både mamma, bestefar og svigerfar har god råd, mens svigermor ikke har så mye å bruke.

Vi var fra begynnelsen forberedt på å betale alt selv, selv om vi ikke hadde så god råd på den tiden. Vi fikk allikevel bidrag fra alle sammen, i varierende summer og varierende innsats i form av hjelp til praktiske ting. Det ble ingen problemer i det hele tatt, hverken fra bestefar som bidro mest eller fra svigermor som bidro minst - hvor hun tok det igjen i innsatsen . Poenget er at vi egentlig ikke brydde oss om hvor mye vi fikk fra de ulike personene, fordi vi var veldig inneforstått med hvordan ståa var.

For å svare på spørsmålet ditt: dersom svigersene dine har lyst til å bidra med så mye, så hadde ikke jeg takket nei. Kjenner jeg foreldre rett har de jo gjerne lyst til å bidra på en så stor dag, med så mye de har råd til.

Jeg hadde kanskje sondert terrenget litt først dersom de ikke vet hvordan dine foreldres finansielle situasjon er. Dersom de forventer at dine foreldre betaler like mye, kan dere jo bare takke fint nei uten dårlig samvittighet.

[Gjest Sommerjenta*]

Hva om at dere får tilskuddet som bryllupsgave? Eller forskyver jeg bare problemet da?

[lilleGrethe]

Vi hadde det mer eller mindre som dere. Mine foreldre betaler omtrent halvparten av bryllupet (de har sagt et fast beløp, som foreløpig utgjør 50% av budsjettet).

Hans foreldre vil også gi oss penger, men da som bryllupsgave. Såvidt jeg vet blir det en tredjedel til halvparten av det foreldrene mine vil bidra med (vet ikke helt beløpet ennå).

Vi visste at foreldrene mine ønsket å bidra, men ikke helt hvor mye før vi begynte planleggingen. Foreldrene hans er i en annen økonomisk situasjon - de er begge pensjonister, men har litt oppsparte penger, så hjelper til der de kan.

Vi har ikke bedt om penger noen steder, men vi hadde nok planlagt et mindre kostbart bryllup hvis vi skulle betalt alt selv. Men vi takker ikke nei til økonomisk hjelp.

Jeg synes ikke det er noe galt i at foreldre gir etter evne - hvis de synes det er hyggelig å hjelpe til, så synes jeg det er greit. Hvis du tror dine foreldre vil føle seg "underlegne" fordi de ikke kan bidra økonomisk, kan du jo spørre dem om praktisk hjelp?

[Gjest Mahareth]

Vi har en liknende situasjon, der svigers bidrar med en del mer enn mine foreldre. Vi har heller aldri bedt om noe noen steder, og er takknemlig for det vi får.

At du ønsker at de skal gi likt om de skal vi er forståelig. Jeg tenker at du kan ende med å såre svigers om du velger vekk deres hjelp. Men det er fortsatt "rettferdig" om foreldre får gi etter evne.

[LindaM]

Vi har det akkurat på samme måte! Hans foreldre bidrar med ca halvparten, mens vi ikke får noe økonomisk hjelp fra mine. Men sånn er det bare.

Mine foreldre har på ingen måte mulighet til å gi oss så mye penger. Hadde aldri klart å ta imot penger fra de uansett siden jeg vet at de har det trangt økonomisk begge to.

I stedet er de verdens søteste i forhold til å hjelpe til med alt annet. Og i mine øyne er det like mye verdt!

Jeg har hatt en periode hvor jeg tenkte mye på det. Ikke fordi jeg selv var skuffet, men fordi jeg var redd hans foreldre skulle tro eller mene noe negativt om mine foreldre.

Men det har aldri blitt et tema, så nå koser jeg meg bare med forberedelsene, og blåser i at det er skjevheter i den økonomiske hjelpen.

Foreldrene hans hjalp til like mye når den andre sønnen giftet seg, så for dem var det en selvfølge å bidra i vårt bryllup. I min familie er det ingen tradisjon på å hjelpe til på den måten, men heller med praktiske ting.

Familier er forskjellige, sånn er det bare! Prøv å ikke tenk så mye på det, og vær ærlig om situasjonen. Kommer til å føles veldig bra til slutt uansett!

[Gjest AnonymBruker]

Akkurat sånn er det! Jeg er redd for hva hans foreldre skal tro, og jeg er redd for at mine foreldre skal føle seg dumme siden de ikke gir det samme. Vi har vel egentlig bestemt oss for å ta i mot pengene, men vi forteller ikke mine foreldre konkret hvor mye vi har fått i støtte, ser ikke helt poenget med det.. Tusen takk for alle innspill, godt å se at andre også har tenkt litt på dette her.

[lilleGrethe]

Akkurat sånn er det! Jeg er redd for hva hans foreldre skal tro, og jeg er redd for at mine foreldre skal føle seg dumme siden de ikke gir det samme. Vi har vel egentlig bestemt oss for å ta i mot pengene, men vi forteller ikke mine foreldre konkret hvor mye vi har fått i støtte, ser ikke helt poenget med det.. Tusen takk for alle innspill, godt å se at andre også har tenkt litt på dette her.

Jeg tror det er riktig valg. Vi har ikke tenkt å nevne for noen hvor mye vi får, og i takketalene kommer vi til å takke begge foreldrepar for hjelp, støtte og for å ha mottatt oss inn i deres familie.

Det er ikke viktig hvor mye hver enkelt bidrar med, det viktige er at de velger å støtte og hjelpe dere på den måten de kan, om det er moralsk, økonomisk, praktisk, osv.