Alkoholen som en trøst

[Gjest Gjest nå]

Jeg har begynt å lure på om jeg er på vei til å få et stort problem. Saken er den at når jeg er nedfor, eller ikke får sove, eller er ensom , så løser jeg ofte dette ved å drikke. Til å begynne med var det tilfeldig - for jeg oppdagde jo at alkoholen fikk meg i bedre humør - at jeg liksom gav litt fa** da.

Men nå merker jeg at jeg tyr til dette oftere og oftere. Hvis jeg er veldig trist en kveld, så drikker jeg kanskje. Ikke alltid så mye - men jeg må liksom av og til ha litt. Og Dette gjør meg redd for jeg vet det er ikke bra å holde på slik. Men jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre når jeg er så fortvilet.

Det kan gå uker mellom. Det varierer veldig. Det jeg ikke forstår er hva jeg kan gjøre isteden for å drikke. Drikkingen tar jo bort det vonde, stort sett iallefall. Men det hender også jeg blir ennå mer nedfor og så blir alt bare tragisk.

Jeg er litt redd , for dette er jo ikke bra, det vet jeg.

Men jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre Trenger noen tanker om dette.

[Gjest Madam Felle]

Har ikke noen gode råd å komme med foruten at du kanskje burde snakke med noen profesjonelle. Selv om det kan gå uker mellom hver gang, er du inne på en farlig sti som bør brytes. hva om det plutselig skulle hende at du har det dårlig i mange uker?

Søk hjelp er mitt råd

[Englepusen]

Kjenner ei som har hatt det sånn som deg. En gang kom datteren hennes (20 år) hjem og fant ting slengt veggimellom i stuen og en knust vinflaske..Da hadde hun tatt bilen og kjørt av gårde for å ta sitt eget liv. Heldigvis stoppet hun et sted og sovnet i stedet. Det endte med at et ungt par som kom forbi tok fra henne bilnøklene og fulgte henne hjem.

Da gikk det opp for henne at hun kunne ikke fortsette på det viset.

Alkoholen løser ingenting, problemene og alt det vonde er der fremdeles når rusen er borte. Det er det du må gjøre noe med.

Ta kontakt med legen din eller http://www.anonymealkoholikere.no/ eller noen andre du stoler på og be om hjelp!

[Gjest Anonymous]

Hvor mye drikker du?

Jeg sliter med kjærlighetssorg for tiden, det hender også at jeg tar meg en dram eller to eller tre om kvelden. For å slippe å tenke så mye, for å slappe av og for å sove. Men så kan det gå mange dager i mellom uten noenting. Det blir veldig sporadisk, heldigvis. Kommer mye ann på humøret.

Går til lege og psykolog for tiden (er så deppa, ja) og de vet om "drikkinga" begge to.

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, jeg... Annet enn å si at du ikke er alene, i alle fall.

[Gjest Anonymous]

Jeg drikker også. Gjerne hver dag om det passer seg sånn. Det er snakk om ett par glass vin, og det synes jeg er helt greit. Dersom du mener forbruket ditt er ett problem så bør du ta kontakt med lege. Er du deprimert kan du få god hjelp der, eller hos en psykolog. Det har hjulpet meg masse - men, jeg drikker fremdeles - fordi jeg liker det og fordi jeg ikke tror det er usunt med den mengden rødvin jeg drikker hver dag.

Ønsker deg masse LYKKE TIL!

[Gjest Anonymous]

Kjenner godt til dette. Regnet ut at jeg fra februar til juni drakk i gjennomsnitt annenhver dag, noe som er forholdsvis mye. Det kommer selvfølgelig an på hvor mye man drikker - jeg drakk nok til at jeg sovnet.

Det finnes vel ingen unnskyldning, men jeg sliter med psykiske problemer og brukte alkohol for å roe meg ned, bli kvitt depressive tanker og forestillinger. Og for å få sove.

Det som til slutt skjedde var at jeg ble så sliten at jeg ikke orket å stå opp til slutt. Ble liggende i flere dager rett ut, uten å foreta meg noe som helst. Da tok jeg meg sammen. Heldigvis.

Det kunne endt ille, og jeg fikk kommentarer fra venner og familie om at jeg både drakk og var for opptatt av alkohol, selv om de ikke visste hvor mye eller hvor ofte jeg drakk.

Om det ikke bedrer seg, ber jeg deg nå om å oppsøke lege og få en henvisning til psykolog. Det kan høres drastisk ut, men du skrev inn her, og det oppfatter jeg som et slags rop om hjelp. Det finnes alltid en grunn til at man drikker for mye, og når man selv blir bekymret for sitt inntak, er det for mye.

Håper du klarer å ordne opp, snakk med noen du kjenner om det, en du stoler på. Ikke gå med dette alene!

[Gjest Gjest nå]

Det er godt å lese at jeg ikke er alene. Det er ikke så mye jeg drikker. Bare nok til at jeg enten blir søvnig, eller får trøstet meg litt. Men jeg føler jo at dette ikke er helt riktig. Men det er så vanskelig innimellom. Jeg finner ingen andre løsninger liksom.

Og så er jeg redd for å bli avhengig og få skikkelige problemer. For jeg må liksom alltid ha alkohol å huset så jeg har hvis jeg trenger det.

[Gjest Abelone]

Det høres ut som alkoholen er i ferd med å bli ei løsning for deg i visse situasjoner. Bedre å bryte mønstret nå, enn å la det utvikle seg. Når du er nedfor er det vel bedre å ha noen å fortelle dette til, enn å la alkoholen døyve det vonde? Forsøk å utvide nettverket ditt, evnt. ta det ibruk. Kan også kontakte Kirkens SOS. Du bør også vurdere å få snakket om de vonde tingene FØR de blir så ille at du må drikke. Finn noen å snakke med mens du har det ganske OK.. En god, fornuftig venn, eller en utenforstående lege, psykolog, prest, diakon, e.l.

[Tusenfryd]

Du burde titte på dette og kanskje ringe til RUStelefonen.