bo i oslo

[påtuppa]

Dere som bor eller har bodd i oslo. Hvilke positive og negative ting har dere å si? Jeg og samboeren vurderer litt å flytte dit, men er litt usikre. Jeg har alltid sett på meg selv som landsby/småby-jente, men har aldri bodd i storby, så man vet jo aldri. Hvorfor skal man flytte til oslo, eller hvorfor skal man la være?

[Gjest AnonymBruker]

Vel, jeg har ikke så mye positivt å si så det blir kanskje litt vel subjektivt :gjeiper:

Dette er veldig individuelt! Noen trives sikkert kjempegodt

Er selv fra et lite tettsted og har aldri klart å bli byjente.

Var litt kult i starten da jeg var mye yngre og man stadig fant på noe sprell, men nå synes jeg det er en kald, upersonlig og stressende by. Vanskelig å bli kjent med folk hvis man ikke er utpreget übersosial eller ikke liker å fly på byen støtt og stadig. Det er et mas med fulle tog og baner og busser og trengsel på alle fortau og butikker. Masse kulturtilbud og andre tilbud, men det blir ikke så mye benyttet som man kanskje liker å tro på forhånd.

Jeg savner et roligere lunere liv utenfor byen og kommer til å flytte så snart jeg får ut finger'n! Har jeg tenkt i mange år nå...

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har bodd hele livet i Oslo, og kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted i Norge. Har også inntrykk av at de fleste som uttaler seg negativt om Oslo kommer utenbys fra. Mange av dem har aldri bodd der heller, men liker å rakke ned på Oslo. Jeg liker kulturlivet, og marka. Og det er mange arbeidsplasser å velge i her. Og så hadde jeg fått hetta av å bo på et lite sted der alle kjente meg. Oslo er akkurat passe stor.

[Gjest Belle Gunnes]

Tja hvorfor/hvorfor ikke, kommer jo helt ann på personen.

Oslo er hva man selv gjør det til. Om man er glad i skogen eller det mer urbane. Man har sine egne valg og gjør byen til det man selv ønsker.

[Gjest Guffen]

Oslo er OK fordi man har litt av alt her. Og ingenting er langt unna om man har bil. Men det meste finner man mye bedre andre steder i verden. Det eneste jeg i farten kan komme på som er i verdensklasse er skiløypenettet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har bodd i Oslo og så flyttet tilbake til hjemstedet mitt igjen. Har liksom gått opp for meg hvor lite hjemstedet mitt er, også etter å ha reist litt utenlands. Ønsker å flytte tilbake til Oslo.

Man forsvinner litt i mengden i Oslo noe som kan være deilig for noen, men kanskje ikke hele livet. Sånn er det jo ikke på ett lite sted.

Banen og bussen kan være ganske fulle, særlig fra Nydalen eller fra sentrum i rushtiden og dette kan være ganske stressende, men det går.

Parkering er noe herk, har fått maaaange parkeringsbøter i Oslo, lønner seg nesten ikke ha bil der for å være ærlig, man må som regel betale overalt for parkeringen også.

Deilig med masse forskjellige butikker, klær, sko, mat, frukt osv osv. Ble faktisk litt overrasket over at mange butikker er faktisk mindre enn på hjemstedet mitt, f.eks Rema 1000 og andre matbutikker.

Det er liksom alltid noe å finne på, kino, teater, ut på byen, i parken osv osv.

Baksiden er at det kan være litt vanskelig å bli kjent med folk, og man kan bli litt ensom hvis man ikke tar intiantiv eller kanskje er litt sjenert. Men det er mange foreninger i Oslo man kan melde seg inn i, så det er alltid folk å bli kjent med.

Det er relativt lett å få seg jobb i Oslo i forhold til andre steder i landet, det trengs nesten alltid pleiepersonale eller en barnehageassistent et eller annet sted i hovedstaden uansett hvis alt annet skulle skjære seg.

[sebra]

Jeg har bodd hele livet i Oslo, og kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted i Norge. Har også inntrykk av at de fleste som uttaler seg negativt om Oslo kommer utenbys fra. Mange av dem har aldri bodd der heller, men liker å rakke ned på Oslo. Jeg liker kulturlivet, og marka. Og det er mange arbeidsplasser å velge i her. Og så hadde jeg fått hetta av å bo på et lite sted der alle kjente meg. Oslo er akkurat passe stor.

jeg opplever det motsatte, at de som kommer utebys fra elsker oslo.

jeg synes oslo er en kjedelig by, men jeg er oppvokst her så er litt lei. mye mennesker på trikken osv som noen sa. Også synes jeg oslo har blitt kjipt de tre fire siste åra, føler meg ikke helt trygg når jeg er ute og går på kveldene. men det kommer jo igjen litt ann på hvor i oslo man er.

[Gjest navnelapp]

Eg har det kjempefint i Oslo, og kan anbefale å bu her. Men du må faktisk like å vere i ein by. Samtidig er det noko som dei som ikkje bur her ikkje forstår: Kvar bydel blir ein landsby. Du kan vere i din bydel i fleire veker utan å bevege deg ned i sentrum. Du får dine vennar og "dine" butikkar der du bur. Du treng ikkje ha eit forhold til heile byen viss du ikkje vil.

[PecanPie]

Jeg kommer utenbys fra, og syns Oslo er et OK sted å bo med samboern min mens jeg er student, men jeg kunne ikke tenke meg å bo med barn der.

Jeg og samboern bor nære Ryenkrysset, og det syns jeg igrunn er ganske så perfekt. Området er stille og rolig, kort vei til butikken og 7 minutter med buss til byen, som går hver 10-15 min. Såklart er det fullt i rushtiden, men det overlever man.

Ellers syns jeg Oslo igrunn er en ganske kald by. Den eneste gangen noen sier "unnskyld" om de skal fram er om en skal av t-banen i tidligere nevnt rushtid, og da er de ikke spesielt blide heller. Det er få som smiler og sier "god morgen" til fremmede, og man spør helst ikke om veien. Jeg vil tro at jevnt over er det svenskene som er de hyggeligste i Oslo.

Så skal man flytte til Oslo mener jeg at man ikke bør være helt i etableringsfasen med barn og Volvo, og med mindre man er student bør man finne seg noe å gjøre på fritiden og ikke regne med at hun på nabobordet på den lokale kaféen vil være interessert i å bli kjent med deg.

[Disturbed]

Det er jo litt vanskelig å gi sånne råd...

Jeg er vokst opp i Oslo, og ser ikke for meg at jeg kommer til å bo noen andre steder. Barndomshjemmet mitt er nærmere sentrum, og veldig by-aktig; trikken rett utafor soverommet, mye asfalt og bygårder, gå-avstand til alt man trenger og ikke trenger.

Så skulle jeg ha barn med en distrikts-mann, og vi ville finne et litt mer landlig sted. Og det som er fint med Oslo, er at du finner begge deler: vi bor i en bydel som er til forveksling lik et vanlig norsk tettsted, med marka rett utafor døra og barnevennlig og trygt for ungene. Likevel har vi Oslo-følelsen gjennom gå-avstand til bytrikk, t-bane og busser som tar oss ned til sentrum de gangene det måtte friste.

En typisk småby-jente kan trives godt i Oslo, så sant hun er litt klar over hva hun kommer til. Ikke forvent det samme som hjemme, Oslo er mer av en storby med en del av storbyens karakteristika: mulighetene til å være anonym betyr også at byen kan oppleves som kald, upersonlig og lite imøtekommende. Det er nok en fordel å ha et lite nettverk rundt seg i form av venner eller familie, ellers kan man risikere å bli veldig alene tror jeg...

På samme måte som vi byfolk kan ha godt av en tid ute i distriktene, så tror jeg distriktsfolket også kan ha godt av å smake litt på (stor)bylivet; jeg ville flyttet for en stund hadde jeg vært deg!

[stjernekyss]

Bare flytt! Lev mens dere har livet i behold. Angrer dere, er det ikke verre enn at dere flytter tilbake. Da har dere en god historie, og blitt kvitt masse søppel man ellers lagrer i boder i åresvis.

Lykke til

(ps. Jeg elsker Oslo )

[påtuppa]

Takker for svar alle sammen! Får se om det kanskje kan bli Oslo på oss. Må bare finne noe å gjøre

[Rosalie]

Jeg simpelten elsker Oslo. Har bodd her i seks år til sommeren. I begynnelsen bodde jeg på Grønland, men flyttet etter et par år til blokkbebyggelse omtrent 20 minutter unna Oslo S med t-banen, og rett ved markagrensa.

Jeg er selv oppvokst på bondelandet, flyttet derfra som 19-åring for å studere, så bodde noen år i Trondheim før jeg flyttet til Oslo. Og jeg innser at jeg er bymenneske. Man har utrolig mange tilbud rett utenfor stuedøra og uansett hvor i Oslo man bor er det aldri langt ut i marka. Kunne virkelig ikke tenke meg å flytte herfra.

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg må presisere at jeg har bodd i Oslo i hele mitt liv. Og jeg trives fordi jeg liker å leve litt impulsivt. At jeg brått kan gjøre alt jeg vil når som helst. På byen, reise utenlands (kort vei til resten av Europa f.eks) handle mat når som helst på døgnet osv osv. Det at jeg lett kan komme frem er viktig for meg. At det som regel er kort til alt.

Men mesteprten av min hverdag bruker jeg i marka. Jeg elsker marka og at det er kun 10 minutter fra sentrum til skog, passer meg midt i blinken.

Kunne tenke meg å flytte ut av byen, men er ikke helt villig til å gi slipp på alle godene jeg har her. Eneste jeg ikke liker med Oslo er lufta og bråket. Jeg kunne innimellom trengt litt mer ro.

Når det gjelder å bli kjent med folk, så er ikke det noe problem. Her jeg bor så kjenner jeg flere av mine naboer og i blokka her går vi ut og inn av hverandres dører rett som det er.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kommer fra en av de minste stedene i hele Norge, og flyttet til Oslo for noen år siden.

Gud som jeg elsker den byen! Det å sette seg på en trikk og bare kjøre gjennom byen.. gjøre hva man vil, alt er tilgjengelig....

Lurer på om jeg gang kommer til å bo der igjen. Hvis jeg flytter tilbake til Norge så skal det iallefall bli Oslo.

=)