Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Nope, jeg skriver alltid samme innehold.

:ler: Right!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Slik ser jeg på utviklingen av et parforhold:

1. Paret treffes.

2. De dater noen ganger

3. De blir et kjærestepar (courtship periode) men bor ikke i sammen.

4. De flytter sammen i et parforhold.

Enkelt? :)

Nei, dustete. Rett og slett. Du kan ikke sitte der og tro du har malen for alle andres kjærlighetsliv, når ditt eget ikke akkurat fungerer optimalt, skal vi tro dine egne utsagn.

Og det victorianske Courtship ordet ditt, tror jeg faktisk ingen vet hva betyr, ikke du selv en gang.

Skrevet

Hvordan går det forresten med deg og den damen du hadde så mye trøbbel med, der var siste frist for henne å ta en bestemmelse senest innen utgangen av desember såvidt jeg husker. Det ble forskjøvet til utgangen av januar, og det siste jeg kan huske du har skrevet om det, var absolutt deadline innen utgangen av februar. Er det den samme damen du har problemer med fremdeles? Da er det sannelig ikke mye tak i deg, vil jeg si.

Nja, det var vel hun det var deadline med i august i fjor, også. Det er lett å sitte på nett og fortelle andre om den eneste rette veien, men tak i, nei Steinar, det virker det som du ikke innehar så mye av.

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Det siste jeg skrev var vel påsketider tror jeg, men jeg må bare innrømme at det har tatt sinnssykt lang tid.

Situasjonen er veldig sær uten at jeg vil gå noe inn på det.

Poenget for meg er bare å unngå å gjøre feil etter så lang tid.

Det blir nok en avklaring snart ettersom jeg ikke gir henne noen valg lenger.

Du har allerede gjort en stor feil her, du har vært for lite konsekvent. Du kommer med stadige nye frister til henne og viser at det egentlig ikke er noe tak i deg, og derfor lar hun det fortsette på sin egen måte. Og når du begynner å bli utålmodig så stryker hun deg litt med hårene igjen og vips har du kommet med en ytterligere utsatt frist.

Så feilen er allerede gjort, du har latt det gå for lang tid. Hvor hadde du kravslisten din da du møtte henne? Glemte du den hjemme eller gud forby, du ble vel ikke forelsket? For det er ikke særlig smart vet du. :)

Gjest Ludovie
Skrevet

Ja, men jeg mener at alle bør ha felles økonomi og at dette er det eneste fornuftige.

Jeg har levd noen år nå og det skader ikke å fortelle hva man har funnet ut opp igjennom årene.

Felles økonomi gjør at begge parter har full oversikt over parets økonomi, samtidig som det utjevner skjev inntekt. Når man er i sammen, så er man i sammen. Da er det ikke mine penger og dine penger. Mener jeg.

Sparing derimot, blir litt annerledes.

Du fremstår som svært umoden og lite reflektert til å være en mann på 40+

Det å være opptatt av å finne enkle svar og "fasiter" på livets små og store spørsmål, er noe jeg forbinder med usikre 20-åringer som strever med å finne orden i en verden de oppfatter som kaotisk og forvirrende.

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Jeg har levd noen år jeg også Steinar, til og med vært gift i noen år. Hvordan folk ordner økonomien sin må være helt opp til dem. Du syns felles økonomi er mest fornuftig og da ordner du deg på den måten. Det er også mulig å ha felles økonomi selv om man har separate konti, det er fullt mulig å ha full oversikt over husholdningens samlede økonomi med separate konti. Hva som er fornuftig får det enkelte par avgjøre selv og så gjør jeg og min kjære det som passer oss.

Til å være en mann som har alt så klart for seg hvordan et forhold skal fungere så er det egentlig helt utrolig at du har klart å rote deg borti en kvinne som surrer deg så utrolig rundt fingrene som hun har gjort. Det kan være langt mellom liv og lære, og det viser du klart når det gjelder damen du sitter og venter og venter og venter på. :)

Skrevet

Jeg mistenker at felles økonomi i Steinar-verden, betyr at han tjener hovedbolken av penger, hun får til "husholdningen" og det som spares bestemmer han over.

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Jeg mistenker at felles økonomi i Steinar-verden, betyr at han tjener hovedbolken av penger, hun får til "husholdningen" og det som spares bestemmer han over.

Det kan godt hende, men det spørs om han ikke blir en "tøffel" i den saken også som han er nå med damen i sitt liv (vente og gi frister og vente igjen og nye frister). Teori er en ting, praksis noe annet. :gjeiper:

Skrevet

Du har allerede gjort en stor feil her, du har vært for lite konsekvent. Du kommer med stadige nye frister til henne og viser at det egentlig ikke er noe tak i deg, og derfor lar hun det fortsette på sin egen måte. Og når du begynner å bli utålmodig så stryker hun deg litt med hårene igjen og vips har du kommet med en ytterligere utsatt frist.

Så feilen er allerede gjort, du har latt det gå for lang tid. Hvor hadde du kravslisten din da du møtte henne? Glemte du den hjemme eller gud forby, du ble vel ikke forelsket? For det er ikke særlig smart vet du. :)

Jada, jeg vet det. Men situasjonen har vært ekstremt komplisert av flere ulike årsaker. Det har rett og slett ikke vært lett å finne noen bra løsning.

Du mener altså at det jeg skulle ha gjort, var bare å be henne dra til Helvete?

Og betyr det altså at det ikke er noe tak i meg fordi jeg ikke gjorde det?

Er dette den berømte kvinnelige psykologien?

Det har ikke vært enkelt å snu seg noen vei, og det ble verre etterhvert - av flere ulike årsaker.

Så det er ikke noe rart at jeg ønsker meg en enklere verden faktisk.

Skrevet

Du fremstår som svært umoden og lite reflektert til å være en mann på 40+

Det å være opptatt av å finne enkle svar og "fasiter" på livets små og store spørsmål, er noe jeg forbinder med usikre 20-åringer som strever med å finne orden i en verden de oppfatter som kaotisk og forvirrende.

Kan man ikke oppleve en kaotisk og forvirrende verden når man har passert 40+?

Skrevet

Det kan godt hende, men det spørs om han ikke blir en "tøffel" i den saken også som han er nå med damen i sitt liv (vente og gi frister og vente igjen og nye frister). Teori er en ting, praksis noe annet. :gjeiper:

Jeg er ingen tøffel. Men dessverre har jeg følelser. Jeg syns ikke det er noe artig å gå over lik. Det hadde sikkert vært en fordel, men jeg er ikke sånn.

Men som sagt, du vet egentlig ingenting om denne saken, og det skal du være glad for.

Og hvis det er noen trøst, så har jeg nå endelig satt hardt mot hardt som det så fint heter, med de konsekvenser det får for både henne og meg selv.

Gjest Eurodice
Skrevet

Jada, jeg vet det. Men situasjonen har vært ekstremt komplisert av flere ulike årsaker. Det har rett og slett ikke vært lett å finne noen bra løsning.

Du mener altså at det jeg skulle ha gjort, var bare å be henne dra til Helvete?

Og betyr det altså at det ikke er noe tak i meg fordi jeg ikke gjorde det?

Er dette den berømte kvinnelige psykologien?

Det har ikke vært enkelt å snu seg noen vei, og det ble verre etterhvert - av flere ulike årsaker.

Så det er ikke noe rart at jeg ønsker meg en enklere verden faktisk.

Neida, det er ikke nødvendig å be henne dra til helvete. Det holder med å forlange at hun flytter for seg selv. Jeg forutsetter at hun bor hos deg, og som jeg har forstått, er det ikke barn med i bildet.

Skrevet

Neida, det er ikke nødvendig å be henne dra til helvete. Det holder med å forlange at hun flytter for seg selv. Jeg forutsetter at hun bor hos deg, og som jeg har forstått, er det ikke barn med i bildet.

Nei, du har av helt naturlige årsaker ingen oversikt over denne situasjonen i det hele tatt.

Det er et særbo-tilfelle med barn i bildet. Men ikke mine barn.

Og problemene slutter ikke akkurat der heller. Men nok om det!

Jeg får til en endelig konklusjon snart uansett.

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Jada, jeg vet det. Men situasjonen har vært ekstremt komplisert av flere ulike årsaker. Det har rett og slett ikke vært lett å finne noen bra løsning.

Du mener altså at det jeg skulle ha gjort, var bare å be henne dra til Helvete?

Og betyr det altså at det ikke er noe tak i meg fordi jeg ikke gjorde det?

Er dette den berømte kvinnelige psykologien?

Det har ikke vært enkelt å snu seg noen vei, og det ble verre etterhvert - av flere ulike årsaker.

Så det er ikke noe rart at jeg ønsker meg en enklere verden faktisk.

Nei, jeg mener ikke at du skal be henne dra til helvete. Du må bare ikke la henne få så langt tau.. du gir henne stadig nye frister uten konsekvenser. Det du erfarer her er det flere her inne har prøvd å si, at livet blir ikke bestandig som man tenker seg.

Jeg kjenner ikke historien til deg og denne damen, så jeg synser og det du forteller om den damen og det du sier om hvordan det bør være i et forhold etter ditt syn - det blir to forskjellige verdener. Selv ikke du klarer å leve etter din egen mal.

Skrevet

Nå skal jeg ikke la denne tråden handle om din situasjon, Steinar. Men mennesker som utnytter deg, ikke strekkes seg for å møtes på halvveien eller ikke firer på sine krav, så er det ikke et forhold. Da er det utnyttelse.

Skrevet

Nei, jeg mener ikke at du skal be henne dra til helvete. Du må bare ikke la henne få så langt tau.. du gir henne stadig nye frister uten konsekvenser. Det du erfarer her er det flere her inne har prøvd å si, at livet blir ikke bestandig som man tenker seg.

Jeg kjenner ikke historien til deg og denne damen, så jeg synser og det du forteller om den damen og det du sier om hvordan det bør være i et forhold etter ditt syn - det blir to forskjellige verdener. Selv ikke du klarer å leve etter din egen mal.

Ja, jeg forstår poenget ditt med ikke så langt tau, men problemet er at et kort tau hadde ikke gitt noen bra løsning - bare en avslutning. Noe som kommer til å vise seg nå - tror jeg.

Tja, det jeg erfarer er forsåvidt det jeg liker aller minst med parforhold, og hvorfor alle her sier at jeg er redd for kvinner. Jeg er ikke redd for kvinner, jeg er bare redd for at det ikke skal fungere.

Problemet er at jeg ikke kan bestemme alt alene. Jeg kunne godt ha levd akkurat som jeg mener et forhold bør være - etter min mal - hvis jeg bare finner ei dame som jeg vet er enig i det. Det er problemet.

Skrevet

Nå skal jeg ikke la denne tråden handle om din situasjon, Steinar. Men mennesker som utnytter deg, ikke strekkes seg for å møtes på halvveien eller ikke firer på sine krav, så er det ikke et forhold. Da er det utnyttelse.

Ja, det er på en måte utnyttelse, men ingen kan utnytte meg mer enn det jeg bestemmer selv.

Og først må man finne ut om det virkelig er utnyttelse eller hva det er. Det finnes faktisk individer som ikke helt forstår at de utnytter andre.

Skrevet

Men nå har hun snart stjålet ETT år av din tid, Steinar, på å bestemme seg, hvor lang tid hun vingla før det, vet jeg ikke. På tide å innse at løpet er kjørt?

Gjest Prøvekandidat
Skrevet

Ok, over til trådens tema som var særbo..

Jeg er jo enke med et barn, jeg har "bagasje" og menn i min alder har også gjerne "bagasje" i form av egne barn. Å selge mitt hus og evt. en ny manns hus for å kjøpe noe sammen som er stort nok til mine og dine barn - kanskje i en helt ny skolekrets for barna osv. , det vet jeg ikke om jeg har lyst til. Jeg tenker mer særbo hvis jeg skal finne meg en ny mann igjen, jeg har datteren min på heltid mens en mann med særkullsbarn ofte har delt samvær - bare det kan bli vankelig.

Jeg føler ikke at særbo er mindre seriøst enn sambo.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...