Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg tror nok at de som velger særbo av økonomiske grunner har tenkt godt gjennom dette. For de i pensjonsalder hjelper det fordømt lite at de er to om utgiftene fordi de begge taper noe sinnsvakt - for all fremtid på samordning.

For enke/enkemanns stønad er det en inntekt som blir borte - men jeg husker ikke hvor stor denne er. Jeg synes det er rart at denne blir borte - ektefellen er ikke dukket opp igjen og man har allerede betalt inn skatt før man dør.

Pensjonssamordningen er bare råtten.

Nja, jeg kan jo forsåvidt forstå at enke/enkemanns stønad blir borte når man lever i sammen med en ny partner, men det som ville vært fornuftig var jo da at de fikk tilbake stønaden igjen hvis de ble single. Hvordan reglene er, aner jeg imidlertid ikke noe om ...

Videoannonse
Annonse
Gjest Blondie65
Skrevet

Nja, jeg kan jo forsåvidt forstå at enke/enkemanns stønad blir borte når man lever i sammen med en ny partner, men det som ville vært fornuftig var jo da at de fikk tilbake stønaden igjen hvis de ble single. Hvordan reglene er, aner jeg imidlertid ikke noe om ...

Ja akkurat enkepensjonen kan jeg forstå - hvis man gifter seg. Ikke som samboende. Dog er det slik at trygden allerede er betalt av den avdøde, og han/hun får jo ikke brukt den.

Men ikke pensjonen - det aksepterer jeg bare ikke. At det er billigere å være to ja helt klart. Ut fra denne argumentasjonen skulle man jo mistet vanlig lønn også da når man flytter sammen med noen. Dette er penger man har betalt inn gjennom et helt arbeidsliv - hvorfor skal man ikke få det utbetalt fordi man lever med sin ektefelle? Eller finner ny kjærlighet i pensjonsalder?

Skrevet

Det var vel jeg som nevnte særbo i en annen tråd.

Nå har jeg ingen alternativer utover å være aleneboer akkurat nå, men jeg kommer til å tenke meg veldig nøye og lenge om, før jeg flytter sammen med noen.

Ser for meg å være særbo en stund ja, om jeg får meg kjæreste. Grunnen er, som noen andre her i tråden, at jeg har barn og delt omsorg. I praksis betyr det at jeg må bo i denne skolekretsen i årevis framover. Ikke sikkert at jeg treffer en mann med barn på samme skole, og det er ikke noe mål heller, så det er sagt.

Økonomisk klarer jeg meg helt fint, så jeg har ikke "behov" for å bli samboer sånn sett. Og så har jeg klart å skaffe meg denne leiligheten som jeg eier, og jeg vil nødig gi slipp på den. Men klart - om jeg treffer en mann med arbeidsinntekt, så vil vi til sammen ha råd til en mye større bolig enn dette.

Jeg har ingen "alenemor-inntekter" som jeg mister om jeg blir samboer, så det er ikke det heller.

Det er nok mest det med å ha et stabilt bosted for barnets del, som teller for meg.

Skrevet

Hvem pokker skal skjemme meg bort og gjøre husarbeidet for meg hvis jeg er særbo? :fnise: Nei, det er definitivt ikke derfor jeg vil være særbo.

Antar at det første du skrev om husarbeid var en kilevink til meg ;) hehe

Nei, det var faktisk ikke det. Men er man to om hus og hjem så er man også to om å dele (hus)arbeid og vedlikehold, men som aleneboende må man nødvendigvis gjøre det selv. Dermed faller argumentet med "bortskjemt og lat" bort uansett hvordan man snur og vender på det.

Arbeid/2 = samboere

Arbeid/1 = aleneboende

Simple as that.

Skrevet

Ja akkurat enkepensjonen kan jeg forstå - hvis man gifter seg. Ikke som samboende. Dog er det slik at trygden allerede er betalt av den avdøde, og han/hun får jo ikke brukt den.

Men ikke pensjonen - det aksepterer jeg bare ikke. At det er billigere å være to ja helt klart. Ut fra denne argumentasjonen skulle man jo mistet vanlig lønn også da når man flytter sammen med noen. Dette er penger man har betalt inn gjennom et helt arbeidsliv - hvorfor skal man ikke få det utbetalt fordi man lever med sin ektefelle? Eller finner ny kjærlighet i pensjonsalder?

Ja, det lønner seg ikke akkurat å bli enke. Da mister hun det meste av avdøde ektemanns pensjon selv om hun forblir alene. Spesielt dumt blir det da når hun ikke har jobbet og bare har minstepensjon. Det er sant. Nei, det er ikke akkurat rettferdig. Men så lenge staten sparer penger så bryr jo ikke den seg om det. Livet har aldri vært rettferdig.

Skrevet

Fordi jeg har har barn og ikke vil komplisere ting med å få en mann i huset. Dessuten er det viktig for meg å få tid alene. Skulle selvsagt ønske kjæresten bodde i samme by, men sånn ble det ikke. Sammen i alle ferier og stort sett alle helger.

Skrevet

Nei, det var faktisk ikke det. Men er man to om hus og hjem så er man også to om å dele (hus)arbeid og vedlikehold, men som aleneboende må man nødvendigvis gjøre det selv. Dermed faller argumentet med "bortskjemt og lat" bort uansett hvordan man snur og vender på det.

Arbeid/2 = samboere

Arbeid/1 = aleneboende

Simple as that.

Forsåvidt. Men jeg kan love deg at jeg har sett eksempler på de som ikke akkurat tar rengjøring etc. så veldig alvorlig når de er alene, for å si det sånn. Det har da riktignok vært mannfolk hehe

Skrevet

Forsåvidt. Men jeg kan love deg at jeg har sett eksempler på de som ikke akkurat tar rengjøring etc. så veldig alvorlig når de er alene, for å si det sånn. Det har da riktignok vært mannfolk hehe

Det høres jo ut som en god grunn til ikke å få de i hus, spør du meg.

Skrevet

Det høres jo ut som en god grunn til ikke å få de i hus, spør du meg.

Ja, ettersom jeg er en ryddig person så er jeg jaggu glad jeg slipper å leve i sammen med noe sånt :ler:

Skrevet

Og den er selvfølgelig hemmelig da? :)

Det er mer enn èn grunn til det, av tidligere erfaring hender det man kommer frem til hvilke ønsker man har for senere forhold.

Skrevet

Jeg regner med at dette er en tråd du har startet for å få støtte for noe du ikke fikk støtte for i en annen tråd.

Der skrev du at man ikke var i et skikkelig forhold dersom man ikke bodde sammen.

I den tråden skrev ikke jeg noe om å være særbo. Derimot skrev jeg at det er sunt og fornuftig å være kjærester før man flytter sammen. Spesielt om det er barn involvert, og om man bor på ulike steder.

Ingen kan si opp jobben, flytte barna til en ny skole, og røske opp sin og familiens tilværelse på null varsel, fordi man ikke er i et parforhold med mindre man bor sammen (din definisjon).

Derom jeg treffer en mann som bor et annet sted enn meg, og han er mer stedfast enn meg, så er det lurt å lære hverandre og kjenne og bo hver for seg i en kortere eller lengre periode. Det betyr ikke det samme som særbo.

Det er å være kjærester.

Skrevet

Jeg kan også forstå at man kan leve særbo i 1-2 år mens man finner ut om man virkelig vil dele livet i sammen. Dette vil alltid være fornuftig uansett. Hvis ikke den ene parten er uteligger da ;)

Og i denne tråden er plutselig Steinar helt enig i det jeg og du forsøkte å si om nettopp det Katie....

:ler:

Skrevet

Og i denne tråden er plutselig Steinar helt enig i det jeg og du forsøkte å si om nettopp det Katie....

:ler:

Noterte meg det jeg også. :fnise:

Skrevet

Og i denne tråden er plutselig Steinar helt enig i det jeg og du forsøkte å si om nettopp det Katie....

:ler:

Vi har nok ikke vært uenig i noe annet enn definisjonen :)

Det jeg mente var at man ikke har noe seriøst parforhold før man bor og lever i sammen. I perioden før dette når man skal finne ut om man virkelig vil dele livet i sammen, så har man et seriøst kjæresteforhold (courtship). Slik du/dere har nå etter hva jeg har forstått.

Så vi har altså egentlig ikke vært uenige :)

Eller?

Skrevet

Vi har nok ikke vært uenig i noe annet enn definisjonen :)

Det jeg mente var at man ikke har noe seriøst parforhold før man bor og lever i sammen. I perioden før dette når man skal finne ut om man virkelig vil dele livet i sammen, så har man et seriøst kjæresteforhold (courtship). Slik du/dere har nå etter hva jeg har forstått.

Så vi har altså egentlig ikke vært uenige :)

Eller?

Jeg registrerer at du uttrykker deg veldig utydelig.

Skrevet

Jeg registrerer at du uttrykker deg veldig utydelig.

Åja, godt at alt er min feil da, og at du ikke har misforstått noe ;)

Skrevet

Courtship!?!?! WTF!?!?!

Enten er man kjærester, eller så er man single. Når man er kjærester kan man være samboende, særboende, gifte eller boende hver for seg med intensjon om å bo sammen. Ingen andre enn de som er i det forholdet kan bestemme hvor seriøst forholdet er. Men man er jaggu ikke minsre kjærester om man ikke har flyttet sammen enda.

Skrevet

Courtship!?!?! WTF!?!?!

Enten er man kjærester, eller så er man single. Når man er kjærester kan man være samboende, særboende, gifte eller boende hver for seg med intensjon om å bo sammen. Ingen andre enn de som er i det forholdet kan bestemme hvor seriøst forholdet er. Men man er jaggu ikke minsre kjærester om man ikke har flyttet sammen enda.

Du bør parfymere språket ditt litt, unge dame ;)

Greit nok det du skriver her forsåvidt, men jeg vektla bare min definisjon av et forhold.

I mine øyne har man ikke noe seriøst parforhold før man bor og lever i sammen. Etter min definisjon.

Skrevet

Og da sier jeg at du trekker fra forholds-verdien alle mennesker som ikke bor sammen. Jeg syns faktisk det er ufornuftig å flytte sammen med Gud og Hvermann bare for å bli seriøse. Kan man ikke ha et seriøst forhold UTEN å bo sammen, så kan man jaggu ikke ha det når man bor sammen heller.

Courtship My ASS!

Skrevet

Særbo er ikke når man er kjærester og bor hver for seg - da er man "bare" kjærester ;). Særbo blir man først når man gifter seg (eller inngår partnerskap) og velger å bo hver for seg.

http://www.ordnett.no/ordbok.html?search=%20s%E6rbo%20&publications=23

Jeg vet at mange kaller andre ting for særbo i dag, men dette er alså den riktige definisjonen på ordet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...