Særbo

[Steinar40]

Jeg leser at flere her syns særbo virker attraktivt av en eller annen grunn.

Og da lurer jeg på hvorfor det?

Som jeg ser det er man da i praksis singel, og hele poenget med parforholdet er borte.

Vil du leve særbo fordi du er bortskjemt og lat?

Klarer du ikke å tilpasse deg et annet menneske?

Eller er det en helt annen grunn?

[Cata]

Vil du leve særbo fordi du er bortskjemt og lat?

Klarer du ikke å tilpasse deg et annet menneske?

Eller er det en helt annen grunn?

Hvem pokker skal skjemme meg bort og gjøre husarbeidet for meg hvis jeg er særbo? Nei, det er definitivt ikke derfor jeg vil være særbo.

Det har mer med muligheten til å kontrollere eget liv å gjøre, så i så måte har det elementer av at jeg ikke klarer å tilpasse meg et annet menneske. Og jeg er faktisk også i tvil om hvorvidt "det andre mennesket" kan eller vil tilpasse seg meg.

Jeg er dessuten kommet opp i "bagasjealderen", dvs. den alderen der man gjerne har litt bagasje i form av hus og hjem og barn fra tidligere forhold osv. og jeg ser for meg at det ikke er bare bare å stifte nytt felles hjem med all den bagasjen. Da må begge to være villige til å selge det som kanskje har vært ens hjem i lange tider for å starte på nytt med felles hjem. Jeg tviler på at det er noen god løsning å flytte samme i noe som har vært den ene partens hjem i mange år. Det vil altfor lett bli til at innflytteren føler seg som en evig gjest.

Takke meg til lykkelig særboerskap med fri flyt mellom de to hjem .

[Darthe]

Vil tro det er forskjellig hvilken bakgrunn man har, hvor godt man liker dette. Kanskje har man et langt ekteskap/samboerskap bak seg, og synes det er deilig å være "herre i sitt eget hjem". Man kan godt få et forhold til å funke godt med å bo hver for seg, men det tror jeg er avhengig av at man ikke har bodd sammen før. Dette har jeg selv erfaring med..

Selv flyttet jeg og samboeren min fra hverandre for å bli særboere. (Lang historie, men det var det beste da, med "mine og dine barn") Dette er to år siden, og vi synes dette er tungt, og gleder oss stort til å flytte sammen igjen. Vi føler hverdagen blir tyngre av dette, med at man har ansvaret for ALT alene, selv om man er i et forhold. Og ikke minst er det økonomisk tungt for oss begge.

Men nå skal vi snart flytte sammen igjen, og er glad for det )

[Gjest AnonymBruker]

Mange velger denne løsningen pga av barn og at det rett og slett er vanskelig å bo sammen pga barnesavær, skoler og avstander.

Jeg er en 50% mamma og kan ikke flytte hvor som helst utenfor skolekretsen uten at jeg frarøver mine barn mye. Slik vi bor nå kan de gå fritt mellom hjemmene ha de samme vennene og ikke minst gå på skolen de alltid har gått på. Treffer jeg en annen med barn så er det mye som skal tilpasses rett og slett og jeg vil ikke at verken mine barn eller en evt partners barn skal bli frarøvet, venner eller særtid med en av foreldrene.

Møter jeg en som bor noenlunde på samme plass som meg, der vi kan kjøpe noe sammen uten at noen av barna blir skadelidene, ja da ville jeg helt klart valgt samboerskap. Men da ville jeg nok valg særeie hvis den økenomiske fordelingen var skjev, ikke fordi jeg skal ha mest mulig, men rett og slett vite at jeg klarer å stå på egene ben hvis noe skjer og ikke minst for å sørge for barna mine hvis noe skjer meg.

Jeg tro jeg kunne levd i særboerskap, hvis dette var den eneste løsningen fram til ungene ble større, men jeg vil tro jeg hadde savnet det å kunne dele hele hverdagen min med en partner.

Som singel er det ofte det å komme hjem til noe, prate om dagen som har vært, ha en å rådføre seg med, diskuterer med, nærheten, le sammen med osv osv man savner og hvis man da er så heldig å møte en, er det jo klart at man på sikt ønkser å tilbringe mer og mer tid sammen.

[sebra]

jeg kunne tenkt meg og leve som særboer fordi jeg blir fort lei folk.og jeg synes det er deilig og ha ett sted for meg selv hvor jeg kan trekke meg tilbake og være helt alene.

[Delilah :-)]

Det er en helt annen grunn

[babord]

Sånn som jeg har det nå kunne jeg aldri tenkt meg å ikke bo sammen med kjæresten min. Jeg ser på han som min nærmeste familie og føler at vi to hører sammen og skal tilbringe resten av livet sammen, og da blir det unaturlig å ikke bo sammen. I tillegg er det han jeg ønsker å se når jeg våkner, og når jeg kommer hjem fra jobben.

Men vi har ingen mine og dine barn, og eier leiligheten vår sammen, vi har ikke vært gift før og har ingen forpliktelser på den måten.

Skjønner at det kan være greit å bo hver for seg med hensyn til barn og andre forpliktelser. I tillegg tenker jeg at et forhold mellom voksne mennesker som har 'prøvd' før kanskje tar litt lenger tid før det blir så nært som mellom 'den første store kjærligheten', at man kanskje er litt desillusjonert og mer opptatt av å beskytte seg selv.

[Gjest Tidssone]

Jeg skal være særbo helt til det dukker opp en mann med brede skuldre og fine armer.

[Steinar40]

Hvem pokker skal skjemme meg bort og gjøre husarbeidet for meg hvis jeg er særbo? Nei, det er definitivt ikke derfor jeg vil være særbo.

Det har mer med muligheten til å kontrollere eget liv å gjøre, så i så måte har det elementer av at jeg ikke klarer å tilpasse meg et annet menneske. Og jeg er faktisk også i tvil om hvorvidt "det andre mennesket" kan eller vil tilpasse seg meg.

Jeg er dessuten kommet opp i "bagasjealderen", dvs. den alderen der man gjerne har litt bagasje i form av hus og hjem og barn fra tidligere forhold osv. og jeg ser for meg at det ikke er bare bare å stifte nytt felles hjem med all den bagasjen. Da må begge to være villige til å selge det som kanskje har vært ens hjem i lange tider for å starte på nytt med felles hjem. Jeg tviler på at det er noen god løsning å flytte samme i noe som har vært den ene partens hjem i mange år. Det vil altfor lett bli til at innflytteren føler seg som en evig gjest.

Takke meg til lykkelig særboerskap med fri flyt mellom de to hjem .

Antar at det første du skrev om husarbeid var en kilevink til meg hehe

Jeg ser poenget ditt med "bagasje". Men at begge skulle måtte selge hvis ett sted er passelig, kan jeg ikke helt se. Derimot kan vel fort begge bosteder bli for små hvis begge kommer med "bagasje". Det er ikke så helt lett i denne praktiske verden vi lever i, nei.

Jeg kan også forstå at man kan leve særbo i 1-2 år mens man finner ut om man virkelig vil dele livet i sammen. Dette vil alltid være fornuftig uansett. Hvis ikke den ene parten er uteligger da

Men hvis man bare skal fortsette å bo særbo år ut og år inn, så kan man jo like godt brenne penger på bålet. Samt at man mister alle fordeler av å kunne samarbeide. Mener jeg.

[Steinar40]

Det er en helt annen grunn

Og den er selvfølgelig hemmelig da?

[Gjest Blondie65]

Som jeg ser det er man da i praksis singel, og hele poenget med parforholdet er borte.

Hva mener du med den setningen? Man er ikke singel når man er i et forhold. Det betyr bare at man velger å ha to adresser, enten permanent eller for en periode.

Det er også et økonomisk aspekt i dette for de som er enke/enkemenn eller har barn - de mister en del goder dersom de deler adresse med sin nye partner.

[Gjest Tidssone]

Hvorfor kan man like godt brenne penger på bålet?

Er målet med å ha en kjæreste å spare penger, eller å ha en å føle nærhet til osv?

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår heller ikke denne trangen til å løpe fra et samboerskap til det neste nærmest uten å trekke pusten i bakken.

Noen jeg kjenner flyttet sammen etter bare noen uker - svusj. Etter 2 år var det slutt. Det burde aldri blitt dem, noe de hadde skjønt før dersom de hadde brukt litt bedre tid. Det var lett å se utenfra.

Har mer respekt for de som bruker tid og da også som særbo med hyppige overnattingsbesøk hos hverandre. Og enda mer er dette viktig når det er barn i bildet.

[Steinar40]

Jeg skal være særbo helt til det dukker opp en mann med brede skuldre og fine armer.

Ja, du er tydeligvis ikke mye kravstor i hvert fall.

Og forhåpentligvis fortsatt under 25 år gammel

[Gjest Tidssone]

Ja, du er tydeligvis ikke mye kravstor i hvert fall.

Og forhåpentligvis fortsatt under 25 år gammel

Tydeligvis ikke særlig kravstor er helt korrekt.

[Steinar40]

Hva mener du med den setningen? Man er ikke singel når man er i et forhold. Det betyr bare at man velger å ha to adresser, enten permanent eller for en periode.

Nei, jeg forstår det, men jeg tenkte bare på at det ikke blir så veldig stor forskjell i praksis fra å være singel.

Det er også et økonomisk aspekt i dette for de som er enke/enkemenn eller har barn - de mister en del goder dersom de deler adresse med sin nye partner.

Ja, men en felles økonomi (når begge jobber) vil vel vanligvis mer en kompensere for dette tapet. Så vidt jeg vet da i hvert fall ...

[Steinar40]

Hvorfor kan man like godt brenne penger på bålet?

Er målet med å ha en kjæreste å spare penger, eller å ha en å føle nærhet til osv?

Selvfølgelig det å føle nærhet til osv., men det skader vel ikke hvis begge får bedre råd også?

[Gjest Blondie65]

Ja, men en felles økonomi (når begge jobber) vil vel vanligvis mer en kompensere for dette tapet. Så vidt jeg vet da i hvert fall ...

Og hvis ikke begge jobber fullt? Men hun f.eks. mottar stønader som er avhengig av at hun er særboende?

En enke/enkemann kan jo være i pensjonsalder, og mister da alle rettigheter i forhold til etterlatte pensjon.

[Steinar40]

Og hvis ikke begge jobber fullt? Men hun f.eks. mottar stønader som er avhengig av at hun er særboende?

En enke/enkemann kan jo være i pensjonsalder, og mister da alle rettigheter i forhold til etterlatte pensjon.

Nå er jo ikke penger alt heller da vettu

Nei, den praktiske verden er ikke helt enkel som sagt.

Jeg mener man skal ha en felles økonomi. Altså ikke når det gjelder sparing, men månedlig innkomst.

Da blir jo hun kompensert igjennom hans lønn.

Enke/enkemann i pensjonsalder blir nok litt vanskeligere sikkert.

[Gjest Blondie65]

Nå er jo ikke penger alt heller da vettu

Nei, den praktiske verden er ikke helt enkel som sagt.

Jeg mener man skal ha en felles økonomi. Altså ikke når det gjelder sparing, men månedlig innkomst.

Da blir jo hun kompensert igjennom hans lønn.

Enke/enkemann i pensjonsalder blir nok litt vanskeligere sikkert.

Jeg tror nok at de som velger særbo av økonomiske grunner har tenkt godt gjennom dette. For de i pensjonsalder hjelper det fordømt lite at de er to om utgiftene fordi de begge taper noe sinnsvakt - for all fremtid på samordning.

For enke/enkemanns stønad er det en inntekt som blir borte - men jeg husker ikke hvor stor denne er. Jeg synes det er rart at denne blir borte - ektefellen er ikke dukket opp igjen og man har allerede betalt inn skatt før man dør.

Pensjonssamordningen er bare råtten.