Lenge borte fra partneren?

[Gjest Usikker og trist]

Hei!

Her har kjæresten og den kommende samboeren bestemt seg for å studere i England skoleåret 2011/2012, vet det er lenge til, men jeg vet ikke hvordan jeg skal greie å takle det. Når jeg er alene og får tid til å tenke så gjør jeg ikke annet enn å gråte.

Er det noen som har vært borte fra kjæresten så lenge av gangen og kan fortelle meg hvordan de opplevde det?

Vil gjerne høre det positive og det negative

I tilegg stopper det meg litt i det å flytte sammen med han, for da har jeg ikke råd til å holde leiligheten når han reiser bort og må mest sannsyling finne meg familie og bo hos et helt år Selge alt av møbler osv..

[Bintou]

Siden 1. mai i fjor har jeg og kjæresten kun hatt telefon-, nett- og feriekontakt. Fordelen dere har er at dere vet akkurat når han kan komme tilbake, og kan planlegge litt basert på det. Vi venter på visum fra UDI, og de sier det tar 12 mnd'er, men det kan ta mer og vi håper jo hele tiden det skal gå fortere. Han kan ikke søke på jobber før han er i landet, og når det er vet vi ikke. Jeg kan ikke begynne å se på ny leilighet før jeg vet han er i jobb.. Dere kan telle ned dager og vite når dere kan starte livet deres for fullt sammen.

Ett år går fort - nå har det jo gått ett år for oss, hadde ikke trodd det skulle gå så lang tid, men vi har jo klart oss. Til England kan du reise relativt rimelig, og du vil jo sikkert kunne bo gratis hos han (vet ikke hvordan det er med dorm room osv), og han kommer helt sikkert til å kunne komme masse på besøk. Se på det litt som en test, det er ganske utrolig hvor sterkt ett forhold blir av å gjennomgå den påkjennelsen avstanden er. Jeg og kjæresten har blitt mye flinkere til å snakke om ting, vi er nødt til å stole 110% på hverandre. Så lenge dere begge er fast bestemt på at det skal være dere to, og at dette er en periode, så kan jeg ikke se at den tiden vil kunne bli noe annet enn positivt for forholdet "in the long run". Uansett masse lykke til, altså! Dere klarer det hvis dere vil

[Rosalie]

Ett år er ikke spesielt lenge. Så dersom dere er ment for hverandre, kommer det til å gå så bra, så.

[Ma03]

Siden 1. mai i fjor har jeg og kjæresten kun hatt telefon-, nett- og feriekontakt. Fordelen dere har er at dere vet akkurat når han kan komme tilbake, og kan planlegge litt basert på det. Vi venter på visum fra UDI, og de sier det tar 12 mnd'er, men det kan ta mer og vi håper jo hele tiden det skal gå fortere. Han kan ikke søke på jobber før han er i landet, og når det er vet vi ikke. Jeg kan ikke begynne å se på ny leilighet før jeg vet han er i jobb.. Dere kan telle ned dager og vite når dere kan starte livet deres for fullt sammen.

Ett år går fort - nå har det jo gått ett år for oss, hadde ikke trodd det skulle gå så lang tid, men vi har jo klart oss. Til England kan du reise relativt rimelig, og du vil jo sikkert kunne bo gratis hos han (vet ikke hvordan det er med dorm room osv), og han kommer helt sikkert til å kunne komme masse på besøk. Se på det litt som en test, det er ganske utrolig hvor sterkt ett forhold blir av å gjennomgå den påkjennelsen avstanden er. Jeg og kjæresten har blitt mye flinkere til å snakke om ting, vi er nødt til å stole 110% på hverandre. Så lenge dere begge er fast bestemt på at det skal være dere to, og at dette er en periode, så kan jeg ikke se at den tiden vil kunne bli noe annet enn positivt for forholdet "in the long run". Uansett masse lykke til, altså! Dere klarer det hvis dere vil

Vi har nok større fordeler enn dere ja, men jeg må jobbe + at jeg studerer fulltid, så det blir ikke så lett for meg å reise dit, i tilegg lider jeg av sterk klaustrofobi og sliter med å ta fly, men må man så må man vel. Han kommer bare hjem den julen, men den må vel tilbringes hjemme hos hans mor, og da sier det seg selv hvor mye kjærestetid man før.

Men en får vel bare prøve som en test..

Takk for svar og håper det ordner seg for dere veldig raskt

Forresten så er det TS ja, glemte at jeg ikke var logget inn på første innlegg

Endret 18. april 2010 av Ma03

[Gjest Badabing]

Ett år er ikke spesielt lenge. Så dersom dere er ment for hverandre, kommer det til å gå så bra, så.

Enig i denne. Så lenge man er ung, vil det ofte kunne være perioder man bor borte fra hverandre. Jeg har vært på utveksling, samboeren min har studert en periode på andre kanten av landet etc. Vi har snart vært sammen i 6 år på tross av dette. Vi har kommet fram til at vi må gjøre våre greier for å få den karrieren vi vil ha, så vi prøver bare å legge det til rette for hverandre på best mulig måte. Jeg tror det er verre å stoppe hverandre fra å oppfylle drømmer, enn å ha et avstandsforhold en periode.