Gått ut av et langvarig forhold.

[Skrika89]

Jeg valgte å avslutte et ca 6 års langt forhold forrige måned. Jeg har flyttet ut og hele den pakka der. Nå burde jeg føle meg bra. Jeg savner han ikke, tror jeg. Jeg elsker han ikke. Jeg bryr meg selvfølgelig om han fordi han har vært en viktig del av livet mitt, men jeg kan ikke si at jeg er glad i han på den måten lenger. Men alikevell noen ganger stikker det til skikkelig når jeg tenker på han, eller hører ting om han. Får nesten litt sånn panikk følelse. Har noen av dere opplevd dette? Er det vanlig? Pleier det å vare lenge? Jeg er 21 år, og dette er første gang jeg har gjort det slutt med noen.

[Marabou]

Javisst! Helt normalt. Det er tross alt en helt ny hverdag, som man trenger tid til å bli vant til. Og det kan sitte i lenge, særlig om man forblir ufrivillig singel en stund.

Også vanlig å savne og innbille seg at man ønsker tilbake, når man plutselig er alene igjen. Man husker det positive og glemmer alle grunnene til at det ikke funket, det virker liksom litt enklere og tryggere enn å finne seg til rette på egenhånd der ute..

Selvfølgelig finnes det tilfeller der man faktisk finner ut at det var feil å gå. Men det er nok lurt å bestemme seg for å bruke tid for seg selv og fokusere på sitt nye liv, selv om man kjenner disse stikkene i hjertet av og til.

[Gjest Trajan]

Jeg var sammen med samme jente\kvinne fra jeg var 13 til 25. Og jeg følte frihet da det ble slutt mellom oss. En frihet jeg ikke tidligere hadde følt

[Lykkelitenen]

kjenner igjen friheten. 4,5 gode år, men det gikk ikke lenger. Trist, men samtidig deilig å kunne være fri og kjenne på sine egne personlige behov igjen. Glad i han fortsatt, men på en helt annen måte. Nå har jeg funnet meg en ny glede i livet mitt og kan kjenne på den nyforelskede følelsen jeg hadde glemt Det ordner seg alltid til slutt

[Gjest AnonymBruker]

Jeg står i dine sko her og nå..brutt ut etter 11 år sammen. Han var min første kjærlighet så det er uvant og litt rart. Jeg har også tider det jeg lurer på om jeg er på rett vei... men jeg tror at det vi engang hadde er forbi.

Lykke til fremover

[Gjest Tussa]

Jeg valgte for om lag 2 mnd siden og gjøre det slutt med min kjæreste gjennom nærmere 5 år, og samboer nesten like lenge. Det var litt rart og ta den endelige beslutningen, men det var utrolig befriende og godt. Nå er jeg utrolig lykkelig i selskapet av meg selv når jeg er hjemme, for jeg både jobber, går på skole og prøver og få tid til venner og det sosiale, og tiden flyr i fra meg.

Etter ting som har skjedd i overgansfasen og i ettertid, ønsker jeg nå heller ikke og ha noe mer med han og gjøre, og har det bare utrolig godt med meg selv nå, og jeg vet det er over.

Du er bare 21 år, og du har hele livet foran deg. Tro meg, det blir bedre, mye bedre. det er nok bare litt uvant.

[Gjest brutal_mann]

Ta en avgjørelse, stå for den, og se deg aldri tilbake. Fortid er historie som en ikke kan gjøre noe med, fremtiden er der for å brukes.

[Skrika89]

Takk for tilbakemeldinger! Jeg tror nok jeg har tatt rett avgjørelse, og ja jeg skal nok stå for den. Men jeg kjenner det er ekkelt når jeg plutselig får panikk og har mest lyst til å ringe han og be han hente meg hjem, men jeg gjør det ikke. Biter tenna sammen og venter til det går over, og det gjør det jo. Og når jeg først har det bra, har jeg det BRA. :)Bedre enn noen gang..