Delt bosted

[Gjest AnonymBruker]

Delt bosted?

Når mener dere at det kan være aktuellt for et barn? Ved hvilken alder, f.eks. Hvordan må foreldrene være? Hva er viktig?

Etter hva jeg har lest meg opp på bør også foreldrene ha god kommunikasjon, samt. samarbeidsevne og bo i nærheten av hverandre?

Min sak:

Jeg nekter delt bosted for en nyfødt. Vi bor cirka 20 minutter unna hverandre med bil (for dem som har bil), og en time med kollektivtrafikk. Dvs, at dersom barnet skulle få delt bosted vil det miste omgangskretsen sin ved starten av barnehage og skole 50% av tiden. Vi har verdens verste kommunikasjon med hverandre. Når jeg sier meningen min får jeg konstant kjeft om at jeg tar feil, at jeg er en dritt osv. for å ikke være enig med han (f.eks angående dette temaet).

Jeg har ikke tatt opp temaet for overnattinger hos far, og at det er uaktuellt før han fyller et år, fordi jeg orker ikke lage saken enda større, ennå.

[Gjest Gjest]

Jeg mener delt bosted ikke bør være aktuelt før barnet er nærmere 2 år. Fram til da er det viktig med mye samvær med far.

Fars meninger om mor er forøvrig ikke viktig for omsorgen av barnet. Men om det er en strøm av negative kommentarer om mor til barnet (eller om far til barnet) bør barnet skjermes for dette.

[Gjest imli]

Etter min meining er delt bosted heilt uaktuelt for ungar under skulealder...

[Miss Puddel]

det er jo iallefall uaktuelt så lenge du for eksempel ammer...

[Gjest AnonymBruker]

Et nyfødt barn trenger stabilitet. Jeg synes ikke det kan bli snakk om delt bosted før om mange år. Frem til det må far bare innse at han får samvær, men ikke delt omsorg ved å ha babyen boende hos seg.

Dette høres ut som kan bli et problem å løse dere imellom ettersom det høres ut som om dere ikke har den beste tonen dere imelllom, men du kan jo trøste deg med at du kan velge å kun ha kontakt med han gjennom de som styrer med meglingen i slike barnesaker. Hjerneteppe hva de heter akkurat nå. De vil uansett fortelle han hvor skapet skal stå.

[Gjest AnonymBruker]

Trådstarter

Gjest 1:

To år? Er det ikke litt tidlig? Eller? Hvis man skal tenke i forhold til barnets utvikling?

Nei, det er korrekt at det ikke har noen sammenheng om hva far mener om mor.

Det sier derimot noe om hvilke samarbeidsevner vi har. Dersom vi skulle ha delt foreldreansvar vil det stadig ende med konflikter, og krangler ved uenigheter. Videre handler det også om at dersom vi skal ha delt omsorg vil barnet havne i skyteilden fordi far er irritabel over situasjonen. Jeg syns ikke at noen barn skal utsettes for den slags.

Imli:

Det er den meningen jeg også har oppgjort meg, men jeg var pirret av nysgjerrighet på andre sine synspunkter.

Miss Puddel:

Ikke i følge han, men jeg står på mitt.

Anonymbruker 23.48:

Jeg håper han vil innse det. I mitt hodet er det så uaktuellt med delt omsorg for et nyfødt barn, at jeg skjønner ikke hvordan han kan foreslå det!

Tenker du på familievernkontoret? Forteller de han hvor skapet skal stå? Det hadde vært fantastisk dersom noen andre enn meg sa det til han. Er det forskjell på mekling og familierådgivning, forressten?

Videre vil jeg si tusen takk for alle svarene jeg har fått:) Setter stor pris på det:)

[Gjest AnonymBruker]

Ja, familievernkontoret! De ser på barnets beste og vil fortelle han at han kan ikke f.eks kreve at en baby skal bo hos han selv om dere har delt foreldreansvar. Noen synes kanskje dette er urettferdig, men som nevnt, en baby trenger stabilitet, og å bli kastet rundt mellom 2 hjem er ikke noe godt grunnlag for et lite menneske som skal vokse og gro.

Mener det var en temmelig lik tråd her inne for ikke så lenge siden, hvor en far krevde at datteren han ikke hadde sett noe særlig til siden fødselen "krevde" at han skulle han sine 10 uker pappa-permisjon før ungen var fylt 1 år. Noe som enhver kan forstå ikke kommer til å gå, at far som barnet ikke er kjent med plutselig tar barnet med seg. Uansett, i den tråden sto det masse nyttig.

[Gjest AnonymBruker]

Så lenge dere ikke er gift har han veldig lite å fare med.

Han har i utgangspunktet bare krav på annenhver helg og en dag i uken og litt i feriene. Men dette er ikke før barnet er eldre uansett. For far har kun krav på kontakt hjemme hos mor så lenge hun ammer barnet.

Det er ingen som vil ta et spedbarn fra sin mor.

Kontakt familieverkontoret. De er der for de foreldre som ikke klarer å bli enige på egenhånd, de vet hva hver enkelt av dere kan "kreve".

Svar kopiert fra denne tråden:

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140162082

Barnet er ikke født ennå? Skal dere ha barnet annenhver dag? Du må ikke engang tenke på det dersom det er snakk om en uke hos deg og en uke hos ham. Det er omsorgssvikt!!! 50/50 er IKKE en bra løsning for et nyfødt barn. Barn bør være minst 3 år før foreldrene så mye som tenker på den løsningen. Husk at det første leveåret er barnet like avhengig av deg enten det er utenpå eller inni magen. Det kan ikke være særlig lenge borte fra deg.

Barnefar kan kreve ja, men det bør du ikke gå med på. Bare si nei og ikke diskuter mer. La han begjære mekling og ta saken til retten om så. Barnefar truer med dette for å trakasere deg. Hvis han tar den saken til retten, er det for det første ingen domstol i dette landet som dømmer 50/50 uansett alder, det kan de ikke. Det er høyst sannsynlig at retten ville dømme et par timer samvær i uka MED MOR TILSTEDE den første tiden med gradvis opptrapping. Det har jeg fra en dommer i tingretten.

Du kan risikere at helsesøster melder deg til barnevernet dersom hun får høre at dere har den ordningen. Har hørt om de som har avtalt 50/50 for en liten baby og laget avtale på familievernkontoret og de ble meldt til barnevernet med begrunnesle at de ikke var istand til å se hva et så lite barn trenger og at den typen avtale ikke egner seg for et så lite barn.

Husk at han har ikke rett på permisjon, de ukene overføres til deg. Du kan gi dem til han dersom du ønsker det, men det er ikke noe han har krav på.

For all del, gå ikke med på delt omsorg for en nyfødt baby. Jeg er selv utdannet pedagog, og ingen fagpersonell anbefaler delt omsorg for en baby amming eller ei! Små babyer skal ha ro og være i nærheten av sine omsorgspersoner, og kan ikke foreldrene bo sammen så skal babyen være hos mor. Vi må slutte å innbille oss at det er mulig å være likestilt i forhold til så små barn.

Hadde far hatt muligheten til å være gravid så skulle selvsagt han hatt barnet, men slik er det nå engang ikke, enten vi liker det eller ei.

En annen ting som er svært vesentlig for å kunne praktisere delt omsorg er at foreldrene bor i nærheten av hverandre, og at de er i stand til å samarbeide. For barn er det svært traumatisk å leve med foreldre som er i stadig konflikt med hverandre.

Når det gjelder større barn kan delt omsorg være egnet, så sant konfliktnivået ikke ligger helseskadelig høyt. Jeg synes vi snakker mer og mer om foreldres rettigheter i Norge i dag. Alle bør merke seg at når det gjelder barn så har foreldrene plikter mens barna har rettigheter.

Når det er sagt så er det viktig for barn i alle aldre å ha kontakt med far. Derfor anbefaler familivernkontorene korte og hyppige samvær den første tida.

Barnet skal alltid stå i sentrum, og derfor bør fedre som aldri har bodd sammen med barnets mor også forstå at da tar det lengre tid å etablere kontakt med barnet.

[Gjest Gjest]

Trådstarter

Gjest 1:

To år? Er det ikke litt tidlig? Eller? Hvis man skal tenke i forhold til barnets utvikling?

Hei igjen. Gjest 1 er tilbake

Det er kansje nettopp for barnets utvikling det er viktig at barnet får mye samvær med far den første tiden. Det er i denne tiden barnet bygger grunnleggende relasjoner til samværsforelder, og uten en god kontakt de første årene vil du risikere å ha ALT ansvar senere når barnet blir eldre. I tillegg risikerer du at barnet beskylder deg for at barnet aldri fikk bygd relasjoner til pappan sin. Også fagfolk er enig om mye samvær de første årene, men det er noe diskusjon mht hvor tidlig delt omsorg bør praktiseres, Noen fagfolk sier 2 år, andre seier 3 år. De mest skeptiske fagfolkene sier 5 år. Slik jeg ser det vil det være vanskeligere å bygge trygghet for et barn hos pappan etter 5 år enn det er når barnet er 2 år.

Kosen med barnet er naturligvis viktig for deg, men den er like viktig for barn og far.De fleste fedre har mye tid sammen med barnet. Mange fedre står opp om natten i forbindelse med mating og/eller kollik. Mange fedre tar del i oppgaver som mating på deltid, bleieskift, etc. Om barnet IKKE opplever dette med sin egen pappa kan de få samme forhold til sin far som barn hadde for 60-70 år siden, dvs at fedre var ikke-eksisternde i forhold til hjemmeværende mødre. Nå er imidlertid ikke mødre hjemmeværende som tidligere. Også derfor må barn bygge et sterkt forhold til sine fedre.

Nei, det er korrekt at det ikke har noen sammenheng om hva far mener om mor.

Det sier derimot noe om hvilke samarbeidsevner vi har. Dersom vi skulle ha delt foreldreansvar vil det stadig ende med konflikter, og krangler ved uenigheter. Videre handler det også om at dersom vi skal ha delt omsorg vil barnet havne i skyteilden fordi far er irritabel over situasjonen. Jeg syns ikke at noen barn skal utsettes for den slags.

Om du ønsker å nekte en oppegående far foreldreansvar sier det helt klart noe om hvilke samarbeidsevner du har. For dette med foreldreansvar er noe far GARANTERT vil få om han er "sånn halveis oppegående". Å nekte han dette vil derfor sette deg i et veldig dårlig lys ovenfor eventuell dommer. Etter at far har fått foreldreansvar i domstolen vil han senere bruke din negative holdning mot deg ved senere anledning.

Det er imidlertid viktig at du skiller mellom delt foreldreansvar og delt omsorg. Sjekk dette på nettet eller hos en familierådgiver slik at du er oppdatert på disse to uttrykkene.

For meg synes det som om du også er "irritabel over situasjonen". Nå har ikke far uttalt seg, men det er ikke uvanlig at fedre blir irritable om de nektes foreldreansvar og mye samvær. Om du skal få til et godt samarbeid med far på sikt bør du legge til rette for dette allerede nå.

[Gjest AnonymBruker]

Såklart bør far få bygge et forhold til sitt nyfødte barn, men å kreve å skal "ha" babyen for seg selv i dagesvis som nyfødt, så er det bare helt hull i hodet. Sånn er det bare, selv om det er like mye hans unge så kommer moren først når barnet er nyfødt.

[Gjest AnonymBruker]

du vet at om du ikke vil ha noe mer med ham å gjøre KAN du hevde at far er ukjent så har han ikke noe krav på samvær i det hele tatt...

Men det er klart at da kan du heller ikke kreve noe av ham...

har bekjente som har gjort det etter at hun opplevde før fødselen skulle sitte barnevakt for en treåring og sovnet fra hele ungen...