Avstandsforhold/forelskelse

[Gjest UsikkerGjest]

Hei!

Håper noen av dere kan hjelpe meg med gode råd og håp!

Litt bakgrunnsinfo:

Jeg er 27 år, og i fjor sommer møtte jeg en fantastisk gutt, like gammel som meg, på internett. Vi møttes bare 2 ganger i fjor pga stor avstand, men fikk god kontakt. Det var date nummer 1 og 2. Vi er begge fornuftige og tålmodige mennesker og vil bli skikkelig kjent før vi tar noen valg, så vi er enda ikke sammen.

Like før jul reiste han nedover i europa pga. studier, og siden det har vi snakket veldig mye på Skype og MSN. Det er først i løpet av disse avstandssamtalene at vi virkelig ble forelsket i hverandre.

Men nå har jeg begynt å bli veldig usikker på mine egne følelser. Problemet er at jeg ikke skjønner hvorfor - jeg finner ingenting jeg ikke liker ved han, og ingenting har endret seg siden vi møttes. Jeg skjønner det ikke.

Jeg stoler 100% på han, og ønsker så sterkt at dette skal fungere. Vi møtes igjen når han kommer hjem til sommeren.

Usikkerheten er verst når vi ikke prater sammen. Når vi er midt i en samtale smelter jeg som regel og havner på den berømte rosa skyen-- men ikke lenge etter vi har sagt farvel for kvelden, faller jeg ned på jorda og blir usikker - kommer det til å fungere når vi møtes? Gleder jeg meg -egentlig- til å se han igjen? Vil det egentlig være så godt å gi han en klem når vi møtes?

Når jeg depper som verst er svaret nei på alle disse spørsmålene. Klarer jeg derimot å holde meg positiv en periode, ser jeg lysere på det.

Om det skulle være slik at forelskelsen har dabbet av, kan jeg rett og slett ikke akseptere at en kroppslig/biologisk reaksjon skal kunne styre om vi er rette for hverandre. Jeg vil kjempe for dette.. Det er så fælt å tenke på at noe så godt skal kunne ende galt på grunn av kroppen min- mot min vilje, mot mitt ønske.

Jeg har heller aldri grått så mye før - noe som også skulle tale for at det finnes følelser her som jeg ikke klarer å omfavne akkurat nå på grunn av usikkerheten?

Spørsmålet mitt er altså;

Er det noen som har lignende erfaringer med avstandsforhold, der det endte godt? Jeg trenger input som gir meg håp, som gir meg evne til å holde på de gode følelsene også når vi ikke prater sammen!

Det er viktig å presisere at jeg ikke på noen måte er usikker på han - stoler 100% på han, og vet at han ikke er usikker på sine følelser. Og vi er helt åpne om dette. Vi har pratet mye om det og jeg får ut alt jeg føler. Det er altså bare min egen store usikkerhet det står på.

Jeg har ingen erfaring med slikt og vil gjerne høre gode råd av dere som har vært borti lignende

På forhånd tusen takk!

[hysteria]

Det er vel ikke så greit å vite når du nesten aldri har møtt ham, men bare snakket med ham på skype og msn. Du kan ikke tenke på hvordan det er å være sammen med ham nå, hvordan det vil bli å møte ham igjen. Det må du ta som det kommer. Poenget er at du må slutte å engste deg for det som skal komme. Se på det dere har nå og vær fornøyd med det. Ikke stress og ikke tenk på hvordan det blir når dere skal møtes igjen. Kanskje blir det fint, like fint som når dere snakker på msn og skype, men kanskje blir det helt annerledes. Mest sannsynlig ikke, spør du meg, men det får du ta som det kommer. Det virker som om du liker ham godt og jeg synes du skal slutte å bekymre deg og heller leve i nuet. Om du derimot er sikker på at du IKKE liker ham, må du jo bare kutte kontakten, men det virker ikke som det er det som er saken her. Det at du er usikker, tror jeg har med å gjøre at du tenker og analyserer for mye. Ta det for det det er og lytt til deg selv. Lykke til