Føler meg sviktet av vennegjengen

[Jade]

Jeg så noen med en nydelig Mercedes cabriolet isted. Jeg kjente at jeg ble litt misunnelig da. Men ellers så sliter jeg ikke så veldig

Men jeg lurer på hvordan det gikk med TS (trådstarter). Har du funnet ut av det? Var det en uheldig tilfeldighet, eller fortsetter det på samme måten nå også?

[Mette]

Tråden er ryddet Mette Forumansvarlig

[Gjest Enny]

TS:

Skjønner godt at du ble skuffa. Hadde jeg også blitt. :/

[Gjest Gjest]

Ikke bry deg, livet er fullt av halvskeive mennesker som kun ser seg selv, sikt høyere du

[Kamikatze]

Hvis fetteren din og syv såkalte venner svarer unnvikende og unnskylder seg når du lurer på om de skal ut, er det muligens en ide å gå i deg selv, for å finne ut om de synes det er like artig å ha deg med seg ut, som du synes det er å henge med dem?

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Skya (mod)

[Gjest Gjest]

Jeg har glemt en venninne en gang:

Vi skulle på fest hjemme hos en jente hun ikke kjente så godt. Jeg glemte å ringe henne i det jeg dro hjemmefra, rett og slett fordi jeg var veldig sent ute.

Vi var flere venner som reiste med samme buss til festen. Venninnen min skulle likevel bli kjørt, så ingen av oss stusset noe på at hun ikke var med.

Da vi kom fram, var festen allerede i full gang, med mange kjente tilstede. Festen var helt forrykende - og siden så mange venner var samlet der, var det nok heller ingen som la merke til at den "siste" venninnen vår IKKE var der.

Det viser seg altså at ingen av oss husket på å ringe henne for å si at vi dro hjemmefra, ingen hadde gitt henne adressen, og ingen av oss la merke til at hun var savnet.

Til tross for at hun var en god venninne, med en selvfølgelig plass i gjengen.

Hun satt altså hjemme, pyntet og klar. Med drikken pakket. Hennes mor stod klar for å kjøre henne, men ingen telefon kom. Alt var visst ganske så trist.

Den dag i dag skjønner jeg ikke hvordan vi kunne glemme henne, men det skjedde.

Vi mente virkelig ingenting vondt med det, og vi hadde fryktelig dårlig samvittighet.

[Gjest Dainty]

Hvis fetteren din og syv såkalte venner svarer unnvikende og unnskylder seg når du lurer på om de skal ut, er det muligens en ide å gå i deg selv, for å finne ut om de synes det er like artig å ha deg med seg ut, som du synes det er å henge med dem?

Så hvis andre mennesker er uhøflige og bryter avtaler med deg, så er det sikkert deg det er noe galt med? :klø:

Om denne fetteren/vennene har noe imot TS, så burde de være modne nok til å ta dette opp med henne på en skikkelig måte, istedet for å inngå avtaler de ikke holder.

[Gjest Mylian]

Uansett hvem som sa hva, gjorde hva, lovte hva; dine følelser er reelle. Det er kanskje ingen vits i å gjøre noe stort ut av det, men det er lov når alle er rolige å gi beskjed om at du ble såret og lei deg, følte deg glemt. Dine følelser er viktige. Vi føler alle forskjellig. Og det er lov til å fortelle at for deg var det virkelig vondt når du fant ut av det. Bare gjør det enklet uten drama så blir det ryddet opp i. Jeg kjenner meg igjen, det er ikke godt å føle seg sånn, og selv om andre mener at jaja, det er ikke SÅ farlig, så var det nok til å gjøre deg trist. Få det ut på en rolig og saklig måte, så er det lettere etterpå, hvis du vil ta det opp, da. Jeg regner med at dersom dette er venner vil de forstå. Hvis de gjør det igjen må du forholde deg til det på nytt. Enkelte ting er bare misforståelser, likevel kan det gjøre vondt. Finn ut hvordan du vil løse det, og gjør det. Det viktigste er at naget forsvinner og at du føler deg bra. Bare husk å være saklig og rolig dersom du tar det opp, og aldri i sinne... Den siste er nok veldig vrien for meg:) Og så puster vi og sier at det år'ner seg.

Hilsen meg.