Er det meningen at jeg skal ende opp alene, eller er det noe galt med meg?

[Chanel89]

Jeg har aldri vært i et forhold, og jeg er 20 år. Har jo kysset noen gutter, men har ikke skjedd noe mer. Er jo helt greit å være singel til tider, men kan bli veldig ensomt til tider. De fleste vennene mine har type og er lykkelig forelsket, har to venninner som er gift (de er et par år eldre enn meg), og noen som er forlovet! Vil bare være sammen med en jeg er glad i, som jeg vet er glad i meg. Ser på meg selv som en selvstendig jente, folk sier jeg er veldig pen og søt, og er en snill og blid jente, men er sjenert (men er mindre sjenert nå, og har bedre selvtillit enn før). Jeg studerer (er bare rundt 10 gutter i klassen da, men er jo noen), trener på spenst og går på studentlag hver tirsdager og på studentlaget er det jo flere gutter enn det er jenter!

Prøver å prate med guttene på studentlaget, de ser på meg og smiler til meg, hilser når jeg kommer osv, men når jeg prøver å få til en samtale med dem, så bare svarer de på spm, men spør ikke meg om noe, slik at det ikke blir noe samtale:S

Føler som jeg har veldig uflaks når det gjelder kjærlighet, eller er det noe galt med meg? Da jeg var 14-15 år ble jeg kjent med en gutt, men to av bestevenninnene mine "stjal" han på en måte fra meg, og de visste at jeg likte han! Har aldri vært spesielt populær på skolen, da jeg var 18 flørtet jeg med en gutt på jobben som jeg på en måte falt for:S, han synes jeg var kjempesøt, men at jeg var for ung (han var 23 da), han var jo på en måte litt player da:P ble kjent med en ny snill gutt noen mnd senere, men vi bor ALT for langt unna hverandre så kunne ikke skje noe mer (og han sa han likte meg kjempegodt). I september ble jeg medlem av studentlag, og ble interessert i lederen der (han er like gammel som meg, søt og virker kjempesnill), men så fant jeg ut litt senere at han har dame og de har vært sammen i to år:P

Har tilogmed flyttet til et helt nytt sted for å studere for 8 mnd siden, så bor alene nå.

så i januar holdt jeg på med en fyr (i ca. 6 uker), han sa han likte meg kjempegodt, at han var glad i meg og bryr seg om meg, men at han har blitt "kald" pga av et tidligere forhold (der eksen hans behandla han dårlig, hun var utro osv). Trodde det kanskje kom til å skje noe mer mellom oss, men neida:P Han er jo egentlig også en player da, så jeg var jo litt dum som fortsatte å møte han (i fjor lovte jeg meg selv at jeg ikke skulle falle for en player igjen, men jeg ga etter:/).

Hva skjer? Er det meningen at jeg skal ende opp alene?? Burde jeg bare gi opp menn, eller bør jeg lete mer? Blir jo såret av noen av disse guttene, er jo ikke en god følelse. Syns jeg fortjener å være lykkelig forelsket. Er det sant det de sier at "kjærligheten kommer når du minst venter det?" Ville blitt glad hvis noen ga meg litt råd:)

Er ikke ulykkelig fordi jeg er singel, men er ikke lykkelig heller. Har klart meg på egenhånd og føler ikke at jeg trenger en mann/gutt for å føle meg "complete", vil bare dele livet med en spesiell person.

Endret 17. april 2010 av Chanel89

[Gjest Gjest_Michelet]

Slapp av og nyt livet ,du er veldig ung enda De fleste må gjennom mange opp og nedturer når det gjelder datin/forhold før man finner den man ønsker å slå seg til ro med.

Et annet råd : Hold deg vekke fra disse du kaller playere...Går du etter dem ber du nesten om å bli såret

[Hapzen]

Jeg har erfart at den rette kjærligheten kommer med en gang du slutter å lete =)Jeg bestemte meg for å være singel og nyte livet i noen år (da var jeg og 20). Da dukket mannen i mitt liv opp og i dag er jeg lykkelig sammen med han =)

[Vanya]

Kan ikke få understreket dette nok; NYT årene som singel! Du får dem ALDRI tilbake.

Jeg fant en ny ganske snart etter intensiv dating (og et slags forhold!) med en fyr, og jeg skal love at det haglet kommentarer fra venner og bekjente. "Denne gangen bør jeg ta det med ro, hvorfor møtte jeg ham, da?" etc... Sannheten er at jeg hadde planer om å finne meg noen etter hvert, men jeg hadde ALDRI i livet regnet med at det skulle skje så fort. Selv om jeg elsker kjæresten min, merker jeg at jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å være singel og prioritere mine egne behov. Nå er fyren min verdens beste, og jeg er vanvittig fornøyd med ham, men hadde jeg fått valgt NÅR han kom inn i livet mitt, kunne han kanskje ventet en liten stund. Eller, forresten, når jeg tenker meg om, skulle jeg kanskje ikke ønske det likevel.

Poenget er iallfall at du en dag vil savne singeltilværelsen, så selv om det kan virke kjipt nå, så nyt den for alt den er verdt.

[Gjest AnonymBruker]

Hei!

Jeg også føler det akkurat som deg, bortsett fra at jeg er en gutt da Jeg er også sjenert (det er mye verre å være sjenert som gutt enn som jente, btw!) og jeg er heller ikke så veldig populær akkurat.. Jeg er vel "Mr. Nice Guy" som aldri får seg dame.. Jeg har aldri hatt en kjæreste eller gjort noe som helst egentlig med en jente.. Jeg har hatt tilbudet om det , men jeg har ikke villet bli sammen med det første og det beste som har kommet - jeg har kun hatt lyst til å bli sammen med noen jeg virkelig liker, og den personen har ikke jeg møtt enda!

Problemet mitt er at jeg aldri møter noen jenter! Jeg treffer ALDRI jenter på fest eller i andre sosiale sammenhenger. Når jeg er ute så er det med "gutta" på vors og ingen jenter til stedes som regel Jeg føler de fleste kjærestepar treffer hverandre ganske så tilfeldig på fest eller i andre sosiale sammenhenger. Det har aldri skjedd meg, og jeg klarer heller ikke å gå og sjekke opp jenter ute på byen - jeg føler jeg må være litt kjent med dem først

Nå har jeg blitt 21 år og syns det begynner å haste litt! Jeg skal begynne på drømmeutdannelsen min nå til høsten og det blir veldig fint det , men det blir liten tid til å få seg kjæreste, så jeg ser ikke så veldig lyst på å forbedre situasjonen min med det første, akkurat Men jeg håper på å møte den "rette" en vakker dag selvsagt :gjeiper:

[Gjest tronder]

Hei!

Jeg også føler det akkurat som deg, bortsett fra at jeg er en gutt da Jeg er også sjenert (det er mye verre å være sjenert som gutt enn som jente, btw!) og jeg er heller ikke så veldig populær akkurat.. Jeg er vel "Mr. Nice Guy" som aldri får seg dame.. Jeg har aldri hatt en kjæreste eller gjort noe som helst egentlig med en jente.. Jeg har hatt tilbudet om det , men jeg har ikke villet bli sammen med det første og det beste som har kommet - jeg har kun hatt lyst til å bli sammen med noen jeg virkelig liker, og den personen har ikke jeg møtt enda!

Problemet mitt er at jeg aldri møter noen jenter! Jeg treffer ALDRI jenter på fest eller i andre sosiale sammenhenger. Når jeg er ute så er det med "gutta" på vors og ingen jenter til stedes som regel Jeg føler de fleste kjærestepar treffer hverandre ganske så tilfeldig på fest eller i andre sosiale sammenhenger. Det har aldri skjedd meg, og jeg klarer heller ikke å gå og sjekke opp jenter ute på byen - jeg føler jeg må være litt kjent med dem først

Nå har jeg blitt 21 år og syns det begynner å haste litt! Jeg skal begynne på drømmeutdannelsen min nå til høsten og det blir veldig fint det , men det blir liten tid til å få seg kjæreste, så jeg ser ikke så veldig lyst på å forbedre situasjonen min med det første, akkurat Men jeg håper på å møte den "rette" en vakker dag selvsagt :gjeiper:

Bare vent til du har starta på ny utdannelsen, og muligens ta en titt på nettdating om du har tid. Ikke ta dating greia så seriøst, bare nyt livet og en dag så dukker det opp noen.

Dette skjedde hos meg nå nylig, hadde bestemt meg for å være singel en god stund, men verden ville det ikke slik.

Tips; start med trening om du ikke gjør dette.

stikk på byen alene uten å være full, evt bare gå fra kompisene etterhvert ute på byen og ta kontakt med folk.

Ikke ha en desperasjon når du leter etter damer, de er vanlige folk de også.

og plutselig en dag så står du med flere damer du kan gå etter. Bare ha troen på deg selv om at du er bra nokk, og ting ordner seg.

[Hapzen]

Kan ikke få understreket dette nok; NYT årene som singel! Du får dem ALDRI tilbake.

Jeg fant en ny ganske snart etter intensiv dating (og et slags forhold!) med en fyr, og jeg skal love at det haglet kommentarer fra venner og bekjente. "Denne gangen bør jeg ta det med ro, hvorfor møtte jeg ham, da?" etc... Sannheten er at jeg hadde planer om å finne meg noen etter hvert, men jeg hadde ALDRI i livet regnet med at det skulle skje så fort. Selv om jeg elsker kjæresten min, merker jeg at jeg gjerne skulle hatt litt mer tid til å være singel og prioritere mine egne behov. Nå er fyren min verdens beste, og jeg er vanvittig fornøyd med ham, men hadde jeg fått valgt NÅR han kom inn i livet mitt, kunne han kanskje ventet en liten stund. Eller, forresten, når jeg tenker meg om, skulle jeg kanskje ikke ønske det likevel.

Poenget er iallfall at du en dag vil savne singeltilværelsen, så selv om det kan virke kjipt nå, så nyt den for alt den er verdt.

Underskriver denne!! Følte det på HELT samme måte når jeg traff kjæresten min, kunne ønske jeg hadde litt mer tid alene.

Endret 18. april 2010 av Hapzen

[Gjest AnonymBruker]

Kan ikke få understreket dette nok; NYT årene som singel! Du får dem ALDRI tilbake.

Si ikke det, du kan få dem tilbake før du vet ordet av det!

[Gjest gjestdeluxe]

Hva skjer? Er det meningen at jeg skal ende opp alene??

Vi blir født alene og dør alene.

Langs veien kan man dele livet med mange personer: venner, bekjente, folk man møter på sin vei, familie og kjærester.

Du treffer sikkert en kjæreste, kanskje i morgen, kanskje om 5 år. Hvem vet.

[Gjest AnonymBruker]

hvis navnet ditt betyr at du er født i 89, så har du da ingenting å frykte...

[Gjest Mahareth]

Det er ikke noe å stresse med, spesielt ikke om du er 20-21 Tenk på alle de årene som ligger foran deg. Du har massevis av tid, og det er ikke noe å stresse med.

Det er også veldig sant at man finner kjærligheten når man minst venter det. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle være singel og trives med det en god stund. Hadde nettopp kommet meg vekk fra et "forhold" med en av playertypen selv da jeg plutselig falt pladask. Jeg var 20 da. Nå gifter vi oss om 3 mnd, og jeg er 23 nå.

Jeg er forresten den første i min vennekrets som skal gifte meg. Flere andre har samboere, ingen har barn. Flere er single. Det er ingen som stresser med hverken det ene eller det andre, og vi er alle bevisste på at vi ikke har dårlig tid.

Bare slapp av du

[Vanya]

Si ikke det, du kan få dem tilbake før du vet ordet av det!

Tror neppe det, og sånn situasjonen er nå, synes jeg egentlig det er ganske så fint.

[Gjest AnonymBruker]

Tror neppe det, og sånn situasjonen er nå, synes jeg egentlig det er ganske så fint.

Tull. 50% av alle ekteskap ryker, så det blir helt feil å si at man ALRI får tilbake singelperioden. Før du vet ordet av det sitter du der med skjegget i postkassa

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har erfart at den rette kjærligheten kommer med en gang du slutter å lete =)Jeg bestemte meg for å være singel og nyte livet i noen år (da var jeg og 20). Da dukket mannen i mitt liv opp og i dag er jeg lykkelig sammen med han =)

Akkurat samme her!

Jeg var fast bestemt på at jeg skulle være singel minst til jeg var 30! Kun feste, studere og rase rundt i mellomtiden. Men det gikk da ikke slik. Jeg møtte plutselig drømmemannen og da var jeg solgt.. :rødme:

[Gjest AnonymBruker]

Ehhh? Du er 20 år? :D Tuller du med meg?? :D :D :D :D Har aldri hatt kjæreste selv, og er 22 år. Jeg tar det med roooo.

[Chanel89]

Ehhh? Du er 20 år? :D Tuller du med meg?? :D :D :D :D Har aldri hatt kjæreste selv, og er 22 år. Jeg tar det med roooo.

Hehe, ja er 20:P Skal prøve det selv=)