Vokst opp med en kontrollerende og kritiserende mor

[Chanel89]

.

Endret 20. juni 2010 av Chanel89

[Gjest lulua]

ja hun høres virkelig ut som en dårlig mor!

[Gjest AnonymBruker]

Ja, hun er en dårlig mor.

[tineline]

Jeg vil anbefale boka Toxic Parents av Susan Forward. Hun har et helt kapittel omsånne foreldre som moren din virker å være. Det er kjipt å ha kjipe foreldre, men hovedbudskapet i denne boka er at du må ta ansvar for egen lykke, og BARE den. Mora di er voksen og må ta ansvar for seg sjøl. Klarer hun ikke oppføre seg, er det ikke din jobb å ha dårlig samvittighet for at noe er galt. Lykke til!

[Gjest Mahareth]

Jeg kjenner også igjen mye av det du skriver, da min mor kan være alt det du skriver her. Ikke bruk tiden på å tenke på om hun er en dårlig mor eller ikke, tenk heller på hvilke grep du kan ta for at hennes innflytelse kan bli mindre.

[Ahurorah]

Jeg kjenner også igjen mye av det du skriver, da min mor kan være alt det du skriver her. Ikke bruk tiden på å tenke på om hun er en dårlig mor eller ikke, tenk heller på hvilke grep du kan ta for at hennes innflytelse kan bli mindre.

Det hun sa.

[~white lady~]

Slenger meg på de andre her; nei hun høres ikke ut som en spesielt god mor. Minner om min. Men mødre er mennesker de også, ikke helgener.

Enten tar du en lang prat med henne om dette, eller så får du tenkte at ; "okei, hun gjorde mye som ikke var helt riktig, men jeg trenger ikke å gjøre det samme som henne. Jeg kan heller ta lærdom av det og er samtidig et par erfaringer rikere. Jeg kan bygge opp selvtilliten min selv, og det finnes andre mennesker der ute som kan hjelpe meg med det".

[Chanel89]

Takk for svar Det jeg noen ganger har vært redd for, er om jeg kommer til å gjøre noe av det hun har gjort mot mine egne barn.. Men tror nok ikke det, siden jeg vet hvor sårende det er, og vil ikke at barnet mitt skal oppleve det.. Trodde at hun hadde sluttet å kritisere og kontrollere etter at jeg hadde flyttet ut, men hun gjør det fortsatt. Ihvertfall hvis jeg er hjemme på besøk i mer enn en uke. men noen ganger er vi som bestevenner, så hun har jo forandret seg litt. Var mye verre før da jeg var tenåring (er ikke så lenge siden og yngre, da kranglet vi nesten hver dag og hadde ikke så nært forhold som nå..

[Gjest AnonymBruker]

Heisann,

Jeg har også hatt en kontrollerende mor, som fortsatt forsøker å kontrollere. Hun ble forleden snurt etter denne samtalen dagen før min 28års dag:

Mor: Når står du opp og når legger du deg?

jeg: Legger meg om kvelden og står opp om morgenen,hehehe

mor:javel- greit, hadet!

Hun manipulerer på denne måten for å få tilbake maktfølelsen som er hennes personlige symbol for hennes rolle som min mor. Hun har hatt lille meg som hun kan bryte ned og løfte opp igjen, det har gitt henne en storhetsfølelse hun så dypt har hatt behov for som resultat av hennes egen oppvekst.

Jeg har lest toxic parents og anbefaler denne om du ønsker å sette større lys over hvorfor din mor oppfører seg så dust.

Løsningen min har vært å oppføre meg som en voksen kvinne. Stå for mine meninger, ikke spørre min mor til råds,ikke gi henne informasjon som gjør at hun kan få en sjangse til å manipulere deg. Din økonomi,dine venner,din jobb,ditt kjærlighetsliv,dine innkjøp har hun IKKE noe med å vite av.

Hilsen jente som ikke skal fortelle noe om huskjøp til sin mor før vi har gjort kjøpet!

[Gjest Mahareth]

Takk for svar Det jeg noen ganger har vært redd for, er om jeg kommer til å gjøre noe av det hun har gjort mot mine egne barn.. Men tror nok ikke det, siden jeg vet hvor sårende det er, og vil ikke at barnet mitt skal oppleve det.. Trodde at hun hadde sluttet å kritisere og kontrollere etter at jeg hadde flyttet ut, men hun gjør det fortsatt. Ihvertfall hvis jeg er hjemme på besøk i mer enn en uke. men noen ganger er vi som bestevenner, så hun har jo forandret seg litt. Var mye verre før da jeg var tenåring (er ikke så lenge siden og yngre, da kranglet vi nesten hver dag og hadde ikke så nært forhold som nå..

Jeg tror faktisk ikke du bør la din mor være bestevennen din i perioder. Sett en grense, og hold deg til den. Det nytter nemlig ikke å ha mer kontakt i den perioden hun er hyggelig og snill. Det er nemlig da hun skaffer seg makt over deg. Da slipper du henne inn og gir henne ammunisjon. Det er ikke en forbedring, det er en endring i hennes metoder for å beholde makten. Vær snill mot deg selv og sett klare grenser. Du vil ha det bedre om du slipper å lure på hvor du har din mor for hver dag.

[Chanel89]

Tror en stor grunn til at hun er som hun er, er vel pga dårlig oppvekst ja.. men hun har ikke fortalt meg så mye om barndommen sin..

Endret 23. april 2010 av Chanel89

[Gjest AnonymBruker]

Og nå er hun skikkelig stressa pga at broren min snart skal konfirmeres, og hvis mamma er stressa så vil du ikke være i samme rom som henne! Og hun ber meg hjelpe hu med invitasjoner og sånt, men jeg stresser jo selv med eksamen og prosjekt, og det har jeg sagt til hu men hun blir bare sur. Har ikke snakket med moren min på over en uke da..

Tror en stor grunn til at hun er som hun er, er vel pga dårlig oppvekst ja.. men hun har ikke fortalt meg så mye om barndommen sin..

Det finnes ingen unnskyldning som kan rettferdiggjøre dårlig oppførsel mot ens barn, uansett.

[Gjest AnonymBruker]

Den boken Toxic Parents høres interessant ut...

Hva er den norske tittelen?

Jeg prøvde meg på googele, men fant ikke noe endelig svar.

[tineline]

Den er ikke å få tak i på norsk lenger, dessverre. Den heter "Ut av dine foreldres grep", og det er mulig at noen få biblioteker fortsatt har den norske utgaven. Men engelsken er ikke avansert, og heller ikke preget av fagspråk. Tror du greit klarer å lese den med en ordbok på si.

Endret 23. april 2010 av tineline

[Gjest AnonymBruker]

http://www.consistent-parenting-advice.com/toxic-parent.html

[Gjest gjestdeluxe]

Hei!

Er en jente på 20 år som har vokst opp med en som jeg mener er en kontrollerende og kritiserende mor. Under hele min oppvekst har hun kontrollert meg og sagt nedtrykkende ord til meg. Hun har i alle år kalt meg dum, tjukk (noe jeg vet jeg ikke er), at ingen gutter vil ha meg, at ingen liker meg osv. Da jeg var yngre og jeg gjorde noe hun ikke likte (som ikke var noe spesielt egentlig) kunne hun slå meg lett på armen eller klype meg. Hun har ikke gjort dette på flere år da heldigvis, men sårer meg fortsatt psykisk. Hvis jeg er ute med venner ringer hun meg og blir sur fordi jeg er ute "så lenge" når kl ikke er mer enn 21 eller 22! Og det har hun gjort i alle år, også når jeg var 18 år osv.

Hun pleide aldri å si hun var glad i meg eller savnet meg inntil jeg flyttet 4 timer unna for å studere i august. Hun han kritisere meg for hva jeg har på, hvordan jeg er sminket, hvordan jeg oppfører meg, alt! og alt er feil..

Snakket med hun på telefon i går og så sa hun "kan ikke du komme hjem, sånn at du kan hjelpe meg?". Da jeg bodde hjemme ville hun ikke at jeg skulle ut, hun ville at vi skulle være sammen, og når jeg da ble hjemme, ignorerte hun meg og satt og så på TV. Hun sa at jeg måtte gå ut mer med venner osv, men da jeg gikk ut med venner eller på fest, ble hun alltid sur på meg og ville at jeg skulle hjem. Hun kunne til tider også prate negativt om meg til hennes venninner og familie.

Gjennom hele ungdomslivet har jeg vært som en mor for mine to yngre brødre, mens mamma enten var på jobb eller var på besøk med venninnene sine. Måtte alltid passe på dem, stryke klær, rydde kjøkkenet osv, mens hun var ute og koste seg. Følte da at jeg mistet mye av ungdomstida. har tatt dette opp med hun før, men hun nekter for det og må alltid ha rett. Noen ganger vil jeg ikke svare tlf hvis hun ringer, for vet hun bare kommer til å klage for noe jeg har gjort osv. Hvis vi krangler og jeg begynner å gråte (har ikke gjort dette på lenge da), syns hun jeg er barnslig fordi jeg gråter for ingenting. (Pleier aldri å gråte foran folk, gråter ikke lett, kun foran henne).

Pga. av henne har jeg fått dårlig selvtillit (er bedre nå da), har vanskeligheter for å åpne meg opp for folk, vil ikke virke for avhengig eller masete. Forteller ikke folk hva jeg føler for dem (at jeg savner dem, er glad i dem osv). Blir ikke lenger såret av det henne sier, har blitt vant til dette.

Hun høres ut som en fullstendig 100% elendig, dårlig og forferdelig mor.

[Chanel89]

.

Endret 3. mai 2010 av Chanel89

[Gjest gjestdeluxe]

Hun høres helt inkompetent ut.

[Gjest AnonymBruker]

Heisann,

Jeg har også hatt en kontrollerende mor, som fortsatt forsøker å kontrollere. Hun ble forleden snurt etter denne samtalen dagen før min 28års dag:

Mor: Når står du opp og når legger du deg?

jeg: Legger meg om kvelden og står opp om morgenen,hehehe

mor:javel- greit, hadet!

Hun manipulerer på denne måten for å få tilbake maktfølelsen som er hennes personlige symbol for hennes rolle som min mor. Hun har hatt lille meg som hun kan bryte ned og løfte opp igjen, det har gitt henne en storhetsfølelse hun så dypt har hatt behov for som resultat av hennes egen oppvekst.

Jeg har lest toxic parents og anbefaler denne om du ønsker å sette større lys over hvorfor din mor oppfører seg så dust.

Løsningen min har vært å oppføre meg som en voksen kvinne. Stå for mine meninger, ikke spørre min mor til råds,ikke gi henne informasjon som gjør at hun kan få en sjangse til å manipulere deg. Din økonomi,dine venner,din jobb,ditt kjærlighetsliv,dine innkjøp har hun IKKE noe med å vite av.

Hilsen jente som ikke skal fortelle noe om huskjøp til sin mor før vi har gjort kjøpet!

Hei jeg har en mor to tanter (søstrene til moren min) som minner veldig om hva ts skriver. Jeg kunne trengt noen råd tips til hvordan håndtere dette og hvordan andre i lignede sitvasjon håndterer det?

Jeg prøver selvsagt og holde de mest mulig på avstand men hva annet kan hjelpe?

[Gjest AnonymBruker]

Hei jeg har en mor to tanter (søstrene til moren min) som minner veldig om hva ts skriver. Jeg kunne trengt noen råd tips til hvordan håndtere dette og hvordan andre i lignede sitvasjon håndterer det?

Jeg prøver selvsagt og holde de mest mulig på avstand men hva annet kan hjelpe?

Løsningen min har vært å oppføre meg som en voksen kvinne. Stå for mine meninger, ikke spørre min mor til råds,ikke gi henne informasjon som gjør at hun kan få en sjangse til å manipulere deg. Din økonomi,dine venner,din jobb,ditt kjærlighetsliv,dine innkjøp har hun IKKE noe med å vite av.

Forstår jeg deg rett så er dette dine tanter? Da når de vel deg ikke så lett?