Hvor likt er islandsk og norsk språk?

[Frigggna]

Utrolig gøy å lese dette her, jeg er islandsk og tenker ofte hvor like språkene er egentlig hvis man bare har litt innsikt i språket.  Hvis Norske dialektene er sett på som helhet.  Kan nevne utallige eksempler på like fraser og ordtak som språkene er veldig like, for eks. - til dømis Nynorsk til dæmis Islansk - fer/for nordnorsk / fer/fór Islansk.  Hvis noen sier at språkene ikke er like har vedkomende antageligvis ikke tenkt mye over det.  Ordak som (morgunstund gefur gull i mund).  Eller:

Faðir vor, þú sem ert á himnum.

Helgist þitt nafn, til komi þitt ríki,

verði þinn vilji, svo á jörðu sem á himni.

Gef oss í dag vort daglegt brauð.

Fyrirgef oss vorar skuldir,

svo sem vér og fyrirgefum

vorum skuldunautum.

Og eigi leið þú oss í freistni,

heldur frelsa oss frá illu.

[Því að þitt er ríkið, mátturinn og dýrðin

að eilífu.]

Amen.

[AnonymBruker]

Færøysk, som er mer likt oldnorsk for øvrig:

Faðir vár, Tú, sum ert í Himli. Heilagt verði navn Títt.
Komi ríki Títt. Verði vilji Tín,
sum í Himli, so á jørð.
Gev okkum í dag okkara dagliga breyð.
Og fyrigev okkum syndir okkara,
so sum vit eisini fyrigeva teimum, ið móti okkum synda.
Leið okkum ikki í frestingum, men frels okkum frá tí illa.

 

Norrønt:

Faþer vár es ert í himenríki, verði nafn þitt hæilagt
Til kome ríke þitt, værði vili þin
sva a iarðu sem í himnum.
Gef oss í dag brauð vort dagligt
Ok fyr gefþu oss synþer órar,
sem vér fyr gefom þeim er viþ oss hafa misgert
Leiðd oss eigi í freistni, heldr leys þv oss frá öllu illu.

Anonymkode: e884b...6f7

[asterix]

På 15.4.2017 den 17.43, AnonymBruker skrev:

Er dette lett for oss å forstå? Her er noen tilfeldige setninger fra islandsk:

"Ferðaþjónustan glímir nú þegar við margfalda verðhækkun miðað við samkeppnislönd. Gengi krónunnar hefur hækkað mikið sem gerir það að verkum að öll verð hækka skyndilega gagnvart söluaðilum erlendis. Það er vel þekkt að jafnvel litlar verðbreytingar í ferðaþjónustu geta haft mikil áhrif á ákvörðun ferðamanna um áfangastað. Við þetta bætast fleiri þættir sem hafa áhrif á verð og rekstrarskilyrði, t.d. hækkun á gistináttaskatti og hækkun launa á undanförnum tveimur árum."

Jeg har i vhert fall ikke sjanse til å forstå mer enn noen enkeltord her og der.

Anonymkode: 19565...1a3

Jeg synes dette er lett å forstå, men så kan jeg islandsk også da.

Men når det er sagt må jeg få legge til at islandsk var veldig lett å lære.

[Pipaluk]

Synes det er rart med språk som til og med bøyer navn! Har det betydning for navnevalget om navnet høres veldig forskjellig ut i dativ kontra nominativ!  Hørte navnet mitt ble bøyd på islandsk og det hørtes sært ut! 

[Eiliv]

På 11.2.2018 den 20.19, Pipaluk skrev:

Synes det er rart med språk som til og med bøyer navn! Har det betydning for navnevalget om navnet høres veldig forskjellig ut i dativ kontra nominativ!  Hørte navnet mitt ble bøyd på islandsk og det hørtes sært ut! 

Namnebøygjing er fint synest eg. Er vel berre einskilde tilfelle som Ada>Ödu som vert sært.

 

På 11.2.2018 den 10.00, Frigggna skrev:

Utrolig gøy å lese dette her, jeg er islandsk og tenker ofte hvor like språkene er egentlig hvis man bare har litt innsikt i språket.  Hvis Norske dialektene er sett på som helhet.  Kan nevne utallige eksempler på like fraser og ordtak som språkene er veldig like, for eks. - til dømis Nynorsk til dæmis Islansk - fer/for nordnorsk / fer/fór Islansk.  Hvis noen sier at språkene ikke er like har vedkomende antageligvis ikke tenkt mye over det.  Ordak som (morgunstund gefur gull i mund).  Eller:

Faðir vor, þú sem ert á himnum.

Helgist þitt nafn, til komi þitt ríki,

verði þinn vilji, svo á jörðu sem á himni.

Gef oss í dag vort daglegt brauð.

Fyrirgef oss vorar skuldir,

svo sem vér og fyrirgefum

vorum skuldunautum.

Og eigi leið þú oss í freistni,

heldur frelsa oss frá illu.

[Því að þitt er ríkið, mátturinn og dýrðin

að eilífu.]

Amen.

Ein kafé (òg kalla kaffistove og kaffihus) i Molde laga av ein islending heiter Braud og bollur, men dette sa meg ikkje noko om at det var islendsk då eg fyrst såg namnet, for når ð-en skrivst som ein d, vert det heilt likt eldre nynorsk og mange norske målføre. Islendsk er eit vakkert språk (eller tungemål kan eg kalla det), og deler av norsk som liknar mest på det (og norrønt) er ofte kva eg likar best.

Endret 17. mars 2018 av Eiliv