Liker ikke mannen til bestevenninnen

[Gjest AnonymBruker]

Hva gjør man når man ikke liker mannen til bestevenninnen? Hverken jeg eller min mann kommer overens med han. Vi er vidt forskjellige, og han utstråler en arroganse som gjør at vi rett og slett ikke liker å være med han. Å holde en samtale gående er vanskelig og det hele føles veldig kunstig.

Min venninne vil stadig at vi skal finne på ting sammen. Alt fra parmiddager, aktiviteter med barna, ferier, hytteturer, begynne tradisjoner med 17.mai frokost, påskefrokost osv.

Dette sliter veldig på meg, for jeg vil jo så gjerne være med min venninne og skulle veldig gjerne sett at vi som par kunne fungert sammen. Vi har barn på samme alder og bor like ved hverandre, så alt ligger til rette for at vi skal kunne ha mye glede av hverandre både i hverdagen og i ferier. Men, etter flere år unten bedring (hvor vi virkelig har prøvd. Vi har væt endel sammen, både i hverdagen, være på ferier sammen osv) så begynner jeg jo å innse at det trolig ikke kommer til å bli noe bedre.

Hva i alle dager gjør man?

[Gjest AnonymBruker]

Prøv å finne på ting med venninna di uten ham. Virker venninnen din lykkelig sammen med ham?

[Gjest Iah]

1. Prøver å omgås din venninne mest mulig uten at mannen hennes med.

2. Biter tenna sammen en gang i blant og er sammen alle sammen.

[Ethereal]

Ta det opp med venninna di?

[Gjest fisk]

Ta det opp med venninna di?

Ikke ta det opp. Ha minimum kontakt og takle de gangene du må. Jeg er i samme posisjon som din venninne. Hun liker ikke mannen min, Utrolig sårt og føler meg mange ganger dratt mellom barken og veden.

[Marabou]

Dette må du bare finne deg i. Han er den hun har valgt å leve med, vil du beholde vennskapet får du akseptere at det er så bra som det kan få blitt. Man trenger ikke være bestekompis med alle.

Ikke alle liker f.eks. sine svigerforeldre/familie heller, men noen forsakelser må man gjøre for å beholde de relasjonene man ønsker.

[miss~Audrey]

Hva gjør man når man ikke liker mannen til bestevenninnen? Hverken jeg eller min mann kommer overens med han. Vi er vidt forskjellige, og han utstråler en arroganse som gjør at vi rett og slett ikke liker å være med han. Å holde en samtale gående er vanskelig og det hele føles veldig kunstig.

Min venninne vil stadig at vi skal finne på ting sammen. Alt fra parmiddager, aktiviteter med barna, ferier, hytteturer, begynne tradisjoner med 17.mai frokost, påskefrokost osv.

Dette sliter veldig på meg, for jeg vil jo så gjerne være med min venninne og skulle veldig gjerne sett at vi som par kunne fungert sammen. Vi har barn på samme alder og bor like ved hverandre, så alt ligger til rette for at vi skal kunne ha mye glede av hverandre både i hverdagen og i ferier. Men, etter flere år unten bedring (hvor vi virkelig har prøvd. Vi har væt endel sammen, både i hverdagen, være på ferier sammen osv) så begynner jeg jo å innse at det trolig ikke kommer til å bli noe bedre.

Hva i alle dager gjør man?

"Han utstråler en arroganse", man kan jo ikke komme overens med alle, men har dere gitt han en sjanse når dere tar utgangspunkt i en utstråling? Kanskje han egentlig er litt usikker?