Kjærester for alltid?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er en 19år gammel jente. Har vært sammen med kjæresten min i 4år. Det vil si jeg var 14år og han 18. Alderen har aldri vært noe promblem, har alltid følt oss som "jevnaldrene". Vi har hatt fire++ kjempe fine år sammen. Han er fin, god å snill. Han har en super personlighet. Han er virkelig den gutten jeg kunne vært sammen med resten av livet..Hadde bare ønsket jeg traff ham på et senere tidspunkt i livet.

Jeg tenker mye på: går jeg glipp av noe? var det ikke litt dumt å binde seg til noen så tidelig?

Hva tenker dere? setter stor pris på seriøse svar

[Gjest LIse]

Jeg har tenkt samme tanken. Som regel når jeg er ved veikryss i livet, søknad og opptak til universitet, jobbsøknad, husleie...

Djevelfiguren på ene skulderen min sier at jeg er feig. Engelen på den andre skulderen sier at kjærligheten er viktigst.

At jeg i det hele tatt har tenkt tanken om å gå, har jeg kommet frem til må være at jeg har en tendens til å ikke la meg selv være lykkelig og tilfreds. Når jeg er det, vil underbevisstheten ødelegge for meg. Egentlig er det jo den som er feig, som ikke tårer legge hele hjertet i hendene til en annen fordi da kan man bli såret.

Jeg har aldri gjort noe utav grubleriene. Det er sikkert noe alle (!) av og til tenker. Vi er jo bare mennesker.

Kjæresten har også tenkt på dette med "å teste flere" har jeg forstått. Han kom frem til at han var heldig som slapp å sjekke, tvile, bli dumpa, måtte dumpe, etc. - han er glad han slipper hele karusellen fordi han fant den perfekte jenta på første forsøk. Slik kan man også tenke!

[Sølvdugg]

Jeg og min kjære har vært sammen siden vi var 15, og nærmer oss 10 år nå. Angrer ikke et sekund av det. Vi kjenner hverandre ut og inn, og har fått oppleve både oppturer og nedturer gjennom hele ungdomstiden

[Gjesten]

Jeg tror ikke spørsmålet du skal stille deg selv er om du går glipp av noe, men heller om dette virkelig er mannen du vil tilbringe resten av ditt liv sammen med. Tror du det er en underliggende årsak for at du stiller disse spørsmålene? Kan det hende en liten del av deg ikke tror dere er rette for hverandre? Hvis svaret på disse to spørsmålene er nei, synes jeg du skal prise deg lykkelig over å ha vært så heldig å finne mannen i ditt liv.

Jeg skjønner hvor du kommer fra når du lurer på om du går glipp av noe. For de fleste er livsstilen som singel en helt annen enn livsstilen i et forhold, og du har nok helt sikkert gått glipp av en del du ville opplevd om du ikke var i et forhold alle disse årene. Allikevel tror jeg ikke du går glipp av noe du ikke kan leve uten. "Størst av alt er kjærligheten" heter det, og jeg tror det ligger noe i det.

Dette er selvfølgelig et valg du må ta på egenhånd, eventuelt sammen med din kjære, men du ba om svar, så her fikk du mitt. Håper det hjalp

Lykke til!

[Lisama]

Hei TS!

Har vært i en lignende situasjon som deg. Jeg er er nå 19 år, og traff eksen min da jeg var 14 og han var 16. Han var min første ordentlige kjæreste, og vi hadde over 3 år sammen før jeg gjorde det slutt for et år siden. På et tidspunkt i forholdet var jeg overbevist om at vi skulle være sammen for alltid, og jeg kunne ikke tenke meg noen andre å dele livet med. Jeg brukte mye energi på å se for meg hvordan fremtiden skulle bli, og vi var vel enig om at dette forholdet skulle aldri ta slutt. Både han og jeg skulle "alltid elske hverandre", og han spurte meg faktisk flere ganger om vi skulle gifte oss.

Jeg sa nei. Forskjellen(?) på mitt og ditt forhold er kanskje at jeg etterhvert innså at forholdet ikke kom til å vare så lenge som vi hadde tenkt oss. Han hadde to flørter i løpet av de tre årene, og naiv som jeg var godtok jeg alle unnskyldninger og la det bak meg. Eksen min viste seg også etterhvert å være veldig forskjellig fra meg. I to år var jeg blindet av kjærlighet, men så etterhvert at det ikke gikk. Han var veldig uselvstendig, omsorgsavhengig og avhengig av meg (enebarn og mistet moren i tidlig alder) noe som jeg etterhvert ikke klarte. Han viste også en skremmende side av seg selv ved flere anledninger. I tillegg var det flere vesentlige personlighetsforskjeller som viste seg det siste året. Som jeg sa innledningsvis gjorde jeg det slutt, noe eksen min ikke taklet. Er ikke sikker på om han er over det enda.

Men tilbake til det du spurte om, går du glipp av noe? For å være helt ærlig: jeg følte at jeg hadde gått glipp av masse da jeg ble singel. Jeg hadde forsømt vennene mine, sluttet å trene, og ikke konsentrert meg så mye om skolen som jeg burde. Kjærligheten gjorde meg blind som jeg sa, men det var jo også fint å ha noen så nære. Det åpnet seg på mange måter en ny verden for meg da det ble slutt. Jeg trives utrolig godt som singel, og er foreløpig på topp i livet.

Hvis denne gutten din virkelig er så fantastisk som du mener at han er, tror jeg ikke du har gjort noe dumt. Likevel er jeg av den oppfatning at hvis det er meningen at dere to skal dele livet sammen, så blir det sånn. Ikke nødvendigvis at dere holder sammen hele tiden, men at dere kan finne tilbake til hverandre hvis det skjer et brudd. Det som skjer det skjer, rett og slett.

Dette ble veldig langt, og er litt usikker på om du fikk et ordentlig svar. Spør igjen hvis noe er uklart eller du lurer på noe mer

[Gjest Hanne]

Tror de følelsene du sitter med er helt naturlige! Jeg har vært sammen med kjæresten min i 4 og et halvt år nå, (er 22 nå) og vet at både han og jeg av og til har lurt på om gresset er grønnere på den andre siden. (jeg har bare vært i useriøse forhold, han har bare hatt meg) men vi har snakket om det om har kommert frem til at svarer sannsynligvis er nei. Dette kan jo være følelser som dukker opp av og til, spesielt ves store veikryss i livet som hun over sier. Men om dette er en følelse som vedvarer og gnager over lengre tid ville jeg kanskje tatt følelsene mye mer alvorlig. Da er det nok noe som absolutt ikke stemmer. Hvorvidt det er deg og dine følelser eller forholdet dere har sammen som trigger dette er noe du må finne ut av. Personlig syns jeg det er dumt å gå glipp av drømmetypen bare for å ut å "prøve andre". da kan man nok angre seg fort Så tenk nøye igjennom hva du bestemmer deg for! Et godt og trygt forhold er noe av det beste man kan ha og man vet som regel ikke hva man har før man har mistet det. Så lenge dere elsker hverandre og setter pris på hverandre er det noe du bør verdsette høyt!

[Gjest Hanne]

Hei TS!

Har vært i en lignende situasjon som deg. Jeg er er nå 19 år, og traff eksen min da jeg var 14 og han var 16. Han var min første ordentlige kjæreste, og vi hadde over 3 år sammen før jeg gjorde det slutt for et år siden. På et tidspunkt i forholdet var jeg overbevist om at vi skulle være sammen for alltid, og jeg kunne ikke tenke meg noen andre å dele livet med. Jeg brukte mye energi på å se for meg hvordan fremtiden skulle bli, og vi var vel enig om at dette forholdet skulle aldri ta slutt. Både han og jeg skulle "alltid elske hverandre", og han spurte meg faktisk flere ganger om vi skulle gifte oss.

Jeg sa nei. Forskjellen(?) på mitt og ditt forhold er kanskje at jeg etterhvert innså at forholdet ikke kom til å vare så lenge som vi hadde tenkt oss. Han hadde to flørter i løpet av de tre årene, og naiv som jeg var godtok jeg alle unnskyldninger og la det bak meg. Eksen min viste seg også etterhvert å være veldig forskjellig fra meg. I to år var jeg blindet av kjærlighet, men så etterhvert at det ikke gikk. Han var veldig uselvstendig, omsorgsavhengig og avhengig av meg (enebarn og mistet moren i tidlig alder) noe som jeg etterhvert ikke klarte. Han viste også en skremmende side av seg selv ved flere anledninger. I tillegg var det flere vesentlige personlighetsforskjeller som viste seg det siste året. Som jeg sa innledningsvis gjorde jeg det slutt, noe eksen min ikke taklet. Er ikke sikker på om han er over det enda.

Men tilbake til det du spurte om, går du glipp av noe? For å være helt ærlig: jeg følte at jeg hadde gått glipp av masse da jeg ble singel. Jeg hadde forsømt vennene mine, sluttet å trene, og ikke konsentrert meg så mye om skolen som jeg burde. Kjærligheten gjorde meg blind som jeg sa, men det var jo også fint å ha noen så nære. Det åpnet seg på mange måter en ny verden for meg da det ble slutt. Jeg trives utrolig godt som singel, og er foreløpig på topp i livet.

Hvis denne gutten din virkelig er så fantastisk som du mener at han er, tror jeg ikke du har gjort noe dumt. Likevel er jeg av den oppfatning at hvis det er meningen at dere to skal dele livet sammen, så blir det sånn. Ikke nødvendigvis at dere holder sammen hele tiden, men at dere kan finne tilbake til hverandre hvis det skjer et brudd. Det som skjer det skjer, rett og slett.

Dette ble veldig langt, og er litt usikker på om du fikk et ordentlig svar. Spør igjen hvis noe er uklart eller du lurer på noe mer

Bra svar:) Jeg tror det er viktig å ha sitt eget liv i et forhold, har man det vil man kanskje ikke føle at man går glipp av noe på sammen måte.. Dra ut, være med venner, trene osv ga jeg nesten blaffen i også i begynnelsen av forholdet men jeg tror faktisk at det som redda oss var at vi fant ut at vi kan ha selvstendige liv og likevel være kjærester. Faktisk ble horholdet mye bedre:)

når man er ung vil man gjerne oppleve masse og det skal man også; dra ut å opplev masse både med og uten kjæreste! Trenger ikke ha masse flørter, sex og forhold for å ha et rikt liv!