Mishandlet av min mann?

[Gjest FadingPrincess]

J

Endret 17. april 2010 av FadingPrincess

[Gjest MrNiceGuy]

Mannen din er en kontrollerende psykopat, derom hersker ingen tvil. Psykopater kan veldig sjelden kureres, fordi de ikke selv innser at de er psykopater, det er jo alle andre som er problemet. Derfor er det bare en ting for deg å gjøre: Kom deg langt vekk så fort som mulig!

[Britt Banditt]

Dette er hans feil, og absolutt ikke din! Hvis du leser igjennom innlegget ditt så tror jeg også du forstår hvor ille dette er, og hadde du ikke visst at det var han det var noe galt med hadde du vel kanskje ikke skrevet inn hit heller?

Jeg vil råde deg til å komme deg bort før han ødelegger deg helt. Flytt til ei venninne, noen i familien eller lignende hvis du har noen du stoler på som du kan fortelle hvordan ting egentlig er. Hvis ikke syns jeg du skal oppsøke et krisesenter.

[Havbris]

Hei TS!

Det første jeg vil si er at det er IKKE din feil når han slår, krenker, ydmyker deg og behandler deg med all mulig forakt. Uansett hvor irritert han er på deg så har han ingen rett til å behandle deg på denne måten. Slik jeg opplever din psykiske tilstand nå (ut fra det du skriver) har han tatt kontroll over deg og er iferd med å ødelegge det du måtte ha igjen av selvfølelse. Når du har kommet så langt som å spørre om du selv er et så dårlig menneske at du fortjener å bli behandlet slik, da er det grunn til å sette på blålysene.

Mennesker, som din mann, som kontrollerer sin partner gjennom psykisk og fysisk vold har gått over mange grenser, og har lagt føringer for et forhold som ligger så fjernt fra respekt, kjærlighet og likeverd, som omtrent mulig. Du er ikke lenger i et kjærlighetsforhold men du har blitt plassert i et voldelig diktatur, med fare for å miste deg selv helt. Ingenting av det du blir utsatt for er din skyld. Mannen din klarer ikke å temme sin egen irritasjon, sitt eget sinne og han har ikke andre språk enn å utøve vold. Det er en veldig, veldig umoden måte å kommunisere på.

Du skriver at du elsker han for hans gode sider. Jeg vil si at de sidene som så til de grader viser en uanstendighet og respektløshet for den han er gift med gjør at de eventuelle gode sidene rett og slett ikke kan regnes med i dette totale regnestykket. Vet han hva slags oppvekst du har hatt? Hvis han vet det så er det enda mer ubegripelig at han gjør som han gjør. Eller det kan være at det er nettopp derfor han ikke synes det gjør noe om du får litt mer juling.

Du trenger hjelp TS, til å komme deg unna dette før du selv blir et psykiatrisk kasus. Han er nok det allerede og det skal ikke du ta ansvar for. Du må snakke med en venninne eller noen i familien selv om du ikke har lyst, og du må oppsøke et krisesenter i kommunen. Du kan ikke tillate deg selv å bli utsatt for dette mer.

[Gjest KateW]

Støtter Havbris sitt innlegg, det var fint og riktig skrevet.

[I Grosny]

Din mann har all skyld.

Men du har skylden for at du ikke tar vare på deg selv. Det er din plikt å ta vare på din helse og psyke. Du må komme deg vekk.

Det gjør vondt å bryte, men husk at du hadde det bedre alene, enn slik du har med din mann nå. Hvis du absolutt må ha en mann , så finnes det tusenvis snille menn der ute. De er kanskje ikke like spennende, men du har neppe godt av den spennimgen du lever i nå.

[I Grosny]

Hvis du er i ett mørkt smug, og blir angrepet av en voldsmann, da er det din oppgave å komme deg unna eller å uskadeliggjøre mannen. Om du er gift med denne voldsmannen eller ikke gjør egentlig ingen forskjell, det handler uansett om å komme seg unna.

Tenk deg om denne voldsmannen i smuget er en sjarmerende voldsmann, og sier at han angrer og vil at du skal komme tilbake. Du blir pang forelsket, kommer tilbake, og blir slått ned. Spørsmålet er:

Hvor mange ganger lønner det seg å komme tilbake, og hvor mange ganger lønner det seg å bli slått ned.

Hvor mye juling kan du leve godt med over tid, og hvor mye juling skal til før du får varige men? Lønner det seg å ta imot?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg kommer hjem når jeg vil, gir ofte beskjed i det jeg egentlig skulle vært hjemme om at jeg blir en halvtime forsinka (kjempe irriterende for mannen min, jeg glemmer så lett tiden). Jeg glemer ofte ting på handlelista, lager av og til middag som han ikke liker(vil han ha middag får han spise det jeg liker), glemmer å vaske klær (om er min jobb som er fordelt mellom oss), jeg kan høre på "teit" musikk som han ikke liker når han er hjemme, jeg surfer for mye på nettet, jeg roter og er slapp til å rydde, jeg søler, jeg legger skittentøy utenfor korga av og til, jeg handler brusen jeg liker og glemmer av og til å kjøpe den han liker og gjør rett og slett en del irriterende ting i hverdagen.

(Ok dette hørtes veldig galt ut, men det er eksempel på ting jeg fint kan finne på å gjøre og uavner jeg har)

Min mann elsker meg, er snill med meg, rydder litt ekstra etter meg og behandler meg som om jeg er den beste som finnes i hele verden. Jeg et at han irriterer seg over uvanene mine, og gjerne så at jeg forandra en del av dem. Men han elsker meg og kunne aldri behandla meg dårlig selv om jeg har en del uavneg og av og til ikke tenker lenger enn min egen nesetipp fordi jeg er så distre. Han har ikke en gang gjenom ti år kalt meg stygge ting. Vi har hatt våre krangler men vi kaller hverandre aldri stygge ting og sier ikke nedverdigende ting til hverande. Vi er partnere og likeverdige, ingen av oss er overordnet den andre og har rett til å rakke ned på meningsløse ting som musikk, middag eller handling.

Det finnes ingen grunn til at en mann skal psykisk misshandle, holde fast, lage blåmerker etc. Det er INGENTING som rettferdiggjør dette med mindre du gjør de samme tingene mot ham. Du skal kunne lage mat som du vil, er det ikke godt nok får han lage egen mat. Du skal kunne handle som du vil, er det ikke godt nok får han handle selv. Det finnes ikke noe du kan gjøre som rettferdiggjør at han driver med psykisk terror og holder deg fast i mange timer. Dette er misshandling!!

Det eneste du gjør for å fororsake dette er at du tillater det. Du har kanskje erfaring med at det er slik som dette et forhold skal være. Jeg ar en gang sammen med en mann som sa "nå har jeg lyst å slå deg" det var faresignal nok for meg til at jeg gjord det slutt. Slikt er ikke en gang ok å si til hverandre i et forhold. Jeg hadde ikke godtatt å bli kalt stygg, udugelig og ikke verdt noe. Det eneste du gjør galt er at du tillater dette!!

[Gjest Gjest]

Huff så mange fæle menn det er der ute...

Jeg var også sammen med slik en. Han slo meg helseløs og deretter sa han at han elsket meg. Han kalte meg "tullejente" fordi jeg ikke ville ha mere med han å gjøre og fordi jeg ikke orket være sammen emd han. Men lurer på hvordan han hadde reagert om han skulle gå der og føle frykt. Slagene kom jo ut av det blå! Han sa han selv var blitt slått av sin far - som om det skulle være unnskyldende...Selv har jeg aldri blitt slått og er vokst opp med voksne som alltid har sagt at man ikke slår barn eller andre som mindre enn en selv!

Det er bare å komme seg unna. La de leve der i sin egen elendighet. Man kan uansett ikke hjelpe de som ikke vil hjelpe seg selv.

[Gjest AnonymBruker]

Det er en ting jeg lurer paa, slike menn, er de alltid voldelige uansett hvem de er sammen med, eller kan de vaere voldelige mot noen mens med andre ikke?

[Kjetil S.]

Svake mennesker som aldri har fått lære seg, og å oppfattet hva positivitet, trygghet og respekt er, kan bare tilegne seg slike gode personlige egenskaper ved å få bristet sitt eget hjerte, og derved å innse livets harde realitet, noen ganger. Det beste er å selv ikke måtte være den som blir læremesteren... :-))

[Gjest AnonymBruker]

Hei!, siden dette er er et forum hvor alle kan dele miningene sine vil jeg gjerne komme med mine.

De rådene du får her kan være veldig mannsfiendtlige, for ofte er kvinner som svarer på innlegg som dette mannsforaktere, som nesten hater menn.

Et forhold har alltid to sider, og det er helt klart at det han gjør ikke er optimalt. Har dere forsøkt terapi? Er det en mulighet for at det ikke er så ille som du vil ha det til?, altså at du gjør det værre enn det er i hodet ditt?

Kan det være noe annet som gjør at han er sint på deg, men han bruker kun disse ikke lage middag i tide situasjonene som grunn for å få imot deg? Lot du deg selv forfalle og ble feit etter bryllup for eksempel?, forandret du deg?

I dagens samfunn skiller folk seg i hytt og pine, men ofte er det slik at det er fillegrunner for at mennesker går fra hverandre, du må ikke ta noen drastiske valg her.

[Gjest Psiv]

Hei!, siden dette er er et forum hvor alle kan dele miningene sine vil jeg gjerne komme med mine.

De rådene du får her kan være veldig mannsfiendtlige, for ofte er kvinner som svarer på innlegg som dette mannsforaktere, som nesten hater menn.

Et forhold har alltid to sider, og det er helt klart at det han gjør ikke er optimalt. Har dere forsøkt terapi? Er det en mulighet for at det ikke er så ille som du vil ha det til?, altså at du gjør det værre enn det er i hodet ditt?

Kan det være noe annet som gjør at han er sint på deg, men han bruker kun disse ikke lage middag i tide situasjonene som grunn for å få imot deg? Lot du deg selv forfalle og ble feit etter bryllup for eksempel?, forandret du deg?

I dagens samfunn skiller folk seg i hytt og pine, men ofte er det slik at det er fillegrunner for at mennesker går fra hverandre, du må ikke ta noen drastiske valg her.

Hehe...

Enten er dette et tulleinlegg, eller så er du like psyko i hodet som mannen til ts!

Vold er IKKE en "fillegrunn" til å forlate partneren sin!

Slik ts beskriver ham, har han en alvorlig mangel på empati, muligens en antisosial personlighet.

Det stemmer godt overens med at han virker så snill og grei på andre mennesker, det er klassisk psykopatoppførsel.

Mulig terapi vil ha en god effekt på ham, men denslags tar veldig lang tid, og slik som han er nå, burde ingen mennesker være så uheldige å ha ham tett innpå livene sine.

Løp for livet, ts!

[Gjest Gjest]

Det kan godt være rimelig at man er sint, men man skader ikke en annen person fysisk av den grunn! Slag kan få fatale konsekvenser, selv om man ikke mente det slik. Min kjæreste tror jeg ikke forstod at de slagene han slo i min rygg gav meg så alvorlige konsekvenser at jeg fikk ribbeinsbrudd. Jeg klarte knapt å gå, sitte og ihvertfall ikke reise meg opp uten å bruke laaaang tid og det gjorde jævlig vondt, nakken var stiv og jeg kunne ikke bøye hodet, ikke dusje, ikke skifte klær. Han skulle ha fått oppleve det samme selv! Men jeg fikk jo bare beskjed om at jeg kunne bare ha tatt det med ro noen dager, og ikke dratt på legevakten som jeg gjorde. Han ville også gjerne ha noen av mine sterke smertestillende å kose seg med. Der sa jeg stopp altså! Maken til frekkhet. Han trodde visst at jeg ville la meg manipulere om han sa han hadde litt vondt i hodet...det er jo nesten latterlig. Å være så falsk så åpenlyst.

Han slo meg fordi jeg hadde pratet med en drosjesjåfør som han oppfattet ble fornærmet på meg. Var det hans oppgave å straffe meg da eller..? Greit nok at jeg var frekk, men å slå meg gikk langt over streken.

Bare et eksempel på hvordan noen norske etniske menn tenker i 2010! Helt utrolig. Skulle tro de var neanderthalere. Norske sterke velttrente menn....blæh.

[The Kitten]

Hvorfor blir du hos en som mishandler deg?