Langvarig forhold med mann som er sterilisert

[Gjest lars]

Jeg er en 25 år gammel gutt som har lenge vurdert å sterilisere meg. Jeg ønsker ikke noe langvarig forhold i nærmeste framtid, og har fortsatt mange ting jeg vil oppleve før jeg slår meg til ro.

Det ville rett og slett vært krise å få en unge nå, siden det fører med seg så mange forpliktelser og styr, og knuse mange av drømmene mine.

Jeg ville ikke vært særlig lykkelig dersom jeg måtte slå meg til ro allerede, og begynne på det enorme ansvaret det er å være pappa.

For min egen del føler jeg like gjerne at jeg kunne vært stefar for en gutt eller jente som kjæresten har fått med en annen fyr før meg, evt adoptere et barn. Jeg føler ikke noe stort behov for å føre egne gener videre, ihvertfall ikke foreløpig.

I tillegg vil jeg med steriliseringa gjøre mitt antagelig største bidrag til miljøet, ved å spare kloden for uante forurensninger i kanskje så mye som 130-140 år fram i tiden. Høres kanskje ut som en litt absurd ting å ta i betrakting nå, men mtp befolkningsveksten og de problemene det vil medføre seg i årene framover, mener jeg det absolutt er en god grunn til å la seg sterilisere. Verden klarer seg like bra uten at genene mine blir spredd videre alikevel.

Men det kunne kanskje vært interessant å høre hva dere jenter ville syntes hvis dere ble sammen med en gutt som sier han har sterilisert seg?

Vil det være noe fryktelig negativt?

Jeg tviler på at det ville være særlig vanskelig å finne ei ålreit jente som allerede har unger også, iom at de ansees som mindre attraktive hos de aller fleste gutter(no offence, mammaer som leser dette).

Og hvis jeg skulle angre meg om 10 år, har antagelig steriliseringsvitenskapen gjort gode framskritt når det kommer til reversering. Adopsjon er jo også en mulighet, men jeg skjønner jo at endel jenter helst vil ha et barn som biologisk stammer fra dem, og adopsjon kanskje føles som et litt fattig alternativ.

Håper noen jenter her vil komme med deres syn på saken!

[Gjest Iah]

Jeg ønsker barn, så jeg hadde aldri innledet et forhold til deg.

Og hvis jeg skulle angre meg om 10 år, har antagelig steriliseringsvitenskapen gjort gode framskritt når det kommer til reversering.

Akkurat det tror jeg ikke du skal regne med.

[Gjest yojo]

Er du samme person som i det andre innlegget TS?

Hvorfor opprette to tråder, om det samme?

[Master]

Må si meg enig Iah.

Endret 16. april 2010 av Master

[siebaeo]

Jeg hadde nok sett det som fryktelig negativt og avsluttet før det ble for store følelser.. hvis det hadde vært mulig. Men så ser du kanskje på signaturen min at jeg ønsker meg barn.. Jeg vil gjerne ha barn med den jeg elsker. Adopsjon kunne vært et alternativ, men da hvos det var naturlige grunner til at man ikke kunne bli gravid.

Jeg ville latt vær... Som du sier, dette er noe du tror nå, men du er ikke sikker på at du vil tenke sånn resten av livet. Du er bare 25.. Og det finnes andre måter å beskytte seg på i mellomtiden.

Men, seff! Respekter deg for at du velger det uansett! Det er ditt liv og din ********

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 25, uten barn men med ønske om det i fremtiden. Jeg hadde aldri inngått et forhold til deg.

[Gjest lars]

Er du samme person som i det andre innlegget TS?

Hvorfor opprette to tråder, om det samme?

Det er ikke to tråder om det samme. I den ene spør jeg om hvor jeg får gjort det og sånt, her spør jeg om hva jenter vil synes om det.

Hvis det er slik at 90% av jentene vil synes det er negtivt, er det vel like greit å la være, og heller satse på at dongene holder.....

Og håpe på at p-piller for menn kommer snarlig..... Men det har jeg ikke særlig trua på.....

Takk for alle svar så langt!

[Asteria]

Jeg synes dette høres ut som en utrolig dum idè.. Jeg ville nok aldri villet ha et forhold til deg jeg heller.. Og det med at om 10 år kan omgjøre det hele har jeg ingen tro på..

Ja, sats heller på p-piller for menn.

[Gjesten]

Jeg ville aldri innledet et forhold til en mann hvor ikke muligheten for barn fantes, i alle fall ikke hvis han hadde gjort det med vilje. Noe av det vakreste i verden er å sette en barn til verden med den man elsker.

Og det med reverseringen ville jeg ikke satset på.

[Gjest Annemette]

Jeg hadde ikke ville blitt sammen med deg ihvertfall. Barn er viktig for meg. Sorry

[^^Belle^^]

Men jeg forstår ikke helt hvorfor du vil gjøre dette. Du sier jo selv at du kanskje vil ha barn en gang i fremtiden, men at du ikke er klar enda. Jeg synes det er en veldig stor ting å gamble på altså, at reverseringsteknologien har blitt perfekt innen 10 år.

For å svare på spørsmålet ditt: jeg hadde kunnet ha blitt sammen med deg dersom selve ønsket om barn var der. Jeg vil ha barn, men metoden er jeg ikke så nøye på dersom min drømmemann tilfeldigvis ikke kunne ha fått barn på den naturlige måten.

[Gjest Anjelika]

Jeg er 26 år og hadde ikke hatt noen problemer med det.

Har ikke spesielt lyst på barn, og om lysten skulle komme så ser jeg for meg at adopsjon hadde vært et bra alternativ. Jeg kjenner heller ikke behovet for å føre genene videre, og føler også at jeg ikke bør sette et eget barn til denne overbefolkede verden.

Man vet jo aldri om ting endrer seg i fremtiden, men jeg er såpass sikker at det ikke ville hindret meg.

Jeg tror dog at de fleste vil tenke seg godt om hvis de ser på deg som en potensiell "resten av livet"-mann, mange vet de vil ha barn og selv for de som ikke vet det er nok litt ekketl å skulle ta valget NÅ om at man ikke vil ha et barn i fremtiden.

For et kortvarig forhold blir du derimot perfekt, hendig å slippe prevensjon. Så kanskje du bør passe deg litt for damer som synes det er helt topp at du er sterilisert, hehe

[Raven Emerald]

Det er da mulig å reversere sterilisering, er det ikke det, da? Alt etter teknikk, så klart, og så spiller vel tidsforløpet inn, også. Men mener så absolutt å ha hørt at sterilisering er mulig å reversere.

[Kråkesaks]

Steriliseringen i seg selv hadde ikke plaget meg, men heller at du planlegger å reversere den.

[Gjest yojo]

Jeg er sammen med en sterilisert mann, dette bestemte han seg for etter vi hadde vært sammen ca 1 år. Jeg har valgt å fortsette forholdet, selvom jeg vet at han ikke kan gi meg barn. Jeg har et barn fra tidligere, men hadde jeg ikke hatt det, måtte jeg nok avsluttet forholdet.

Jeg er ikke spesiellt "glad" i barn (ikke misforstå), så jeg er glad at jeg har denne mannen, som ikke maser på meg om at vi skal ha sammen.

[Gjest MikeWaters]

Det er da mulig å reversere sterilisering, er det ikke det, da? Alt etter teknikk, så klart, og så spiller vel tidsforløpet inn, også. Men mener så absolutt å ha hørt at sterilisering er mulig å reversere.

50% sjanse for å bli "bra" igjen, lange ventetider for operasjon. Alternativt kan det gjøres privat, men da koster det flesk.

Mao ingen lur ting å gjøre hvis man ikke er sikker, ville aldri anbefallt noen soom ikke har barn om å sterilisere seg, ting forandrer seg fort i en ung manns liv.

[Gjest Gjest_Michelet]

Jeg ønsker barn, så ville ikke gått inn i et forhold med deg...

Hva med å være veldig flink med kondombruk/evt. leve i sølibat ?

[Gjest lars]

Tusen takk for alle innspill. Sånn som jeg ser det, har jeg mange gode LOGISKE grunner til å ikke få unger, som også vil være relevante på et seinere tidspunkt i livet.

Slik som jeg ser det, er det følgende fordeler med å være barnløs:

-Man er mye friere, og kan flytte rundt, få seg ny jobb, reise rundt omkring uten å måtte ta hensyn til barnet/barna

-Man slipper sinnsykt mye ansvar og bekymringer

-Man sparer som sagt miljøet

-Man har mye mer penger til eget forbruk

-Man slipper mye stress dersom det blir slutt på forholdet

-Jenta sitter ikke med all kontrollen ang graviditet. I et forhold vil jeg være nødt til å bruke kondom dersom jeg skal være helt sikker på at dama ikke blir gravid.

-Jeg er en ganske utålmodig person. Jeg trenger forandringer i ny og ne, og jeg blir lett skikkelig lei og umotivert dersom jeg blir gående i det samme miljøet dag ut og dag inn i flere år. En unge er et ansvar som i stor grad vil hemme mine muligheter til å gjøre noe annet i sikkert 20 år fram i tid.

Jeg har tenkt på dette lenge, men grunnen til at jeg har tenkt mer på det nå i det siste er at jeg for noen mnd siden opplevde at kondomet sprakk med ei jente jeg holdt på med. Hun ville ikke ta abort av religiøse årsaker, og det gikk litt vel lang tid før hun fikk tatt angrepillen (som hun heller ikke var særlig keen på å ta).

De neste ukene var et mareritt, og jeg var sinnsykt nervøs, og tenkte på alle drømmene mine som ikke kom til å gå i oppfyllelse, hva slags jobb jeg kunne få meg for å forsørge hele familien den første tiden, om barnet kom til å være friskt, osv osv.

Jeg har også hørt om jenter som har prøvd å tviholde på typen ved å bli gravid. Siden jeg skal flytte til Mexico for en stund, er sjansen stor for at jeg får meg ei mexicansk dame, og sjansen for at hun vil holde på meg for alt det er verdt er absolutt tilstede....

Den eneste grunnen til å få unge, er jo det at jeg en dag forandrer mening om det. Men vil virkelig den trangen kunne bli så kraftig at jeg vil angre meg veldig??

[Gjest henne]

jeg hadde ikke innledet et forhold overhodet til en sterilisert mann, selv ikke da jeg var 20 og ikke ønsket barn før om tidligst 10 år.

jeg kan ikke risikere å utvikle seriøse følelser for noen som utelukker barn, sterilisering eller ikke.

jeg hadde heller ikke hatt sex uten prevensjon med en sterilisert mann da dette ikke unngår annet enn graviditet.

du sier det er krise å få barn, men er det ikke også krise å få hiv eller andre seksuelt oevrførbare sykdommer?

selv om det kommer en p-pille for menn må man uansett ha annen prevensjon for sex utenfor forhold.

jeg tror ikke man skal ta noen store avgjørelser overhodet som 25 når man kan la være, ei heller sterilisering.

kanksje spesielt det faktisk, fordi jeg vet om så mange menn som har endret synspunkt når de omsider har truffet noen de faktisk vil ha barn med og/eller endrer mening med alderen.

jeg er nå snart 30 år, og har da klart å unngå graviditet med normale prevensjonsmetoder.

de jeg kjenner som har blitt gravide har ikke brukt prevensjon, og/eller surret VELDIG med det.

hva med heller fortelle den utvalgte at du ikke ønsker barn? er ikke det godt nok? er hun enig i det, så bruker dere dobbel prevensjon(hun og du), så kan dere heller ta en endelig avgjørelse når dere faktisk aldersmessig må bestemme dere.

[I Grosny]

Liker du unger?

Hvis du liker unger, så er muligheten for at du vil ha unger når du blir 30-40 år til stede.

Mange menn har ingen ønsker om å få barn før den dagen det blir født, og da blir det plutselig store saker.

Slik var det med meg, og jeg er glad for mine to barn.

Det med å spare miljøet er en holdning som fort kan gå ut på dato. Mitt politiske syn når jeg var 25 og 37 var ganske forandret.

Din økonomiske forsørgerevne kan endre seg når du blir 37.