Hva skjer med venninnen min?(Advarsel!Langt innlegg)

[Rachelma]

Lang historie,skal prøve å gjøre den kortere.

10 år siden møttes vi,jeg å venninna mi.

Ble etterhvert bestevenner,jobbet sammen en stund.

delte det meste,jeg fikk meg type og ny jobb,

ble uvenner pga en uenighet ang jobb...(uvesentlig)

Etter noen måneder ble vi venner igjen,men på den tiden hadde hun funnet en ny veninne,noe jeg ikke hadde noe imot siden jeg likte denne nye veninnen jeg også,

ble gode venner alle tre.

Så flytta hun til en annen kant av landet for og jobbe med noe hun intresserte seg for.

Fikk seg ikke en omgangskrets og var ikke sosial(litt via jobben da) den jobben gikk ikke etter 1,5år,begynte i ny jobb på daglivarebutikken,

vi hadde litt kontakt,mest jeg som skrev å spurte å lurte på om hvordan det sto til..

traffes å hadde det kjempehyggelig hver gang hun kom hjem på besøk..Så begynte intressen henne for meg å dabba av,

sjeldne meldinger og realtivt korte svar å få når jeg skrev..

hun skyldte på mye jobbing,noe jeg vet hun også gjorde men syns allikevel hun kunne ta seg tid av og til å sende meg en sms eller en mail eller noe..

Så fridde kjæresten min til meg og jeg ble forlovet.jublet til hennes men hun jublet ikke så mye tilbake så jeg hadde håpet på..

Synes interessen hennes for meg dabbet ganske mye av og det begynte å irritere meg,tok lite kontakt når hun var hjemme,sa hun hadde mange å besøke å kunne ikke komme til meg titt og ofte..

Syns detta var rart men siden hun ikke sa noe så tok jeg det for det det var..

Så besluttet vi å skulle stifte familie og jeg annonserte til henne i gledesrus at jeg var slutta med ppillen..da fikk jeg til svar; Jaha så fint..

Ingen positiv reaksjon,ingenting..det tok kaka så jeg beluttet å ikke skrive til henne mer før hun sendte den første meldingen til meg,

og ikke bare svare på dem jeg sendte til henne..

Skjedde ingenting,tiden gikk,jeg tok dette som et tegn på at det var dette hun ville så jeg trasset enda mer å holdt meg til å ikke kontakte henne..slettet henne fra facebook etterhvert også i trass..

Det gikk da nesten 7 måneder,og på disse 7månedene ; ble jeg gravid,feiret jul(hun var hjemme den julen)mistet barnet og giftet meg) hørte ingenting fra henne..

Før her om dagen,da fikk jeg en sms; Im coming home

For det første fikk jeg bakoversveis da jeg så hvem sms var fra,så ble jeg forvirret over innholdet...så jeg svarte;Jaha så fint..

Så lurte hun på om jeg ikkje ble glad? tja sa jeg,hadde ingen formening om det egentlig siden jeg regnet vennskapet som over etter 7måneders stillhet..

ja hun hadde jobbet å flyttet sa hun...å det var da grunnen til 7måneders stillhet,ingenting annet..

Da skrev jeg henne en lang mail der jeg forklarte henne mine synspunkt og tanker om alt sammen,

hvor såret jeg var og lite verdt jeg følte meg i hennes øyne,og hva jeg hadde gjennomgådd siden sist og skulle heller gjerne hadd en sms da å ikke nå,men det kunne jo ikke hun vite da hva som hadde skjedd(trodde jeg)

osv og lurte på hvorfor hun ikkje verdiget meg en melding på bryllupsdagen engang??

fikk en liten mail i svar om at hun hadde jobbet såå mye at derfor ble det slik,

og dessuten så hadde ikke interessen dabbet av slik jeg påsto ang de smsene..og at hun visste om både at jeg ble gravid og at jeg mistet..Å enda da skrev hun ikke eller ringte??????

Dagen etter fikk jeg en sms der hun sa at hun ikke fikk skrevet ferdig mailen og at hun skulle sende meg en til så snart hun fikk tid..

Det virker ikke som om hun forstår hva hun har forårsaket i forholdet vårt..

Hvordan skal jeg forholde meg til henne nå?hva skal jeg si?

Jeg for min del tror vi er vokst fra hverandre som venner og i livet(hun er året gamlere enn meg eier to hunder og en bil,ingen utdanning,ingen mann,ingen fremtidsmål,ingen hus og snart ingen jobb,jeg har alt det der utenom hund)Er hun sjalu på meg,er det derfor hun oppfører seg slik eller??er så forvirret..noe må det jo være ??

Noen synspunkter?

Endret 16. april 2010 av Rachelma

[*melis*]

Tja, det kan jo kanskje virke litt som hun er sjalu ja. Jeg synes i alle fall ikke dette er noen god oppførsel fra en god venn. Det kan jo være at hun er sjalu og har hatt problemer med å ha kontakt med deg pga at du minner henne på alt hun ikke har men gjerne skulle hatt, eller så er hun rett og slett bare en dårlig venn. En annen mulighet er at hun føler at dere rett og slett har vokst fra hverandre og ikke har så mye til felles lenger, og derfor egentlig hadde bestemt seg for å "kutte deg ut". Men det forklarer jo ikke hvorfor hun ikke en gang kunne sende en melding på bryllupsdagen eller hvorfor hun plutselig tar kontakt igjen.

[Rachelma]

Ja får ikke alt til å gå opp i dette her..er spent på del 2 mailen hun skulle sende meg..til når er det bare forvirrende,som om hun slo av brytern i september og slo den på igjen nå i april..

[Gjest Gjest]

Jeg for min del tror vi er vokst fra hverandre som venner og i livet(hun er året gamlere enn meg eier to hunder og en bil,ingen utdanning,ingen mann,ingen fremtidsmål,ingen hus og snart ingen jobb,jeg har alt det der utenom hund)Er hun sjalu på meg,er det derfor hun oppfører seg slik eller??er så forvirret..noe må det jo være ??

Jeg tror du har mye rett i dette. For meg kan det virke som om det har vært en periode der hun har trengt en liten "pause" fra deg. Uvisst av hvilken grunn, men det kan jo være sjalusi på ditt liv, eller at du og ditt liv rett og slett har vært litt uinteressant/kjedelig for henne, siden dere har vokst i hver sin retning, kanskje. Uansett virker det nå som om hun har kommet til å angre på dette, og vil at alt skal komme tilbake til normalt igjen, helst uten en stor oppvask og forklaring på hva som har skjedd. Hun vil nok bare starte på igjen, og har ingen god forklaring på hvorfor det ble som det ble.

Du virker som den som prøvde mest å holde kontakten en periode, men i en annen periode var dere vel like sta begge to. Som kjent må det alltid til at minst en av dere tar initiativet for å komme på et bedre spor, og i dette tilfellet var det henne. Jeg vil derfor si at dere er "skuls" nå, og dersom det er det du ønsker, bør dere herfra bare droppe gammel gruff, diskusjoner og forklaringer, og bare starte på nytt med blanke ark. Skulle det samme skje igjen, så er det jo så klart bare til å droppe henne. Og skulle du absolutt ikke ønske å ha kontakt med henne nå, så får du jo bare svare noe kort på det hun skriver, og ikke ta noe mer initiativ.

[Gjest Syrin_Ulven]

Hadde droppa ho glatt, og hadde gjerne slengt i trynet hennes grunnen(e) om ho lurte på den.

[Gjest AnonymBruker]

Dropp henne! Hun er ingen venn!

Dropp hene dropp henne dropp henne! Ikke gjennoppta kontakten. Hun vil bare fordi det passer henne akkurat nå, når det ikke passer, kommer hun til å dumpe deg igjen. Jeg hadde selv en sånn "venninne" i flere år, som plutselig, en vakker dag omtrent, snudde meg ryggen. Jeg var veldig såret fordi jeg trodde vi hadde et ekte vennskap sammen, men nei altså..Ikke kan jeg si at vi "vokste fra hverandre heller": hadde veldig lik livsstiusjaon, veldig like interesser, var på samme nivå statusmessig (samme type posisjon,inntekt, prestisje-kommer ikke på noe grunnlag for sjalusi egentlig)...Det verste var at hun ringte meg hver dag omtrent, jeg også selvfølgelig, for å utlevere sjelen sin omtrent. Jeg hadde ikke gjort det til noe som jeg ikke anså for å være en ekte venn, men noen har vel bare munndiare..

[onyx]

Og kanskje det ikke handler om sjalusi, men om at man er på forskjellige steder i livet, med forskjellige ønsker og drømmer? Det er ikke alle som drømer om mann, barn, bikkje og villa...

Dessuten, forvente jubel og gratulasjoner for å ha sluttet med p-piller? Hva i alle dager, når ble det en ting som er viktig for andre?

[Halkatla]

Dette er grunnen til at guttevenner funker bedre... :gjeiper:

[onyx]

Dette er grunnen til at guttevenner funker bedre... :gjeiper:

Ikke hvis du ser på vennene dine som cheerleadere... Jeg kan ikke forestille meg at gutter ville juble vilt over at kompisen har sluttet på p-piller. Man er vel mer tilbøyelig å få "jaha, så fint" som svar, og det var jo ikke bra nok for TS.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ville vært bekymret for at hun var deprimert. Det høres ikke ut som at hun har hatt det godt. I en depresjon er det dessverre ikke lett å føle glede for andre, uansett hvor mye en vil. Man tenker bare på seg selv, og føler at en selv aldri vil bli lykkelig igjen. Jeg ville spurt henne direkte. Også ville jeg ringt henne istedenfor. Da får du ihvertfall svar med en gang. Lykke til:)

[Timar]

Jeg tror ikke nødvendigvis at hun er en dårlig venninne, men at hun har hatt en tung tid. Flyttet til en ny kant av landet og slitt med det sosiale, DET hadde tæret voldsomt på meg, og i tillegg så skar det seg også med jobben! Skjønner faktisk at hun ikke greier å juble over dine forlovelser og p-pille-slutt da, altså.. Hun var antagelig veldig langt unna den situasjonen selv, i tillegg til generelt å ikke ha det så bra..

Nå kommer hun hjem, ser lyst på livet igjen og vil gjenoppta vennskapet. Syns du skal hoppe på toget, jeg! Ihvertfall gi det et forsøk, kanskje får du tilbake bestevenninna di!

Er ikke unormalt at man glir fra hverandre i perioder, både pga avstand eller fordi man er i forskjellig livsfase.

Hvordan har forresten du backet opp din venninne når hun har slitt på sin kant av landet?

Men for all del, gå inn i et evnt nytt vennskap med åpne øyne, kanskje har hun forandret seg, og da er kanskje ikke vennskapet så mye å spare på..

[Gjest AnonymBruker]

Dessuten, forvente jubel og gratulasjoner for å ha sluttet med p-piller? Hva i alle dager, når ble det en ting som er viktig for andre?

Enig, det er noe av det tåpeligste jeg har hørt.

[Gjest jomfrua]

Og kanskje det ikke handler om sjalusi, men om at man er på forskjellige steder i livet, med forskjellige ønsker og drømmer? Det er ikke alle som drømer om mann, barn, bikkje og villa...

Dessuten, forvente jubel og gratulasjoner for å ha sluttet med p-piller? Hva i alle dager, når ble det en ting som er viktig for andre?

Stiller meg bak dette innlegget.

Samtidig vil jeg si at livet er ikke svart/hvitt. Det burde ikke være snakk om å kutte henne ut kontra bestevenninne. Så mitt råd er å ikke legge så mye i det - ikke rør opp med masse tolkninger i hytt og pine. Forhold deg til henne som en venninne. Hun er ett selvstendig individ. Du er ett selvstendig individ. Dere er på forskjellige ståsted i livet. Hygg dere sammen når dere er sammen - ikke sett dere opp mot hverandre. Dere kan fint klare å ha ett vennskap på den måten.

Dette vil du sikkert oppleve flere ganger i livet - og det er ikke snakk om å være eller ikke være. Kos deg og ikke skap komplikasjoner.

Du kan ikke føle deg såret for at hun har ett annet liv enn deg.

[Gjest AnonymBruker]

Og kanskje det ikke handler om sjalusi, men om at man er på forskjellige steder i livet, med forskjellige ønsker og drømmer? Det er ikke alle som drømer om mann, barn, bikkje og villa...

Dessuten, forvente jubel og gratulasjoner for å ha sluttet med p-piller? Hva i alle dager, når ble det en ting som er viktig for andre?

Veldig enig i dette. Å forvente gratulasjon for å ha sluttet med p-pillen høres utrolig selvopptatt ut. Likeledes det å slette henne fra facebook og bruke så mye krefter på å være såret over at hun ikke gratulerte. Tviler sterkt på at dette handler om sjalusi, tror mer det handler om det å ha forskjellige prioriteringer i livet, så tror ikke du skal sitte på din høye hest

[Gjest AnonymBruker]

Og kanskje det ikke handler om sjalusi, men om at man er på forskjellige steder i livet, med forskjellige ønsker og drømmer? Det er ikke alle som drømer om mann, barn, bikkje og villa...

Dessuten, forvente jubel og gratulasjoner for å ha sluttet med p-piller? Hva i alle dager, når ble det en ting som er viktig for andre?

Veldig enig i dette. Å forvente gratulasjon for å ha sluttet med p-pillen høres utrolig selvopptatt ut. Likeledes det å slette henne fra facebook og bruke så mye krefter på å være såret over at hun ikke gratulerte. Tviler sterkt på at dette handler om sjalusi, tror mer det handler om det å ha forskjellige prioriteringer i livet, så tror ikke du skal sitte på din høye hest

[Gjest AnonymBruker]

Uansett hvor mye den "venninna" hadde slitt så syns eg det er jævlig dårlig gjort i ikkje gratulere på bryllupsdagen (tar 30 sekunder å skrive ein sms), eller å sende ein kondolanse melding når ho er klar over at ts hadde mistet barnet som var på vei.

Hadde kutta ho, gidder ikkje slike folk som tror de kan sette andre på "vent" fordi det passer best for dem. Det valget tok de sjøl, ingen hindra de i å komme heim igjen om det ikkje gikk så bra.

[søstertusenfryd]

Skjønner du er lei deg for dette.Men for å være ærlig sså virker du litt selvfokusert..ja, du har sendt mail og meldinger,men få og uinriserte svar.Hva har du hatt fokuset på i disse mailene/smsene?

Kanskje det har vært vondt for henne å forholde seg til ditt nye liv.sjalusi høres veldig negativt ut,men om det smerter henne at du har fått et nytt liv,har det kanskje vært helt nødvendig for henne med en pause. Har du prøvd å sette deg inn i hvordan hun har det? satt dine oppmerksomhets behov til side og virkelig bry deg oppriktig om henne?

Hun har tatt kontakt med deg igjen nå,ta det som et kompliment ta henne inn i livet ditt igjen uten bebreidelser.Gi dette vennskapet,den sjanser som det fortjener.Dette kan styrke hele forholdet.

Lykke til.

[Gjest jomfrua]

Uansett hvor mye den "venninna" hadde slitt så syns eg det er jævlig dårlig gjort i ikkje gratulere på bryllupsdagen (tar 30 sekunder å skrive ein sms), eller å sende ein kondolanse melding når ho er klar over at ts hadde mistet barnet som var på vei.

Hadde kutta ho, gidder ikkje slike folk som tror de kan sette andre på "vent" fordi det passer best for dem. Det valget tok de sjøl, ingen hindra de i å komme heim igjen om det ikkje gikk så bra.

*humrer*

Hadde vært morsomt å prate med deg når du får noen år på baken om hva du sier om denne setningen og ditt forhold til dine medmennnesker

[Gjest vest]

Jeg vil anbefale deg å bruke mobilen til å ringe og SNAKKE med henne, ikke bare ha kontakt via sms. Meldinger kan desverre misforstås, uansett hvor godt man kjenner hverandre. Det aller beste er jo å snakke med henne face to face, noe du får anledning til når hun flytter tilbake igjen. Da vil dere nok finne ut av om dette vennskapet er verdt å bygge videre på eller ikke.

[Gjest Gjest]

Men når du ikke hadde invitert henne i bryllupet, er det kanskje ikke så naturlig at hun gratulerer deg med bryllupsdagen...?

Er enig i at hun har oppført seg rart, ved å ikke holde kontakten. Du kan jo bare si til henne at du synes dette blir veldig rart og at du ikke føler for å ha et personlig vennskap etter dette.