"Er du lei deg for noe?" "Nei..." (les:

[Gjest Bare meg?]

Er det bare meg som har vanskelig for å innrømme det for kjæresten om jeg er sur/lei meg/sliten?

Tror det har noe med at han da alltid spør: "Hvorfor det?" hvis jeg svarer ja, og som regel vet jeg ikke hva jeg skal svare da. Jeg vet grunnen, men vil ikke fortelle.

Barnslig. Ja.

Flere som meg?

[elinia]

Tror det er ganske vanlig med det her; ikke bare ovenfor kjæresten, men også venner. Man svarer jo ikke alltid ærlig på spørsmål om alt er bra eller ikke uansett hvem som spør.

Jeg er ærlig ovenfor kjæresten min; sier "nei" hvis jeg ikke har det bra og bare lar ham være ekstra god med meg til alt er bra. Som regel så vet han jo at ting ikke er bra uten å spørre. Vi kjenner hverandre ut og inn

[Gjest Donna]

Det kan være vanskelig å svare ja på det ja .....uansett hvem som spørr ...for ikke alltid så vet man helt hvorfor ...eller ikke sikkert man vil si det .....eller man orker ikke masse mas etter man har svart - så benekter man det istedenfor ....

[Gjest GreenSky]

å ja, jeg fant ut at det var best å la x'en være i fred hvis jeg spurte om han var sur eller lei seg for noe. Var han i det humøret ville han helst være i fred, og ble enda surere hvis noen "maste".

[Gjest Madley]

Jeg synes ofte det er vanskelig å sette ord på hvorfor jeg er lei meg. Men da er jeg som regel bare sliten og ikke lei for noe.

Dersom det faktisk er noe galt, vil jeg bare være i fred til jeg kommer over det..hehe

[Eshe]

Jeg synes ikke det er noe vanskelig å fortelle hvordan jeg har det.

Hvordan orker dere å være sammen med mennesker (både kjærester og venner), som dere ikke kan innrømme at dere ikke alltid er glade til?

Har jeg det bra, smiler jeg og sier "ja", er jeg i dårlig humør - så sier jeg nettopp det.

Hvis de ikke ønsker å høre sannheten, så får de heller unngå å spørre.

:smile:

[Gjest Madam Felle]

Jeg sier sannheten, og min kjære har lært seg at det ikke alltid er noe svar på det, og alr meg være i fred Er jeg sur sier jeg at i dag har jeg en dårlig dag, bare la meg være i fred, og det gjør han

Men til andre varierer det, er ikke alle jeg gidder gi et svar til

[Eshe]

Ja - det er også en ting:

"jeg vet ikke" er et helt OK svar på "hvordan har du det?"!

[la Flaca]

Jeg blir litt nyskjerring på hvor LENGE dere har vært kjærester!??

I begynnelsen av forholdet er det gjerne sånn at man ikke vil belemre sin kjære med en svart dag. Begge er litt usikre, og kan bli utilpass dersom den ene sier at alt ikke er 'på topp' den dagen.

Men etterhvert er det en velsignelse å få lov til å være fullstendig åpen, syns jeg. Komme med surleppa og si at "*sukk* nå er jeg lei meg* ", og få lov til å trøste seg litt på skulderen. Uansett om det ikke ligger noe mer bak enn en at man gikk glipp av siste episode av Ungkaren, eller noe langt alvorligere. Selvfølgelig må man tåle et spørsmål eller to. Men det er verdt det

På samme måte er vi begge kjapp til å spørre den andre om han/ jeg er lei seg-sint-oppgitt 'you name it', uten at det tas så alvorlig eller oppfattes som masing. Det er en måte å vise at man bryr seg på, og veldig kooooos...

Føl deg frem, så finner du nok ut av hva du er mest komfortabel med

[Edie]

Til bekjente og perifer familie sier jeg , ja har det bare bra. Uansett hvordan jeg egntlig har det. Venner og spesielt sambo får alltid et ærlig svar. Han finner ut av det, skjønner alltid uansett om det er noe galt allikevel.

[Gjest Zalomine]

Til venner og familie svarer jeg nok "jada, vi har det bare bra, sånn mer eller mindre uten å tenke over det", men ovenfor min samboer er jeg 100% ærlig.

Rett og slett... han skjønner det om noe plager meg. Joda, jeg svarer kanskje "neida, det er ingen ting", men han skjønner det på stemma. På stillheten. Eller på tårene. På de små tinga som gjør at han selvsagt SER inni meg, og vet at det er noe. Slike dager trenger jeg ham jo, så det ville bare være dumt om han ikke skulle få vite at jeg var lei meg.

[Gjest snøfnugg]

Det er ofte dine nærmeste som kjenner deg best og da er det sånn at du lar det dårlige humøret gå utover de av og til.Forøvrig sier jeg rett ut at jeg er rååååå lei livet,jobben etc. ,men passer på og si at jeg ikke er lei av kjæresten min.Det er litt slemt å si sånt.